Blog Image

Logg

Seilbåten Ranja på tur

Tirsdag 24. august

Parga 2021 Posted on 24 aug, 2021 10:01:49

Biltur til Peloponnes tirsdag 17. august til fredag 20. august 2021

En dag forsinket kom vi oss av gårde fra båthjemmet vårt i Parga.  Grunnen til forsinkelsen var øret til Hans, han fikk infeksjon både i indre og ytre øre. Etter en smertefull natt dro han på legevakten i Parga og ble sendt videre til ørespesialist i Kandalaki. Typisk gresk, da han dukket opp på legekontoret der, var det lapp på døra at det var feriestengt. Men det stod et telefonnummer som kunne ringes og så ble gjort. Legen var hjelpsom han, Hans ble sendt videre til Igoumenitsa og ny ørelege som gav ham den tiltrengte behandling. 5 dager med penicillinkur og beskjed om å ikke nyte alkohol. Vet ikke helt hva som var mest plagsomt, abstinensen eller den avtagende øreverken……

Pakket bilen og kjørte av gårde på måfå slik vi alltid reiser. Pelponnes er en flott halvøy med variert natur, vi kjørte langs havet og oppetter dalsidene. Rio-Antirrio broen binder halvøya til fastlandet. Fascinerende bro med høye spenn og 4 tårn, 2880 meter lang. Det sies at den skal tåle jordskjelv på 7,5 på Richters skala.

Etter å ha passert denne broen, kjørte vi et stykke nedover på vestsiden av øya gjennom Patra. Begynte å bli sultne og stoppet for å spise litt på et sted som heter Kalakeikon. Her var det jammen overnatting også, på Apollon Hotel. Bittelite sted med levende musikk i nabogården. Godt uthvilte neste morgen startet vi kjøreturen videre sørover og passerte frodige små tettsteder som Amaladia og ved lunsjtid stoppet vi i landsbyen Lagkadia. Dette stedet er kalt «the hanging village» og det var den virkelig også. Alt lå i nedoverbakke, da vi satte oss og spiste, kunne vi skue nedover hele dalen. Ble noen spaserturer rundt omkring og jeg blir alltid fasinert av disse grå mursteins bygningene og trange smugene. Så kjører vi inn i de meget omtalte brannområdene. Utrolig hvor brannen har herjet, røyklukta henger fortsatt i lufta og nedbrente biler stod langs veien. Triste greier, men heldigvis er brannen under kontroll nå. Håper vi får regn snart. Vi passerte Dimitsana og stoppet i Stemnitsa, hvor vi fant et veldig hyggelig B&B sted å overnatte midt i sentrum av landsbyen. Stedet ble drevet av Thassos og hans bestemor som laget nydelig hjemmelaget mat med egenproduserte tomater og hjemmelaget syltetøy. Kan anbefales! Stemnitsa var et vakkert sted som ligger vel 1000 meter over havet. Vi fikk med oss solnedgangen fra en topp hvor det var minnesmerker fra falne krigere, stod skrevet på gresk, så jeg skjønte svært lite …, men solnedgangen var fin. Ruslet rundt i de trange gatene, kom i prat med en amerikaner som hadde slått seg ned og bodd her i mange år. Jeg spurte hva han anbefalte vi kunne se og fikk til svar at det å rusle rundt i gatene og bare se, var den største opplevelsen og det hadde han helt rett i. Spiste på platiaen i sentrum og tilbake til bestemor og Thassos på kvelden.

