Logg

Lenge siden siste logg! Vi har vært i Norge på ferie fra 26. juni til 14. august. Det betyr ikke at Grekerbua har stått tom! Huset har vært fylt opp av feriefolk hele tiden og det var rett og slett ikke plass til gamlefolket! Når vi ikke har båten å bo i, blir det trangt om plassen. Båten ja, den er et kapittel for seg selv. Den ble satt på land i juni og agent ble hyret inn og skulle sørge for salget. En engelskmann kom på banen og han sporet opp eieren av båten som jo selvsagt var Hans, han ville jo gjerne ha all info om båten, hvordan alt fungerte etc. Det hele endte med at han har hatt flere turer fra England, og i dag dro han tilbake etter å ha prøveseilet med Hans i Middelhavet i nesten en uke. Hvorvidt han greier å hanskes med båten, gjenstår å se. Planen hans er å dra gjennom Suezkanalen til Seychellene. Iallfall er salgskontrakten undertegnet og pengene på vei til konto, så da får vi konkludere med at båten har fått ny eier. MEN, Hans tror ikke vi har hørt fra engelskmannen for siste gang ….. Rart er det iallfall å ikke ha båt, det er noe som mangler i Parga når den er borte.

Nå er vi kommet til slutten av september og hjemturen nærmer seg. Det har vært massevis av venner og bekjente i Parga i september, har blitt mange middager ute og nye spisesteder er prøvd ut. Det rare er at når en spiser ute så ofte, blir en litt matlei. Egentlig har de utrolig gode råstoffer her i Hellas, ferske koteletter uten ben fra slakteren, er nydelige og baconet flyter ikke i vann! Så Hans sine hjemmelagede middager smaker vel så godt! Vår venn Vassili tar lodd og vinner scampi som han ikke liker og denne gir han til oss, har fått flere ganger! Så har vi fått hjemmeprodusert olivenolje fra Evelyn og Tom Erik i Kanalis, og scampi stekt i denne oljen smaker himmelsk!

Jeg har sittet i Acropolis og produsert figurer som jeg har malt og skal selge på julemarkedet, malt marihønesteiner og strikket skjerf, nisser og engler. MEN så plutselig en dag banker det på døren vår og 4 knallsinte grekere står på trappen. Acropolis er jo ikke vår eiendom, men vi har ryddet den, for der var bare søppel og rotter da vi kjøpte huset. Vi har etterlyst eierene i håp om å få kjøpe eiendommen, til og med hyret inn en advokat på jobben. Men det er krangel og spetakkel blant arvingene og det har ikke vært et menneske der siden 1980. Disse illsinte menneskene som dukker opp, er visstnok barnebarn av eieren av tomten og de forlangte at vi skulle betale leie fordi vi har brukt tomten! Men vi har bare holdt tomten ren og pen, satt opp noen stoler og bord som vi har funnet på søppelet og plantet en nydelig bougonvilla. Dette har jo vært en turistattraksjon! Selvsagt var vi klar over at det ikke var vår tomt, men maken til oppførsel, kjefting og skjelling, har vi aldri opplevd, det er bare grekere som kan. De kom til og med tilbake i nattens mørke og sjekket at alt var ryddet ut av tomten og nå får vi se om vi får en regning på leie på100 000 euro som de forlangte!

Jeg var veldig glad i Acropolis og koste meg ute i ruinene der, men nå er det slutt!  Så litt trist er det akkurat nå, ikke båt og ikke Acropolis! Men nå skal vi hjem til familie og venner, det gleder vi oss til. Turen hjem går med båt til Venezia, gjennom Italia og Tyskland og ferje til Sverige.

Plutselig er det vår og april og vi er forhåpentligvis på plass igjen i Grekerbua i påsken 2026 (kanskje vi har fått nye naboer???)!

Tiden går vanvittig fort, plutselig er vi klare for hjemreise og ferie i Norge! Egentlig vet jeg ikke helt hva vi har gjort siden vi kom til Parga denne gangen, men noe skjer hele tiden og dagene blir som de blir. Hans har bare hatt en ting i hodet i denne tiden og det er salg av båten! Vi har vært på en ukes seilas og fått testet ut den nye motoren og den funket vel nesten som den skulle, men den greidde ikke å suge diesel fra tanken og Hans måtte gå til innkjøp av en hjelpepumpe. Dette skjønner jeg lite av, men skjønner såpass at det er lite som går som det skal og det er mye sukking og stønning og stadig dukker det opp ting som skulle vært fikset. Men NÅ er båten på land og salget er overlatt til en agent som heter Linda, så nå setter vi all vår lit til Linda og håper at hun får solgt båten.

