Logg

Vi er kommet hjem til Grekerbua etter en flott seiltur i dette fantastiske Ioniske hav.

Her er reiseruta vår:

Startet søndag 8. mai fra Parga – Lefkada

9. mai Lefkada – Abelike Meganisi (Meganisi er en øy)

10. mai Abelike – Fiscardo, nordspissen av Kefalonia

11. mai Fiscardo – Agia Efimia, Kefalonia

12. mai – 13. mai Agia Efimia – Vathy på øya Ithaca øst for Kefalonia

14. mai Vathy – Kioni, Ithaca

15. mai Kioni – Sivota på øya Lefkada

16. mai Sivota – Spartochori på øya Meganisi

17. mai Spartochori – Lefkada – Preveza (fastlandet)

18. mai Preveza – Parga

Søndag 8. mai plukket vi opp gjestene våre, Ann-Mari og Arild, i Lefkas. De var forbausende kvikke og raske etter en lang reise med fly til Athen og busstur på 5 – 6 timer til Lefkas.
Neste dag kastet vi loss og startet seilasen sørøver uten en helt planlagt reiserute. Alt avhenger av vær og vind på slike turer og stort sett er alltid vinden midt i mot! Noe seiling ble det og ganske friskt også, men vi hadde sjøvandte, uredde folk med oss.

Perlene ligger på rekke og rad i dette havområdet, vi rekker ikke alle i en omgang, noe må vi ha til gode til en annen seilas. Kioni på øya Ithaca var utrolig sjarmerende, lite sted med noen få restauranter. Traff på en engelskmann som hadde feriert på denne øya de siste 16 årene. På Vathy kom vi i snakk med en mann fra Dover som hadde bygd seg hus på øya og hadde en spennende historie å fortelle. Da vi lå i havn i Efimia Kefalonia, seilte Snowbird inn i samme havn og vi fikk to hyggelig dager sammen med Johanne og Asbjørn.
Livet på seiltur er behagelig. Starter dagen med et bad, sjøtemperatur på ca 18 – 20 grader, deretter lang frokost på dekk. Klokken 1400 er det «to-øl» og lunsj. På ettermiddagen legger vi oss på svai eller til kai og da er det ouzo-time kl 1800 med Back Gammon spill og strikking. Lystig stemning og mye morro – vinnerinstinktet er sterkt! Arild kan ikke reise hjem i morgen for Hans leder spillet med 6 – 4 og jeg leder over Arild med 3 – 1. Men Arild tar alle tap med et stort smil, det hadde vært verre om Hans hadde tapt! 17. mai ble feiret om bord i Snowbird sammen med Johanne og Asbjørn i Lefkas , gjestene våre hadde 17. mai sløyfe på brystet og norske flagg på bordet. Veldig hyggelig!

Eneste problemet på turen var doen som gikk tett og dette var min skyld. Jeg hadde kastet en våtserviett i doen som tettet utløpet på dotanken. Da Arild pirket den løs, kom hele morroa ut – har lovet at jeg aldri mer skal kaste dette i do …

Nå er vi tilbake i Parga og har sovet på fast grunn. Siden vi dro, har mange restauranter åpnet for sesongen. Sakis på hjørnet var stappende fullt da vi kom for å spise i går og vi måtte få venteouzo mens vi ventet på bord. Så da er alt i rute til sommerlivet. I morgen drar Ann-Mari og Arild hjem, de drar med fly fra Korfu. Heldigvis blir vi ikke ensomme så lenge, mandag kommer Vidar og Heidi og det gleder vi oss til.
Abelike, Meganisi
Vathy, Ithaca
Johanne lukter på blomstene, Agia Efimia
En glad gjeng på tur, 3 spreke som gikk i et par timer og de 3 andre ruslet tilbake etter en passe lang tur …
Kioni, Ithaca !- kjempefin øy
Spartocori på øya Meganisi. Vi gikk på toppen av øya hvor landsbyen lå. Flott utsikt. Havna heter Spingilia.
Frokost 17.mai, har pynta seg i anledning nasjonaldagen.
17. mai feiring ombord i katamaranen Snowbird hos Johanne og Asbjørn.