Neste morgen kjørte vi ned i bunnen av dalen hvor elva Lousios renner. Veien var krokete og smal og jeg så rett ned i dypet av dalen. Heldigvis møtte vi ingen biler, hadde null sjanse for å passere. Kom til et kryss som sa at vi kunne kjøre en annen vei videre, mot Elliniko, denne veien var asfaltert og tryggere.  Parkerte og gikk en tur til Gortys Atsicholos. Gikk et godt stykke langs elven, kunne brukt mye mer tid, men vi var ikke forberedt på noe langtur. Det får vi gjøre neste gang med mer planlegging. Godt å komme tilbake i bilen med aircondition, gradestokken ligger på ca 35. Neste mål var Nafplio. Dette er en stor by og skal visstnok ha en lang historie. Vi spiste og startet jakten på overnatting. Dette er mye vanskeligere enn på små steder. Hotellene tar seg dyrisk betalt, og det blir litt feil for oss bare for å overnatte en natt. Men folk er hyggelige og vi traff en mann på en butikk som kjente en nordmann fra Drammen. Han var hjelpsom og vi endte opp på et billig og hyggelig familiehotell med en søster og bror som var utrolig pratesjuke. Etter siesta dro vi ut på byen og tok et slikt tut-tut tog som kjører på kryss og tvers gjennom byen. Artig, her er også massevis av monastrier, castler og borger. Vi orket ikke å gå på toppen, så vi endte opp i havnen hvor det var utallige restauranter. Spiste fiskesuppe, ganske godt, men levde ikke opp til prisen. Ruslet i natta hjem til det snakkesalige søskenparet og sov godt i avkjølt rom. Etter frokost neste morgen, satte vi kursen hjemover. Utrolig vakker natur som ender opp i en kjedelig motorvei og da var det bare å kurse seg inn på Parga. Spaserte på stranden tilbake til vårt flytende hjem og la oss i kjente omgivelser med alle kattene på bryggekanten. Jeg er livredd for at de skal hoppe om bord i båten og komme på sengebesøk til meg midt i natta ….., må innrømme at jeg ligger litt kattevakt på natta.

Vår gjest i Grekerbua er fra Wales og hun skulle ringe når hun forlot huset, men det glemte hun. Så langt på dag ringte jeg henne og lurte på om når hun dro. Da var hun på flyplassen og hadde selvsagt glemt å ringe, hun forlot et hus som var helt i orden, men veldig rotete og vinduer åpne og kræsjet sitroner i inngangen…, men hun var hyggelig og har betalt for seg og vil gjerne komme tilbake ….

Nå vasker vi hus og gjør klart til nye gjester i dag. Vi drar en tur sammen med venner på vinsmaking tur i Zitsa denne uken. Fin uke til alle.

En nedbrent bil etter brannen.
Her har det brent skikkelig, asken på bakken så ut som hvit snø.
«The hanging village» – Lagkada i Arcadias
Hans på vandretur langs elva Lousios, populær rafting elv, men vi så ikke et menneske.
Her overnattet vi hos Thassos og bestemor i Stemnitsa.
Her er Thassos med munnbind, på dette stedet var de veldig nøye på hygiene, fikk ikke en gang lov til å ta selv fra buffeten.
Fra byen Nafplio. Ser borgen Palamidi i høyden bak i bildet. Det er en stor by som ligger ved havet. Artig å kjøre dette leketoget rundt byen.


Torsdag 29. juli

Parga 2021 Posted on 29 jul, 2021 19:08:13

Livlige dager er over og stillheten har senket seg over Grekerbua. I 3 uker har det vært et  yrende liv med store og små. Besteforeldre flyttet i båten, huset har 8 sengeplasser og da var det rett og slett ikke plass til oss. Men tror det var en god ordning, vi har litt ulike døgnrytmer.