Den siste seilasen vår var vemodig og vi tok en adjørunde til alle våre favorittsteder i nærområdet, Two Rocks Bay, Paxos og Lakka. Denne uken leidde vi ut Grekerbua til et engelsk par fra Manchester, de forelsket seg helt i Bua og ville gjerne komme tilbake, men det spørs om vi kan leie ut nå når vi ikke har båten å bo i.

I begynnelsen av mai hadde vi et snarbesøk av Ann Mari og Arild, våre faste seilervenner. Like etter sjøsetting av båten, dukket de opp og fikk et par dager med båtliv før de dro hjem. Hadde en nydelig kveld i Preveza med herlig middag på restauranten til vår tyrkiske venn. Så kom våre seilervenner Asbjørn og Johanne. Vi feiret Johanne sin 60 års dag på Valtos Beach Hotel for 10 år siden og nå feiret vi hennes 70 års dag her i Parga.

Nå er været blitt stabilt varmt, gradestokken ligger på rundt 30 grader. Parga fylles opp av flere og flere turister og ikke minst biler, det står biler parkert overalt og de betalende parkeringsplassene er helt tomme!

Etter å ha tømt båten for salg, ble det mye greier som skulle lagres og derfor ryddet vi plass i Acropolis til div. utstyr som hengekøye og saccosekk etc. Det er blitt skikkelig koselig der og på kvelden med lyskuler og bougainvillea, er det blitt en liten turistattraksjon. Betongfigurene er tatt ut av formene, de ble litt mislykket denne gangen da blandingen var litt for tørr….. Avslutter som vanlig oppholdet med frisørtime hos prestedatteren og da er vi klare for hjemreise med Norwegian i morgen! See you soon!

Nå er vi i gang igjen med Parga-livet 2025! Vi låste oss inn i Bua sent torsdags kveld den 18. april, dagen før langfredag. Dette året falt den greskortodokse påsken på samme tid som den norske påsken og dette er den store høytiden i Hellas. Presten messer dagen lang i kirken med en høyttaler på utsiden av kirkeveggen, denne lyden bærer rett opp til huset vårt og vi bysses i søvn av denne monotone stemmen! Påskefeiringen feires på ulike vis rundt om i landet. Noen steder feires den med folk som bærer levende lys i gatene, musikk og dypt religiøse ritualer, mens andre steder, bl.a. her i Parga, har de arvet en uskikk fra Korfu med kasting og knusing av tallerkener fra terrasser og kinaputter som smeller i hytt og pine. Synes ikke noe om denne slags feiring, stakkars hunder!

Bilturen nedover gikk fint, dro med Kielferjen fra Gøteborg, gjennom Tyskland og Østerrike til Ancona i Italia og båt derfra til Igoumenitsa, tok oss 4 dager, da gikk det strake vegen med noen timers søvn i bilen. Alltid like spennende å låse seg inn i Grekerbua. Her var ingen mus, noen døde kakkelakker lå her og der og det luktet innestengt. Ute var det som ventet helt overgrodd, det har regnet mye her i vinter. Påskehelgen gikk med til luking og vasking. Hans ivret selvsagt etter å komme seg i båten, så 2. påskedag dro vi av gårde for å beskue den nye motoren som noen grekere har montert på plass. Men en skal ikke juble for tidlig. Det viste seg at arbeidsfolket hadde forlatt båten med strømmen på og dermed var alle batterier tomme. Da fikk Hans en jobb å gjøre og det ser ut til at det må investeres i nye batterier. Nå har vi kontaktet en lokal båtselger i Marinaen som skal forsøke å selge båten for oss. Men motoren startet etter hvert og da var det jubel og stas. Nå er båten malt og vasket og klar for sjøsetting. Men det er flere enn oss som skal ha båten i sjøen, vi fikk ikke time for sjøsetting før 13. mai! Håper det kommer en avbestilling før.

