Logg

Det er blitt varmt, veldig varmt! Da er det bare å slappe av med god samvittighet, alltid noe vi burde gjort, men da har jeg iallfall en god grunn til å lese ferdig en spennende bok som er vanskelig å legge fra seg ….

Siden siste innlegg, har det ikke skjedd store endringer i Parga-livet. Det har blitt noen båtturer, vi er fortsatt båteiere og nyter sjølivet. Grekerbua krever også vedlikehold. Vi skulle bare flekkmale litt på barnerommet og i gangen, men så pirket Hans litt bort i noen malingsflak over verandadøren og dermed raste det ned betong og en stor råtten trebjelke.  Det endte opp i en større jobb med å sette opp forskaling og støpe med armeringsjern, sparkle og male til slutt. Heldigvis blir det ikke pirkejobb, for huset er laget for skjevheter og det sjarmerende uperfekte. Som sendt fra himmelen stod det plutselig et par utenfor porten vår og ropte hei. Dette paret ville bringe en hilsen fra vår felles venn Grete. Det viste seg at mannen var bygningsfagmann og kunne komme med gode råd og tips. Så greit å kjenne noen som kjenner noen.

Våre gode venner Evelyn og Tom Erik fra tidligere Lillehellas reise arrangører, er stadig nysgjerrige på nye områder å utforske i Hellas. Sammen dro vi 3 par av gårde i bil til en by som heter Konitza, som ligger mellom Ioannina og Thessaloniki. Her skulle det visstnok være lavendelblomstring på denne tiden, men vi fant aldri ut hvor det var. Tom Erik mente han hadde sett lavendel i det fjerne og vi kjørte flere kilometer, men det viste seg å være et stort område med solcellepaneler, han trenger nok nye briller! Selve byen var full av biler og trange gater, ikke de store opplevelsene, men greit å vite at sånn er det der. På veien tilbake kjørte vi på broer over en innsjø og kom til et sjarmerende lite sted som het Servia. Hans og meg kjørte gamleveien til Metsovon med stopp i Chrisovitsa, hvor Furuholmen bygde et kraftverk i 1981. Vi ble tatt godt imot av den nye generasjonen som driver kraftverket nå, de hadde hørt mye om nordmennene som arbeidet der i 3 år og som hadde bodd i Metsovon. De kunne fortelle at vår gode venn og huseier i Metsovon Kosta Bissas (kalt Kosta Rica for han var så glad i penger) døde i vinter, det var både uventet og trist å høre. Han var alltid den første som møtte oss i Metsovon og vår ankomst ble straks kunngjort og vi ble ønsket hjertelig velkommen. Men vår venn Vasili i ostebutikken var på plass og vi fikk oss en god prat om gamle dager.

Turistene har strømmet til Parga de siste ukene. Nå er det igjen ouzo kø på Sakis Restaurant og badestrendene er fulle av parasoller. Vår venn Solveig og en venninne har vært her en ukes tid og da ble det hyggelige middager på kvelden og tur til den lille landsbyen Agia ovenfor Parga. Denne uken er seilervennene våre Heidi og Jens Werner her og i går kveld hadde vi årets første middag på Flisvos, det blir vel en seiltur i løpet av uken også. Naboen vår Liv er på plass i Parga. I går var  hun og meg på jentetur til Kanallaki og handlet blomster etc. I dag kom hun innom med ingredienser til Hans og nå har han vært og handlet oksekjøtt og småløk, og gjett hva vi skal ha til middag i dag? Jo –  STIFADO!!! Liv hadde med seg både kanelstang, laurbærblad og makaroni som ser ut som ris, kalt krifaraki!

God middag til oss og god sommer til dere!

Det har skjedd mye i Grekenland siden vi kom og nå må jeg få det ned på papiret før det blir glemt! Båtsalget som vi håpet skulle gå i boks, endte opp i ingenting, alt har med pris å gjøre. Det er en brukt båt, fullt brukbar og i god stand, men seilene er ikke nye og diverse andre ting ønsket å bli byttet ut, men dette var ikke en del av prisavtalen. Så på an igjen og nå er båten lagt ut for salg igjen, både på finn.no og på nettsiden https://www.facebook.com/groups/1670746193160570/members/. Det har kommet mange henvendelser og på 17. mai skulle en greker fra Athen komme og se på båten, men han dukket aldri opp! Men vi har god tid og plutselig dukker det opp noen.

Det har blitt feiret påske her i Hellas og det er stor stas. Påsken feires litt forskjellig fra sted til sted. På Korfu og i Lefkas er det tradisjon å kaste tallerkener ut fra balkongene og disse knuses i bakken med et smell. Her i Parga er det også noen som praktiserer dette, bl. a. naboen vår. Det blir mye søppel, men akkurat dette er de flinke å rydde opp i, ellers er de ikke nøye på søppel som flyter over alt. På påskeaften kl 2400 på natta er det et salig liv med presten som messer i høytalere og kinaputter som smeller overalt. Stakkars hunder, jeg så de var vettaskremte! Naboene kom innom med hardkokte malte egg og småkaker slik som skikken er.

Vi har hatt en tur til Albania med båten for å få papirer på at vi har vært ut av EU og nå får vi oppholde oss nye 18 måneder i gresk farvann. Det er en papirmølle og vi flyr fra tollkontoret til portpolicen til politiet for å få stempel både her og der. Nå er dette på plass. På turen til Sarande i Albania, stoppet vi på Korfu et par dager. Veldig fint her før turistene kommer.