I følge Elsa har det skjedd 2 store ting i løpet av denne tiden. Hun har mistet en tann og så har hun lært å svømme! Line, kjæresten til Pål, og hennes 2 gutter Noah (15 år) og Leo (5 år) har vært her en uke. Bading og strandliv har stått i fokus, men noen utflukter på gjestene har det blitt. Pål tok de med til Acheron elva og til den lille sjarmerende byen Agia, til badestranden Sarakiniko med den fine restauranten på toppen. Det ble en dagstur med båten, men noen sjøfolk er de ikke disse menneskene fra Lillestrøm! Det var ikke mange bølgene, men Line var syk til dagen etter. Den største suksessen tror jeg var svelene som ble servert om bord! Fast meny på båten er gresk salat, zsatziki, pizza og sveler, det dekker de fleste sitt behov …. med noko attåt!
Da bare Pål og barna var her, ble det to overnattingsturer både til Two Rocks Bay og til Lakka som er et nydelig lite sted på nordspissen av Paxos.

Å reise til Athen med fly for å komme til Parga, blir nok ikke førstevalget av reiserute. For det første er det en dønn kjedelig strekning å kjøre, det er langt, 46,4 mil en vei, og det er svindyrt med bompenger og diesel. Hans har regnet ut at det koster ca 80 euro (850 kr) t/r i bompenger + diesel! Den stakkars Mercedesen vår har kjørt fram og tilbake til Athen 4 onsdager på rad, den har fått kjørt seg!

Det har vært late og varme dager de siste ukene. Ungdommen har sovet til langt på dag og når de stod opp, var det en tur ned trappene til Green Bakery og kjøpe muffins og donuts til frokost. Det har blitt mengder av iskrem og cola, det sunne liv starter når de kommer hjem.

De siste par dagene har gradestokken ligget på like under 40 grader! Vi beveger oss minst mulig, dvs at Hans går som vanlig til og fra båten og det renner en elv av svette etter ham. Det er bra vi har bad  ute i bakgården, han styrer rett mot dusjen når han kommer og bæmbler en hel flaske med vann på styrten. Han kommer alltid hjem til kl 1800 og ouzo-time…

Min venninne Liv er i Parga for tiden og i dag har vi sittet på Borgen og drukket vin og skravlet, så slik går no dagan. Det er mange nordmenn og svensker her for tiden og det myldrer av folk på promenaden på kvelden. De snakker minst mulig om smitte og vi hører ikke om syke folk, men det er rød farge i hele Hellas. Neste uke skal vi leie ut Grekerbua til en familie fra England. Vi drar på sjøen og har også planer om en biltur til Peloponnes.

Ønsker meg litt av regnværet der hjemme, her er det knusktørt og i varmeste laget …. fortsatt god sommer til alle!

Pål leide motorsykkel noen dager og da ble det turer både hit og dit. Gregers har kjørt motorsykkel alene for første gang ….
Pål har tatt dette bildet fra Supp-brettet som han surfet på i havna utenfor promenaden. Huset vårt er vanskelig å se, men det er det lille gule huset ved siden av det rosa huset helt oppe i høyre hjørnet.
Vakre Elsa har plukket blomster.
Kunstneren Amalie maler betongfigurer
Gamlefolket venter på barnebarna som kjøper is i Lakka.
Line og Noah på Borgen.
Line og Leo i bassenget på Tango
Kjæresteparet
Ombord i båten – Sånn fordriver de tiden når de ikke bader —– mobilen er et MUST!
Turisten!
På flyplassen i Athen – Adjø Hellas for denne gang!


Tirsdag 6. juli

Parga 2021 Posted on 07 jul, 2021 14:02:32

I dag er det 4 uker siden vi startet turen sørover og nå sitter vi her, litt mer gyllen i huden og skuldrene er for lengst senket, livet er fredelig og varmt. Men jammen meldte de på dagsnytt i dag at Hellas hadde stor smitteøkning den siste uken og det er slett ikke bra nå når Apollo har kommet i gang med charterreisene sine til Parga. Lenge siden sist vi har hørt så mange svenske og norsktalende folk rundt omkring.

Vi har fått Grekerbua på stell, blomster er plantet og båten for lengst sjøsatt. Gradestokken bikket 40 for et par uker siden og da er det medisin å dra ut med båten og kjøle seg ned i sjøen. I motsetning til i fjor var det mange båter på Two Rocks Bay i år og plutselig seilte det inn en norsk båt og dette var kunsteren fra Lofoten som vi møtte på samme sted for et par år siden. 