Det er mange å hilse på når vi kommer «hjem»! Naboene har ønsket oss velkommen og de siste dagene ser jeg at flere og flere restauranter åpner. Fortsatt er det lite turister på denne tiden, finnene og tyskerne er de første som kommer. Mandag kommer første Apollo og Ving fra Norge og da venter vi å møte flere norsktalende. Men vi kjenner selvsagt andre norske som har hus og greske ektemenn i dette området. Liv som bor i Parga og Evelyn og Tom Erik i Preveza. Sammen med sistnevnte hadde vi sist søndag en fantastisk dagstur og fottur i Zagorohoria regionen i Epirus. Vi startet i landsbyen Kapesovo og gikk ned til bunnen av Mezariakløften, over 2 gamle steinbroer, og deretter startet vi på Vradeto trappene opp til fjellandsbyen med samme navn. Veien ble bygget på 1700-tallet. En imponerende og unik fjellsti med 1.100 trinn i fjellsiden. Fjellandsbyen Vradeto er også kjent som Zagoris Balkong. En spektakulær utsikt. Da vi kom hjem til Grekerbua, ventet Liv på oss og vi fikk 3 kilo scampi som Vasili hadde vunnet på et lotteri. I går serverte Hans scampi middag og det smakte himmelsk!

Vi har for det meste hatt sol siden vi kom, men i dag våknet vi til øs, pøs regnvær, derfor ble det inneliv og loggskriving! Det kan også nevnes at alle betongfigurene mine som stod på muren utenfor huset, ble stjålet da vi var borte et par dager i båten, må nok være lokalfolk, de er for tunge å ta med på fly! Enten liker de figurene veldig godt eller så liker de ikke oss!

Ønsker alle en fin mai måned!

Atter en sommer er over og det er tid for å stenge Grekerbua og pakke i bilen. Det har vært en litt annerledes sommer enn tidligere år, både værmessig og med lengre opphold i Norge. September måned pleier å være passe varm og mye sol, men dette året har det regnet og blåst kraftig, men har også hatt solskinnsdager. Besøk er det alltid nok av i Grekerbua, både av kjente som ferierer og folk som stikker innom for å overbringe en hilsen fra noen som kjenner oss. Dette er kjempehyggelig og minner oss på at det er viktig å ha venner. Britt og Leif fra Sarpsborg er trofaste gjester i Parga som vi alltid har hyggelig middager og turer sammen med, men denne gangen var de uheldige med været og det ble ikke mange badedagene. Våre tyske venner Myriam og Jürgen har leid huset i 10 dager og vi har bodd i båten i fiskehavna. Disse dagene hadde vi planlagt tur med seilbåten, men da Hans skulle starte motoren, var den helt død. Siste uken har seilervennene våre Ann Mari og Arild vært her, snille mennesker som kom for å hjelpe oss å frakte denne motordøde seilbåten til Preveza. Som dere skjønner er vi fortsatt båteiere. Det har gått mye tid til å svare på mailer fra potensielle kjøpere, men det har ikke resultert i noe salg. Båten skulle tas på land i Preveza 28. september og problemet vårt var å få båten fra Parga til Preveza uten motor og uten vind. Å bestille følgebåt, kostet en formue. Heldigvis har vi gode venner i havna og mannen i båten ved siden av tilbød oss å låne en 15 hk påhengsmotor. Her måtte Hans og Arild legge hodene i bløt for å finne en løsning på hvordan påhengsen kunne kobles på seilbåten. Etter å ha fått sveiset en stålplate, demontert badetrappa og montert platen i festet til badetrappa, ble dette en bra løsning. Men da vår greske venn kommer med påhengsen, starter den ikke. Da var det bare å finne ut hva som var gærnt og Hans feddet avgårde på motorsykkelen og fikk reparert slangen tanken. Langt på dag fikk de blåst liv i motoren og det var et underlig syn for meg å stå på land og se seilbåten bli styrt ut av havnen med denne lille påhengsen bak på og jeg tenkte at dette kommer aldri til å gå. Men det gikk, om enn i sneglefart og de ankom Preveza i mørket sent på kveld, kastet anker og neste dag ble båten satt på land! Jeg kjørte bilen fra Parga og møtte disse tøffe seilerne i marinaen, takk til Ann Mari og Arild som kom helt fra Norge og hjalp oss, til og med Hans sa at dette hadde han ikke greidd uten dem!
Vi sov et par netter i båten i marinaen og siste dagen tok lille Hellas oss med til en liten landsby i utkanten av Lefkas. Her var en restaurant med bare lokale gjester, helgrillet lam og god atmosfære. Neste dag dro gjestene med buss til Athen og fly hjem.

