Logg

Enda et år har gått og vi er på plass i Grekerbua igjen. Alltid spennende når vi låser oss inn i huset ved ankomst, er her mus eller rotter, har naboene funnet på noe sprell, bygd hotell ved siden av oss, eller er det blitt rappet noe fra utsiden av huset. Vi har jo opplevd litt av hvert, men i år var alt som det skulle være.

Turen gjennom Europa gikk smertefritt. Stena Line fra Gøteborg var i rute og vi hadde utvendig lugar og kunne nyte utsikten ved avgang og ankomst, ellers er det jo bare flatt hav. Som vanlig var det full speed nedover motorveiene i Tyskland, denne gangen uten trafikkuhell av noe slag, men utrolig masse veiarbeid og dette sinker jo farten. Heller ikke artig når det regner når vi kjører på disse autostradene, men etter hvert som vi kom sørover letnet det. Hadde en overnatting sør for München, et sted som heter Aschheim. Det var knalldyrt, men frokosten av god. Neste dag suste vi videre gjennom Østerrike og Brennerpasset til Italia. Her er det vakre omgivelser, blir like bergtatt hver gang vi kjører nedover Italia, frodige daler og fjell og langt opp i fjellskråningene ligger der gjerne et gammelt slott. Her er det mye historie. Ankom Ancona i Italia i god tid før fergen skulle gå. Men nå må vi bare mentalt innstille oss på at italienere og grekere har et annet forhold til tid og klokke, det tar den tiden det tar. Og denne gangen var det et par, tre timer forsinkelse, men det ble ikke informert om grunnen. Etter hvert fikk vi komme om bord og for første gang har vi reist uten lugar. Jeg får klaustrofobi på lugarene på disse fergene! Derfor installerte vi oss med pute og pledd på en sofa i salongen. Her var vi i godt selskap med små barn, muslimer og alle varianter av folk, god underholdning og jeg sov mye bedre med et åpent landskap rundt meg. Sent på lørdag kvelden ankom vi Igoumenitsa. Rakk så vidt å handle litt mat på Lidl før vi satte kursen mot Parga.

Som sagt var alt i orden i Grekerbua, men som alltid overgrodd. De to bougainvilleane i Acropolis har levd sitt eget liv i vinter og flettet seg inn i hverandre. Utrolig stikkete jobb å beskjære de og blodet rant fra armer og ben etter endt arbeid! Men nå er det på stell og vi har fått på plass stoler og bord ute.

Det store prosjektet vårt nå har dreidd seg om båtsalg. Sist fredag kom et ungt, hyggelig par fra Ålesund/Bodø for å inspisere båten og vi tilbød dem å sove i båten slik at de kunne gjøre sine egne utforskinger og inspeksjon av båten. Hans og meg dro opp igjen til Parga og tilbake i Marinaen mandag for sjøsetting av båten. De hadde selvsagt funnet noen feil og mangler, ankervinsjen var løs og det var jordingsfeil, men båten er jo 18 år og godt brukt. Kjetil og Mari, som paret heter, ble med på seilasen fra Preveza til Parga og fikk prøve ut båten under seiling. Mari måtte dessverre dra tilbake til Norge allerede tirsdag, men fikk iallfall et inntrykk av båten og hvordan den fungerte. Kjetil er her fortsatt og i dag jobber han og Hans med jordingsfeilen, Kjetil er fagmann innen dette feltet. Om en ukes tid vil vi vite om det blir salg. Det er selvsagt kjempetrist å selge båten. Men disse folkene er eventyrere som vil ta Ranja med på nye opplevelser og spennende turer, føler det er riktig. Jeg må si at da vi ruslet bak båten idet den ble kjørt mot havna for sjøsetting, følte jeg at jeg var i begravelse og skulle ta et siste farvel, men alt har sin tid.

Været har vært veldig variert siden vi kom, det har vært kaldt, litt sol, vind og regn. Tror det har vært det samme som hjemme i Norge, men kanskje noen grader varmere, ca 16 – 20 grader på dagen.

Nå går vi mai måned i møte og her starter den greskortodokse påsken 5. mai, da blir det fest og masse god mat!