Forrige uke dro vi til Lefkas for å treffe nye og gamle seilervenner. Vår venn Sigbjørn er flink å koordinere gjengen og denne gangen var vi hele 9 seilervenner samlet rundt middagsbordet. Bjarne og Henny, Helge og Turid, Gunnar og Magnar, Sigbjørn og oss. I dette seilermiljøet er det alltid noen som selger båten sin og andre som kjøper båt og noen som holder det gående fra år til år og så møtes man igjen både her og der. Det skjer alltid noe i Lefkas når vi skal legge oss til i havna. Dette er en kanal og utrolig mange båter som ligger ved kai eller for anker. En gang for et par år siden da vi skulle dra fra havna, dro vi opp ankeret og det viste seg at ankeret lå igjen på bunnen og det var kun kjettingen som kom opp. Denne gangen la vi oss på svai midt i kanalen. Jolla vår hadde revnet og tok inn vann og Hans padlet til kai for å finne lim for å fikse den. Jeg var igjen i båten og satt og leste. Plutselig hever jeg blikket og ser at jeg er i fri driv, ankerfestet hadde løsnet! Det skal sies at det er båter overalt og jeg tenkte «i helvete» hva gjør jeg nå???? Men før jeg fikk tenkt på å starte motoren, hadde båten drevet mot kaien og la seg pent til rette på den eneste ledige plassen. Jeg hev ut fendere og ropte på engelskmannen ved siden av som hjalp meg med tauet. Så da Hans kom tilbake, lå jeg pent fortøyd ved brygga, både imponerende og skremmende! Og selvsagt hadde  ankeret satt seg bom fast da vi skulle dra hjem og det ble mye styr. Ekstra stressa blir en når broen til kanalen går opp bare en gang i timen! Men vi rakk det og hev oss ut i bølgene og kjempet i motvind hele veien tilbake, litt slitsomt.

I går fikk vi hyggelig besøk av Evelyn og Tom Erik fra lillehellas.no. Spiste på Sakis og fikk ouzo både før og etter maten. Sakis har blitt bygget om i vinter. Det er laget 2 etasjer på utsiden av veien med nydelig utsikt til Borgen og Valtos. Vi har også møtt våre greske venner fra Ioannina, Kathy og Evangeli. Så nå vil vi ikke ha mer Covid for det er dette sosiale livet som er så sjarmerende i Hellas!

I morgen kommer Pål og ungene med Norwegian til Athen og Hans må grytidlig opp for å hente de med bil på flyplassen kl 1100. Først nå er jeg noenlunde sikker på at de virkelig kommer jeg gleder meg til at det blir liv og røre i Grekerbua igjen!

Fortsatt god sommer der hjemme

Sjøsetting av båten
Hans legger nye fortøyninger til båten i fiskehavna i Parga
Seilertreff i Lefkas
Sakis sin nye restaurant, utsikt til Borgen og Valtos


Tirsdag 15. juni

Parga 2021 Posted on 15 jun, 2021 18:42:37

Vi er vel fremme og på plass i Grekerbua!

For første gang på flere måneder ved kai i Oslo, kunne endelig Color Magic sette kursen mot Kiel. Det var full musikk ved avreise fra Oslo og da vi klappet til kai i Kiel, stod folk og vaiet med det norske flagget mens «It is a kind of magic» runget over dekk, veldig stemningsfullt. Reisen gikk smertefritt og vi suste gjennom Tyskland, Østerrike og Italia uten å bli stoppet en eneste gang.