Vi ordnet med papirer hos tolleren og portpolisen og det gikk uventet smertefritt. Hans var forberedt på en heftig krangel med den sure dama bak skranken. Men plutselig ble dama opptatt med å krangle med en amerikaner og vi ble ekspedert av en mann som godtok alle papirer og signerte og vi hastet lettet ut av kontoret før den sure dama stoppet oss! Men NÅ skal vi selge båten, jeg gidder ikke å bruke mer energi, penger og tid på en båt som tross alt har gitt oss så mange fine opplevelser.

Vi avslutter som vanlig Parga tiden med frisørbesøk hos prestedatteren og i kveld blir det en siste middag hos Sakis. Da er vi klare for kjøreturen hjem, vi starter i natt med båt fra Igoumenitsa til Venezia. Takk for denne gang og god jul!

Nå er det jammen lenge siden siste logg! Grunnen er at vi har vært borte fra Grekerbua siden 1. juli og for første gang på 10 år har vi opplevd norsk sommer! Folk sutrer når det regner i Norge, men jeg nøt hver en dråpe! 7. juli tok vi med oss barnebarna Henny og Gustav og dro med Norwegian til Gardermoen hvor ungene ble plukket opp av mammaen sin Ine. Pappa Erik var igjen i Grekerbua sammen med kameraten Vegard og hans familie med 2 barn. Da Erik forlot Bua, ankom Ida og 4 venninner og de bodde her i 2 uker, lunsjet i båten et par ganger og har blitt kjent med en pen kar i nabobåten……, han har allerede spurt oss når de kommer tilbake! Etter Ida ble huset leid ut til et par fra Holland i 14 dager og da de dro, kom en flokk på 6 personer fra Athen og var her en uke. Da bodde vi i båten og fikk nyte seilturer med badeliv og det er alltid trivelig å bo i fiskehavna. De siste par ukene har Stein og Liv vært her og vi har hatt noen middager sammen og en biltur til Paramythia, en liten landsby ikke langt unna, med middag ved elven i Acheron. Flott tur. I Paramythia var det ikke et menneske å se ute i varmen midt på dagen, men her i Parga myldrer det med folk i gatene på kvelden. Det er heldigvis siste uke før skolestart for grekerne og italienerne og da roer det seg etter hvert.

Hjemme i Norge fikk vi maksimalt ut av ukene og rakk å treffe nesten alle av både familie og venner. Ingenting er vakrere enn Vestlandet i vakkert sommervær, det ble fisketurer med krabbeteiner, fjelltur og bål i fjæra.  Pål, Gregers og Elsa var med og vi koste oss alle mann. En utrolig fin opplevelse hadde vi på Folkemuseet på Bygdøy. Her hadde Henny og Gustav gått på sommerskole/leir en uke og levd som de gjorde for 100 år siden. Henny var i en vanlig familie og hun het Klara mens Gustav holdt til i fattigstrøket og de var kledd som de var på den tiden. Flott avslutning med taler og oppvisning, flinke unger! En dag dro vi til hytta til familien til Line, dette var en perle i Enebakkneset og Pål serverte verdens beste italienske pizza nystekt fra pizzaovnen! Søster Aslaug og niese Marit kom til Siggerud og vi fikk en fantastisk fin dag på Roseslottet i Oslo, et sted jeg lenge har hatt lyst å besøke. Aslaug møtte Vegard Sand og fikk sendt hilsen til mammaen hans som hun har gått på folkehøyskole sammen med på Voss. En dag dro vi til gamlebyen i Fredrikstad hvor vi fikk omvisning av Ann Mari som er født og oppvokst i gamlebyen, artig å bli guidet rundt av en ekte innfødt! Etterpå var det god mat og drikke i sommerhuset til Ann Mari og Arild på Torsnes, et paradis på jord! Jeg rakk også byvandring i Oslo med venninner og vi avsluttet hele Norgesferien for å si Ha-Det på «HA-DE LAND»  sammen med alle barn og barnebarn, stor stas. Vi fikk også presset inn et besøk på museet på Kistefos, som ligger like ved Hadeland Glassverk, vel verdt et besøk.

