Logg

Lenge siden siste logg! Vi har vært i Norge på ferie fra 26. juni til 14. august. Det betyr ikke at Grekerbua har stått tom! Huset har vært fylt opp av feriefolk hele tiden og det var rett og slett ikke plass til gamlefolket! Når vi ikke har båten å bo i, blir det trangt om plassen. Båten ja, den er et kapittel for seg selv. Den ble satt på land i juni og agent ble hyret inn og skulle sørge for salget. En engelskmann kom på banen og han sporet opp eieren av båten som jo selvsagt var Hans, han ville jo gjerne ha all info om båten, hvordan alt fungerte etc. Det hele endte med at han har hatt flere turer fra England, og i dag dro han tilbake etter å ha prøveseilet med Hans i Middelhavet i nesten en uke. Hvorvidt han greier å hanskes med båten, gjenstår å se. Planen hans er å dra gjennom Suezkanalen til Seychellene. Iallfall er salgskontrakten undertegnet og pengene på vei til konto, så da får vi konkludere med at båten har fått ny eier. MEN, Hans tror ikke vi har hørt fra engelskmannen for siste gang ….. Rart er det iallfall å ikke ha båt, det er noe som mangler i Parga når den er borte.

Nå er vi kommet til slutten av september og hjemturen nærmer seg. Det har vært massevis av venner og bekjente i Parga i september, har blitt mange middager ute og nye spisesteder er prøvd ut. Det rare er at når en spiser ute så ofte, blir en litt matlei. Egentlig har de utrolig gode råstoffer her i Hellas, ferske koteletter uten ben fra slakteren, er nydelige og baconet flyter ikke i vann! Så Hans sine hjemmelagede middager smaker vel så godt! Vår venn Vassili tar lodd og vinner scampi som han ikke liker og denne gir han til oss, har fått flere ganger! Så har vi fått hjemmeprodusert olivenolje fra Evelyn og Tom Erik i Kanalis, og scampi stekt i denne oljen smaker himmelsk!

Jeg har sittet i Acropolis og produsert figurer som jeg har malt og skal selge på julemarkedet, malt marihønesteiner og strikket skjerf, nisser og engler. MEN så plutselig en dag banker det på døren vår og 4 knallsinte grekere står på trappen. Acropolis er jo ikke vår eiendom, men vi har ryddet den, for der var bare søppel og rotter da vi kjøpte huset. Vi har etterlyst eierene i håp om å få kjøpe eiendommen, til og med hyret inn en advokat på jobben. Men det er krangel og spetakkel blant arvingene og det har ikke vært et menneske der siden 1980. Disse illsinte menneskene som dukker opp, er visstnok barnebarn av eieren av tomten og de forlangte at vi skulle betale leie fordi vi har brukt tomten! Men vi har bare holdt tomten ren og pen, satt opp noen stoler og bord som vi har funnet på søppelet og plantet en nydelig bougonvilla. Dette har jo vært en turistattraksjon! Selvsagt var vi klar over at det ikke var vår tomt, men maken til oppførsel, kjefting og skjelling, har vi aldri opplevd, det er bare grekere som kan. De kom til og med tilbake i nattens mørke og sjekket at alt var ryddet ut av tomten og nå får vi se om vi får en regning på leie på100 000 euro som de forlangte!

Jeg var veldig glad i Acropolis og koste meg ute i ruinene der, men nå er det slutt!  Så litt trist er det akkurat nå, ikke båt og ikke Acropolis! Men nå skal vi hjem til familie og venner, det gleder vi oss til. Turen hjem går med båt til Venezia, gjennom Italia og Tyskland og ferje til Sverige.

Plutselig er det vår og april og vi er forhåpentligvis på plass igjen i Grekerbua i påsken 2026 (kanskje vi har fått nye naboer???)!

Tiden går vanvittig fort, plutselig er vi klare for hjemreise og ferie i Norge! Egentlig vet jeg ikke helt hva vi har gjort siden vi kom til Parga denne gangen, men noe skjer hele tiden og dagene blir som de blir. Hans har bare hatt en ting i hodet i denne tiden og det er salg av båten! Vi har vært på en ukes seilas og fått testet ut den nye motoren og den funket vel nesten som den skulle, men den greidde ikke å suge diesel fra tanken og Hans måtte gå til innkjøp av en hjelpepumpe. Dette skjønner jeg lite av, men skjønner såpass at det er lite som går som det skal og det er mye sukking og stønning og stadig dukker det opp ting som skulle vært fikset. Men NÅ er båten på land og salget er overlatt til en agent som heter Linda, så nå setter vi all vår lit til Linda og håper at hun får solgt båten.

Den siste seilasen vår var vemodig og vi tok en adjørunde til alle våre favorittsteder i nærområdet, Two Rocks Bay, Paxos og Lakka. Denne uken leidde vi ut Grekerbua til et engelsk par fra Manchester, de forelsket seg helt i Bua og ville gjerne komme tilbake, men det spørs om vi kan leie ut nå når vi ikke har båten å bo i.