Litt trekkspillmusikk på nasjonaldagen, her spilles Siggerudvalsen!

Da var det vel på tide med litt påfyll av greker-nytt. Det skjer ikke all verden i Parga i disse dager, turistene har ikke kommet, men det er tydelig at det er like før. Det males og ryddes, trestammene kalkes hvite og det pyntes med blomster i krukker. Det blir så fint. I helgen har det vært påskefeiring og vi får rødmalte egg og kaker fra greske venner. Joda, det er godt å være her på denne tiden også, det er liksom stille før stormen.

Jeg har puslet med litt maling rundt omkring i huset og Hans blir aldri ferdig med «noe greier som må gjøres» i båten. Han har flyttet batterier og det var visstnok ingen enkel jobb og jeg har sydd nye trekk til putene i båten. Vi har vært i Ionannina og bestilt nytt kjøkken fra Ikea, det er lang bestillingstid. I helgen har vi hatt vår første båttur. Vi dro først til Lefkas og møtte Sigbjørn, Asbjørn og Johanne. Hadde en hyggelig dag og kveld sammen.
Dagen etter dro vi til Nidri for å feire Anne Gretes 70 års dag. Stor feiring med 30 gjester fra ulike land, slik som det blir i seilermiljøet. Samtidig var det gresk påskefeiring, så dette har vært en særdeles sosial helg. Presten i Parga har forresten messet hele uka, høytalerne er plassert på kirkeveggen og det ljomer over hele Parga, egentlig veldig stemningsfullt.

På vei hjem fra dette treffet, stoppet vi i vår yndlingsbukt Two Rock Bay og her fikk jeg årets første bad. Litt kaldt, Hans var så vidt ut i, men jeg svømte 2 runder rundt båten og da var vannet nesten lunka …. Deilig at badesesongen har startet. Men jammen var det godt vi kom oss hjem i går, for nå fosser vannet i gatene her og det tordner og lyner. Håper det gjør seg ferdig med dette været nå, for på søndag kommer våre første sommergjester. Vi seiler til Preveza og plukker opp Ann Mari og Arild og da går ferden sørover i et par uker. Gleder oss!
I dag får vi besøk av våre greske venner Evangelos og Kathy, de bor egentlig i Ioannina, men har flyttet til Parga for å bo her i sommer, da får vi se hverandre masse. Evangelos var Hans sin lagermann da vi bodde i Hellas.

Ha en fin uke og Kristi Himmelfart!
Rødmalte påskeegg og søte kaker med melis som vi har fått fra naboene.

Påskefeiring i Lefkas. Kommunen spanderte kermamikkpotter, alle forsynte seg og knuste de på bakken. Merkelige skikker!

Båten til Arvid og Anne Grete var pyntet til fest!
Arvid og Anne Grete, jubilanten er Anne Grete.
Stopp i Lefkas. Seilervennene våre Sigbjørn, Asbjørn og Johanne.
Massevis av påskepynt i butikkene …..
…. og korn og nøtter, nam, nam!

Da har Parga-livet startet i 2016. Turen fra Norge til Hellas i gamle Nissan-bilen gikk over all forventning. Startet med Kiel-ferja, som alltid er en avslappende opplevelse med show og god utsikt i baren på toppen. Hans traff en gammel kollega og jeg fikk en prat med herr og fru Sundsby som er foreldrene til Pål’s kamerat, Jan Erik, som var her i Grekerbua sist sommer. Hyggelig!
Vi feide sydover på Tysklands autostrader, som jeg for øvrig er svært lite glad i, det eneste du ser er en lang rekke med trailere i høyre kjørefelt. Overnattet på et kjempekoselig lite sted som het Radeburg like før grensen til den tjekkiske Republikk. Hotel Deutsches Haus kan anbefales. Spiste Eisbein mit sauerkraut i uterestauranten. Hotellet var fylt opp med masse små rare ting, både i vinduspostene og rundt om kring.