Det ble en lang logg dette, men det betyr at det skjer et og annet i hverdagen både her til lands og i Norge. Nå nyter vi roen i Grekerbua og vasker sengetøy og badehåndklær etter alle disse menneskene som har bodd i bua i vårt fravær.

Til info: Båten er ikke solgt og Hans er lykkelig!

Byvandring i Oslo med mine 2 gode venninner, Oslo-jentene Grete og Anita.

Pål har mekket moped til Ernst og fikk den til å starte og da ble det selvsagt en tur opp til vindmøllene …

Er ikke dette et flott bilde? Det er Amalie i et regndryss på Kistefos. Magisk.

Skulptur på Kistefos og det ser ut som Erik må på do ….

Pål og Elsa på gravlunden på Kjelkenes. Må friske opp skriften på gravstenen ser jeg.

Her grilles det på Sande, ørret fisket på fjellet. Pål, Hans og Per, nydelig kveld!

Her er vi på Sakis restaurant i Parga. Det er Liv, Vegard, Eva, sønnen til Vegard, Erik, sjarmerende Amalie og Henny.

Det hoppes hit og dit og dette bildet ble tatt på vår vandring sammen med Liv og Stein i landsbyen Paramyhia, et typisk bilde i en folketom landsby, stort liv her når det arrangeres marked!

Elsa sitter på toppen av bamsen mens Gustav ser sliten ut og Henny smiler lurt ….

Dette er et flott bilde av Vegard Sand og Aslaug! Han var en trivelig fyr!

Vennegjengen på vandring i gamlebyen i Fredrikstad. Ann Mari og Arild, meg, Chris, Vigdis og Hans, Wenche er fotograf.

Hans tar en selfie i speilgangen i Kistefos

Hjulet i Kistefosen.

Her er vi tilbake på gamle trakter. Dette er fra stamkafeen vår på Two Rocks Bay med utsikt til båten vår.

Her er vi på fjelltur til Hotell Gråstein, en sjelden vakker solskinnsdag på disse kanter. Per, Hans og Pål, synd jeg ikke fikk bilde av Elsa som fisket ørret!

Dette er paradiset til Ann Mari og Arild på Torsnes. Kreative folk!

Ida blåser sitt eget glass på Hadeland Glassverk. Et grønt glass.

Det er blitt varmt, veldig varmt! Da er det bare å slappe av med god samvittighet, alltid noe vi burde gjort, men da har jeg iallfall en god grunn til å lese ferdig en spennende bok som er vanskelig å legge fra seg ….

Siden siste innlegg, har det ikke skjedd store endringer i Parga-livet. Det har blitt noen båtturer, vi er fortsatt båteiere og nyter sjølivet. Grekerbua krever også vedlikehold. Vi skulle bare flekkmale litt på barnerommet og i gangen, men så pirket Hans litt bort i noen malingsflak over verandadøren og dermed raste det ned betong og en stor råtten trebjelke.  Det endte opp i en større jobb med å sette opp forskaling og støpe med armeringsjern, sparkle og male til slutt. Heldigvis blir det ikke pirkejobb, for huset er laget for skjevheter og det sjarmerende uperfekte. Som sendt fra himmelen stod det plutselig et par utenfor porten vår og ropte hei. Dette paret ville bringe en hilsen fra vår felles venn Grete. Det viste seg at mannen var bygningsfagmann og kunne komme med gode råd og tips. Så greit å kjenne noen som kjenner noen.

Våre gode venner Evelyn og Tom Erik fra tidligere Lillehellas reise arrangører, er stadig nysgjerrige på nye områder å utforske i Hellas. Sammen dro vi 3 par av gårde i bil til en by som heter Konitza, som ligger mellom Ioannina og Thessaloniki. Her skulle det visstnok være lavendelblomstring på denne tiden, men vi fant aldri ut hvor det var. Tom Erik mente han hadde sett lavendel i det fjerne og vi kjørte flere kilometer, men det viste seg å være et stort område med solcellepaneler, han trenger nok nye briller! Selve byen var full av biler og trange gater, ikke de store opplevelsene, men greit å vite at sånn er det der. På veien tilbake kjørte vi på broer over en innsjø og kom til et sjarmerende lite sted som het Servia. Hans og meg kjørte gamleveien til Metsovon med stopp i Chrisovitsa, hvor Furuholmen bygde et kraftverk i 1981. Vi ble tatt godt imot av den nye generasjonen som driver kraftverket nå, de hadde hørt mye om nordmennene som arbeidet der i 3 år og som hadde bodd i Metsovon. De kunne fortelle at vår gode venn og huseier i Metsovon Kosta Bissas (kalt Kosta Rica for han var så glad i penger) døde i vinter, det var både uventet og trist å høre. Han var alltid den første som møtte oss i Metsovon og vår ankomst ble straks kunngjort og vi ble ønsket hjertelig velkommen. Men vår venn Vasili i ostebutikken var på plass og vi fikk oss en god prat om gamle dager.