Grekerbua krever også sitt. Det er kalking og maling både ute og inne. Men det har vært mye regn og vind og da er det ikke så enkelt å få gjort slikt utearbeid, men ugresset trives godt i slikt vær! Nå har charterturene startet opp igjen og det snakkes norsk og svensk rundt hvert hjørne. 17. mai ble feiret med en gjeng norske hos Georgo og Nikolai på Arkoudas Restaurant hvor vi feiret gullbryllupet vårt. Det er lett å se hvem som er norske i Parga på en slik dag, hurrarop og norske flagg, savner hornmusikk, tog og bunader!

Men de er ikke bare snille disse grekerne! Da vi kom hjem fra Albania, hadde det vært noen og rappet alle betongfigurene som stod på muren nedenfor huset! Kun vaktdamen, smurfen og nissen stod igjen, de var nok for tunge å ta med seg. Så nå er jeg i gang med å støpe nye figurer, alltid noe å drive med.

Nå ser det ut som sommervarmen begynner å stabilisere seg og vi får nyte noen fine båtturer så lenge vi har båt! Nyt finværet der hjemme!

Enda et år har gått og vi er på plass i Grekerbua igjen. Alltid spennende når vi låser oss inn i huset ved ankomst, er her mus eller rotter, har naboene funnet på noe sprell, bygd hotell ved siden av oss, eller er det blitt rappet noe fra utsiden av huset. Vi har jo opplevd litt av hvert, men i år var alt som det skulle være.

Turen gjennom Europa gikk smertefritt. Stena Line fra Gøteborg var i rute og vi hadde utvendig lugar og kunne nyte utsikten ved avgang og ankomst, ellers er det jo bare flatt hav. Som vanlig var det full speed nedover motorveiene i Tyskland, denne gangen uten trafikkuhell av noe slag, men utrolig masse veiarbeid og dette sinker jo farten. Heller ikke artig når det regner når vi kjører på disse autostradene, men etter hvert som vi kom sørover letnet det. Hadde en overnatting sør for München, et sted som heter Aschheim. Det var knalldyrt, men frokosten av god. Neste dag suste vi videre gjennom Østerrike og Brennerpasset til Italia. Her er det vakre omgivelser, blir like bergtatt hver gang vi kjører nedover Italia, frodige daler og fjell og langt opp i fjellskråningene ligger der gjerne et gammelt slott. Her er det mye historie. Ankom Ancona i Italia i god tid før fergen skulle gå. Men nå må vi bare mentalt innstille oss på at italienere og grekere har et annet forhold til tid og klokke, det tar den tiden det tar. Og denne gangen var det et par, tre timer forsinkelse, men det ble ikke informert om grunnen. Etter hvert fikk vi komme om bord og for første gang har vi reist uten lugar. Jeg får klaustrofobi på lugarene på disse fergene! Derfor installerte vi oss med pute og pledd på en sofa i salongen. Her var vi i godt selskap med små barn, muslimer og alle varianter av folk, god underholdning og jeg sov mye bedre med et åpent landskap rundt meg. Sent på lørdag kvelden ankom vi Igoumenitsa. Rakk så vidt å handle litt mat på Lidl før vi satte kursen mot Parga.

Som sagt var alt i orden i Grekerbua, men som alltid overgrodd. De to bougainvilleane i Acropolis har levd sitt eget liv i vinter og flettet seg inn i hverandre. Utrolig stikkete jobb å beskjære de og blodet rant fra armer og ben etter endt arbeid! Men nå er det på stell og vi har fått på plass stoler og bord ute.

Det store prosjektet vårt nå har dreidd seg om båtsalg. Sist fredag kom et ungt, hyggelig par fra Ålesund/Bodø for å inspisere båten og vi tilbød dem å sove i båten slik at de kunne gjøre sine egne utforskinger og inspeksjon av båten. Hans og meg dro opp igjen til Parga og tilbake i Marinaen mandag for sjøsetting av båten. De hadde selvsagt funnet noen feil og mangler, ankervinsjen var løs og det var jordingsfeil, men båten er jo 18 år og godt brukt. Kjetil og Mari, som paret heter, ble med på seilasen fra Preveza til Parga og fikk prøve ut båten under seiling. Mari måtte dessverre dra tilbake til Norge allerede tirsdag, men fikk iallfall et inntrykk av båten og hvordan den fungerte. Kjetil er her fortsatt og i dag jobber han og Hans med jordingsfeilen, Kjetil er fagmann innen dette feltet. Om en ukes tid vil vi vite om det blir salg. Det er selvsagt kjempetrist å selge båten. Men disse folkene er eventyrere som vil ta Ranja med på nye opplevelser og spennende turer, føler det er riktig. Jeg må si at da vi ruslet bak båten idet den ble kjørt mot havna for sjøsetting, følte jeg at jeg var i begravelse og skulle ta et siste farvel, men alt har sin tid.

Været har vært veldig variert siden vi kom, det har vært kaldt, litt sol, vind og regn. Tror det har vært det samme som hjemme i Norge, men kanskje noen grader varmere, ca 16 – 20 grader på dagen.

Nå går vi mai måned i møte og her starter den greskortodokse påsken 5. mai, da blir det fest og masse god mat!