I begynnelsen av mai hadde vi et snarbesøk av Ann Mari og Arild, våre faste seilervenner. Like etter sjøsetting av båten, dukket de opp og fikk et par dager med båtliv før de dro hjem. Hadde en nydelig kveld i Preveza med herlig middag på restauranten til vår tyrkiske venn. Så kom våre seilervenner Asbjørn og Johanne. Vi feiret Johanne sin 60 års dag på Valtos Beach Hotel for 10 år siden og nå feiret vi hennes 70 års dag her i Parga.

Nå er været blitt stabilt varmt, gradestokken ligger på rundt 30 grader. Parga fylles opp av flere og flere turister og ikke minst biler, det står biler parkert overalt og de betalende parkeringsplassene er helt tomme!

Etter å ha tømt båten for salg, ble det mye greier som skulle lagres og derfor ryddet vi plass i Acropolis til div. utstyr som hengekøye og saccosekk etc. Det er blitt skikkelig koselig der og på kvelden med lyskuler og bougainvillea, er det blitt en liten turistattraksjon. Betongfigurene er tatt ut av formene, de ble litt mislykket denne gangen da blandingen var litt for tørr….. Avslutter som vanlig oppholdet med frisørtime hos prestedatteren og da er vi klare for hjemreise med Norwegian i morgen! See you soon!

Nå er vi i gang igjen med Parga-livet 2025! Vi låste oss inn i Bua sent torsdags kveld den 18. april, dagen før langfredag. Dette året falt den greskortodokse påsken på samme tid som den norske påsken og dette er den store høytiden i Hellas. Presten messer dagen lang i kirken med en høyttaler på utsiden av kirkeveggen, denne lyden bærer rett opp til huset vårt og vi bysses i søvn av denne monotone stemmen! Påskefeiringen feires på ulike vis rundt om i landet. Noen steder feires den med folk som bærer levende lys i gatene, musikk og dypt religiøse ritualer, mens andre steder, bl.a. her i Parga, har de arvet en uskikk fra Korfu med kasting og knusing av tallerkener fra terrasser og kinaputter som smeller i hytt og pine. Synes ikke noe om denne slags feiring, stakkars hunder!

Bilturen nedover gikk fint, dro med Kielferjen fra Gøteborg, gjennom Tyskland og Østerrike til Ancona i Italia og båt derfra til Igoumenitsa, tok oss 4 dager, da gikk det strake vegen med noen timers søvn i bilen. Alltid like spennende å låse seg inn i Grekerbua. Her var ingen mus, noen døde kakkelakker lå her og der og det luktet innestengt. Ute var det som ventet helt overgrodd, det har regnet mye her i vinter. Påskehelgen gikk med til luking og vasking. Hans ivret selvsagt etter å komme seg i båten, så 2. påskedag dro vi av gårde for å beskue den nye motoren som noen grekere har montert på plass. Men en skal ikke juble for tidlig. Det viste seg at arbeidsfolket hadde forlatt båten med strømmen på og dermed var alle batterier tomme. Da fikk Hans en jobb å gjøre og det ser ut til at det må investeres i nye batterier. Nå har vi kontaktet en lokal båtselger i Marinaen som skal forsøke å selge båten for oss. Men motoren startet etter hvert og da var det jubel og stas. Nå er båten malt og vasket og klar for sjøsetting. Men det er flere enn oss som skal ha båten i sjøen, vi fikk ikke time for sjøsetting før 13. mai! Håper det kommer en avbestilling før.

Det er mange å hilse på når vi kommer «hjem»! Naboene har ønsket oss velkommen og de siste dagene ser jeg at flere og flere restauranter åpner. Fortsatt er det lite turister på denne tiden, finnene og tyskerne er de første som kommer. Mandag kommer første Apollo og Ving fra Norge og da venter vi å møte flere norsktalende. Men vi kjenner selvsagt andre norske som har hus og greske ektemenn i dette området. Liv som bor i Parga og Evelyn og Tom Erik i Preveza. Sammen med sistnevnte hadde vi sist søndag en fantastisk dagstur og fottur i Zagorohoria regionen i Epirus. Vi startet i landsbyen Kapesovo og gikk ned til bunnen av Mezariakløften, over 2 gamle steinbroer, og deretter startet vi på Vradeto trappene opp til fjellandsbyen med samme navn. Veien ble bygget på 1700-tallet. En imponerende og unik fjellsti med 1.100 trinn i fjellsiden. Fjellandsbyen Vradeto er også kjent som Zagoris Balkong. En spektakulær utsikt. Da vi kom hjem til Grekerbua, ventet Liv på oss og vi fikk 3 kilo scampi som Vasili hadde vunnet på et lotteri. I går serverte Hans scampi middag og det smakte himmelsk!

Vi har for det meste hatt sol siden vi kom, men i dag våknet vi til øs, pøs regnvær, derfor ble det inneliv og loggskriving! Det kan også nevnes at alle betongfigurene mine som stod på muren utenfor huset, ble stjålet da vi var borte et par dager i båten, må nok være lokalfolk, de er for tunge å ta med på fly! Enten liker de figurene veldig godt eller så liker de ikke oss!

Ønsker alle en fin mai måned!