Turistene har strømmet til Parga de siste ukene. Nå er det igjen ouzo kø på Sakis Restaurant og badestrendene er fulle av parasoller. Vår venn Solveig og en venninne har vært her en ukes tid og da ble det hyggelige middager på kvelden og tur til den lille landsbyen Agia ovenfor Parga. Denne uken er seilervennene våre Heidi og Jens Werner her og i går kveld hadde vi årets første middag på Flisvos, det blir vel en seiltur i løpet av uken også. Naboen vår Liv er på plass i Parga. I går var  hun og meg på jentetur til Kanallaki og handlet blomster etc. I dag kom hun innom med ingredienser til Hans og nå har han vært og handlet oksekjøtt og småløk, og gjett hva vi skal ha til middag i dag? Jo –  STIFADO!!! Liv hadde med seg både kanelstang, laurbærblad og makaroni som ser ut som ris, kalt krifaraki!

God middag til oss og god sommer til dere!

Det har skjedd mye i Grekenland siden vi kom og nå må jeg få det ned på papiret før det blir glemt! Båtsalget som vi håpet skulle gå i boks, endte opp i ingenting, alt har med pris å gjøre. Det er en brukt båt, fullt brukbar og i god stand, men seilene er ikke nye og diverse andre ting ønsket å bli byttet ut, men dette var ikke en del av prisavtalen. Så på an igjen og nå er båten lagt ut for salg igjen, både på finn.no og på nettsiden https://www.facebook.com/groups/1670746193160570/members/. Det har kommet mange henvendelser og på 17. mai skulle en greker fra Athen komme og se på båten, men han dukket aldri opp! Men vi har god tid og plutselig dukker det opp noen.

Det har blitt feiret påske her i Hellas og det er stor stas. Påsken feires litt forskjellig fra sted til sted. På Korfu og i Lefkas er det tradisjon å kaste tallerkener ut fra balkongene og disse knuses i bakken med et smell. Her i Parga er det også noen som praktiserer dette, bl. a. naboen vår. Det blir mye søppel, men akkurat dette er de flinke å rydde opp i, ellers er de ikke nøye på søppel som flyter over alt. På påskeaften kl 2400 på natta er det et salig liv med presten som messer i høytalere og kinaputter som smeller overalt. Stakkars hunder, jeg så de var vettaskremte! Naboene kom innom med hardkokte malte egg og småkaker slik som skikken er.

Vi har hatt en tur til Albania med båten for å få papirer på at vi har vært ut av EU og nå får vi oppholde oss nye 18 måneder i gresk farvann. Det er en papirmølle og vi flyr fra tollkontoret til portpolicen til politiet for å få stempel både her og der. Nå er dette på plass. På turen til Sarande i Albania, stoppet vi på Korfu et par dager. Veldig fint her før turistene kommer.

Grekerbua krever også sitt. Det er kalking og maling både ute og inne. Men det har vært mye regn og vind og da er det ikke så enkelt å få gjort slikt utearbeid, men ugresset trives godt i slikt vær! Nå har charterturene startet opp igjen og det snakkes norsk og svensk rundt hvert hjørne. 17. mai ble feiret med en gjeng norske hos Georgo og Nikolai på Arkoudas Restaurant hvor vi feiret gullbryllupet vårt. Det er lett å se hvem som er norske i Parga på en slik dag, hurrarop og norske flagg, savner hornmusikk, tog og bunader!

Men de er ikke bare snille disse grekerne! Da vi kom hjem fra Albania, hadde det vært noen og rappet alle betongfigurene som stod på muren nedenfor huset! Kun vaktdamen, smurfen og nissen stod igjen, de var nok for tunge å ta med seg. Så nå er jeg i gang med å støpe nye figurer, alltid noe å drive med.