Neste dag passerte vi grensen til den tjekkiske Republikk og like over grensen skulle vi betale en vignett (veiavgift) på 15 euro. Men det var da jeg med min smålighet sa at vi gidder ikke å betale for det var ikke kontroll i fjor da vi kjørte her. Uff, men vi ble stoppet av politiet og måtte betale 40 euro i bot, ble litt laber stemning i bilen etter det. Passerte Slovakia på et par timer og litt sure la vi oss inn på et simpelt billig motell i Ungarn. Neste dag kjørte vi gjennom hele Ungarn og passerte grensen til Serbia. Samvittighetsfullt kjøpte vi vignett, men ble det kontroll, neida …. Serbia overrasket meg positivt denne gangen.
Det er tydelig vi har reist en måned senere enn i fjor, for nå var jordene grønne og frodige. Tok tidlig kveld og svingte av til en liten landsby like utenfor Beograd. Tok inn på et tilfeldig hotell og her er grunnen til at jeg har forandret mening når det gjelder Serbia. Vi møtte verdens hyggeligste vertsskap på et ærverdig gammelt hotell med lange tradisjoner. Vi ble vist rundt i vinkjelleren og en kjeller full av skinker som hang i taket, ribber, pølser og massevis av tradisjonell mat. Vi kjøpte en likør som skulle virke som medisin mot struma og halsinfeksjon. Dessuten spiste vi det beste lammekjøttet jeg noensinne har smakt, helt mørt og vi ble spandert på en ekstra øl til maten, de var veldig elskverdige. Broren til direkøren hadde en sønn som var gift med en norsk dame og bodde i Oslo. Han tok like godt og ringte sønnen sin som snakket norsk. Hans og sønnen fikk en prat på telefonen. Dette er virkelig et sted å anbefale, Garni Hotel «Sucevic» (www.suchevich.com).

Veiene var fine, det regnet ikke og vi suste gjennom hele Serbia neste dag. På grensen til Makedonia var vi litt spente, det var her vi trøblet så fælt i fjor. Men i år hadde vi green card og alt i orden og vi passerte tollkontroll uten problemer. Like over grensen fra Makedonia, fikk vi se flyktningeleiren. Et svært område var fylt med telt og folk gikk bare rundt omkring, et fryktelig trist syn.

Tenkte vi skulle ha en overnatting til på turen, men nå var vi i Hellas og øynet å rekke fram samme dag. Vi kom til Parga sent på kvelden. Det var mørkt og høljet da vi kom til porten foran huset vårt, hvor vi ble stående og måpe. Det så virkelig ubebodd ut, porten kunne nesten ikke åpnes for det hadde grodd busker opp av betongen og greinene dekket hele inngangspartiet. Sitrontreet hang med tunge greiner fulle av sitroner. Vi tråkket oss frem til døra og var spente på hvordan det så ut innvendig. Litt innestengt var det, men ellers var alt intakt. Litt fuktighet på ene soverommet, det var alt.
Nå har vi fått bodd oss til, det er kommet varme i veggene. Gamlemor på hjørnet lever enda, måtte inn og drikke kaffe med henne i dag. Alle spør etter barnebarna og lurer på når de kommer. Joda, det er utrolig godt å være tilbake. Nå har Hans vært i båten et par dager, det virker som den også har greidd seg bra gjennom jordskjelv, storm og regn. Da har vi fått en god start på Hellas-livet dette året og gleder oss til tiden fremover!

Ved inngangen til hotellet i Radeburg stod disse tre og tok i mot oss.

I spisesalen på hotell Deutsches Haus – var visst ikke helt ferdig å feire påsken,
Mørkt bilde, men syns det var så fasinerende alt de hadde i vinduskarmen.
Her er vi kommet til Serbia og hotellet Sucevic.
I kjelleren med alle pølsene og skinkene.
Her er like før vi får servert verdens beste lammekjøtt!
Vinkjelleren på hotgellet.
Dette er mannen som ringte til sønnen sin i Oslo.
Vi har plukket sitroner og enda er mer enn halvparten igjen på treet. Naboene kommer stadig vekk og forsyner seg.
.. og slik ser Akropolis i nabotomta ut nå, her var ikke en busk når vi reiste hjem!