Nå ser det ut som sommervarmen begynner å stabilisere seg og vi får nyte noen fine båtturer så lenge vi har båt! Nyt finværet der hjemme!

Enda et år har gått og vi er på plass i Grekerbua igjen. Alltid spennende når vi låser oss inn i huset ved ankomst, er her mus eller rotter, har naboene funnet på noe sprell, bygd hotell ved siden av oss, eller er det blitt rappet noe fra utsiden av huset. Vi har jo opplevd litt av hvert, men i år var alt som det skulle være.

Turen gjennom Europa gikk smertefritt. Stena Line fra Gøteborg var i rute og vi hadde utvendig lugar og kunne nyte utsikten ved avgang og ankomst, ellers er det jo bare flatt hav. Som vanlig var det full speed nedover motorveiene i Tyskland, denne gangen uten trafikkuhell av noe slag, men utrolig masse veiarbeid og dette sinker jo farten. Heller ikke artig når det regner når vi kjører på disse autostradene, men etter hvert som vi kom sørover letnet det. Hadde en overnatting sør for München, et sted som heter Aschheim. Det var knalldyrt, men frokosten av god. Neste dag suste vi videre gjennom Østerrike og Brennerpasset til Italia. Her er det vakre omgivelser, blir like bergtatt hver gang vi kjører nedover Italia, frodige daler og fjell og langt opp i fjellskråningene ligger der gjerne et gammelt slott. Her er det mye historie. Ankom Ancona i Italia i god tid før fergen skulle gå. Men nå må vi bare mentalt innstille oss på at italienere og grekere har et annet forhold til tid og klokke, det tar den tiden det tar. Og denne gangen var det et par, tre timer forsinkelse, men det ble ikke informert om grunnen. Etter hvert fikk vi komme om bord og for første gang har vi reist uten lugar. Jeg får klaustrofobi på lugarene på disse fergene! Derfor installerte vi oss med pute og pledd på en sofa i salongen. Her var vi i godt selskap med små barn, muslimer og alle varianter av folk, god underholdning og jeg sov mye bedre med et åpent landskap rundt meg. Sent på lørdag kvelden ankom vi Igoumenitsa. Rakk så vidt å handle litt mat på Lidl før vi satte kursen mot Parga.

Som sagt var alt i orden i Grekerbua, men som alltid overgrodd. De to bougainvilleane i Acropolis har levd sitt eget liv i vinter og flettet seg inn i hverandre. Utrolig stikkete jobb å beskjære de og blodet rant fra armer og ben etter endt arbeid! Men nå er det på stell og vi har fått på plass stoler og bord ute.

Det store prosjektet vårt nå har dreidd seg om båtsalg. Sist fredag kom et ungt, hyggelig par fra Ålesund/Bodø for å inspisere båten og vi tilbød dem å sove i båten slik at de kunne gjøre sine egne utforskinger og inspeksjon av båten. Hans og meg dro opp igjen til Parga og tilbake i Marinaen mandag for sjøsetting av båten. De hadde selvsagt funnet noen feil og mangler, ankervinsjen var løs og det var jordingsfeil, men båten er jo 18 år og godt brukt. Kjetil og Mari, som paret heter, ble med på seilasen fra Preveza til Parga og fikk prøve ut båten under seiling. Mari måtte dessverre dra tilbake til Norge allerede tirsdag, men fikk iallfall et inntrykk av båten og hvordan den fungerte. Kjetil er her fortsatt og i dag jobber han og Hans med jordingsfeilen, Kjetil er fagmann innen dette feltet. Om en ukes tid vil vi vite om det blir salg. Det er selvsagt kjempetrist å selge båten. Men disse folkene er eventyrere som vil ta Ranja med på nye opplevelser og spennende turer, føler det er riktig. Jeg må si at da vi ruslet bak båten idet den ble kjørt mot havna for sjøsetting, følte jeg at jeg var i begravelse og skulle ta et siste farvel, men alt har sin tid.

Været har vært veldig variert siden vi kom, det har vært kaldt, litt sol, vind og regn. Tror det har vært det samme som hjemme i Norge, men kanskje noen grader varmere, ca 16 – 20 grader på dagen.

Nå går vi mai måned i møte og her starter den greskortodokse påsken 5. mai, da blir det fest og masse god mat!