Autostradene i Tyskland er alltid like kjedelige å kjøre. Landskapet forandrer seg fra sletteland i nord til større høyder i Bayern og etter hvert mot Alpene i sør. Vi hadde ett faremoment på strekningen. Plutselig kjørte vi inn i et styrtregn og da mister en litt kontroll når du ikke ser noe i en fart av 150 km/t. Det ble bremset ned på alle kanter, utrolig nok gikk det bra. Underveis på kjøreturen bestilte jeg rom gjennom Airbnb i Sulzfeld am Main. Her tok asiateren Kimals kone i mot oss og viste oss ned til et kjellerrom med treningsapparater. Hyggelige folk og rent rom, men «you get what you pay for». Kjørte en tur til sentrum og kjøpte med oss en pizza, dro hjem og så siste episode av sommerhytta.

Neste dag suste vi videre mot Østerrike. Passerte grensen og husket å kjøpe vignett på første bensinstasjon og i tillegg må vi betale veiavgift. Kjører gjennom Brennerpasset og videre mot Italia. Mye mer artig å kjøre her, gamle slott ruver oppe i skråningene og frodige vinmarker. Vi kommer til Venecia og jeg har på nytt bestilt rom gjennom Airbnb. Denne gangen er det også hos en asiater ved navn Abu Taleb som driver et sted som heter Caponi Bros Private Room i Mestre. Godt det finnes GPS, ellers hadde vi aldri funnet dette stedet. Et litt lugubert område, men folk var hjelpsomme og mannen i baren ved siden av, hjalp oss å finne riktig dør å ringe på. Verten Abu ble begeistret da vi sa vi kom fra Oslo, her hadde han vært hos onkelen sin som bodde på Grønland. Morsomt å sitte på verandaen og se på hverdagslivet hos vanlige folk i Venecia. Like rundt hjørnet var det restaurant og smilende og hyggelige folk som serverte nydelig Carbonara.

Vi våknet til siste reisedag og kjørte om bord i ferjen Anek Lines som gikk til Igoumenitsa. Herlig å være tilbake i det greske kaoset om bord i ferjen. Det ble ropt og hojet på gresk og det er mye armer og bein på disse ferjemennene. Vi ble omsider presset inn på båten og fant lugaren. Reisen tok ca 24 timer. Koste oss med mat og drikke, nøt vår første Mythos for sesongen og den smakte himmelsk. Klappet til kai i Igoumenitsa kl 1800 søndag ettermiddag. Ved i landkjøring ble vi sjekket av en police som spurte etter negativ coronatest. Vi viste ham vaksinepasset og QR koden som vi hadde mottatt like før og det var det. Så bar det av gårde til Grekerbua.

Og hvem står like rundt hjørnet og slår ut med armene når hun ser oss? Jo, gamlemor, hun var på sin gamle plass og jeg ble smasket over hele ansiktet. Godt vi er vaksinert … Alltid spennende å komme tilbake til Grekerbua og se om alt er intakt. Vi ble kjempeglad for å se det nye gulvet i bakgården, det ble veldig fint! Nå grodde det ikke busker opp i sprekkene i betongen. Men ellers var det overgrodd både i bed og rundt sitrontreet. Acropolis var også full av busker. Men ellers var huset helt i orden. Lå noen døde kakelakker på gulvet, det var det hele. Brettet opp ermene og fikk røsket bort det verste ugresset og etterpå gikk vi til Georgio (sønnen til gamlemor og gift med norsk dame) og spiste . Her ble vi hjertelig mottatt av far, sønn og kommende svigerdatter. Det ble mousaka, ekstra velkomstøl og ekstra dessert. Godt å være blant greske venner igjen. Det er ikke mange turister i Parga enda. Vi har snakket med mange grekere og de er bekymret. Håper det kommer flere etter hvert.

I dag har Hans dratt til båten og jeg har vært hos gamlemor på kaffe og «glikå», noe veldig søtt … Her er masse å ta fatt i av både kalking, maling og vasking. Men som gamlemor sier «Siga, siga», ikke noe stress … og det er bare herlig å være tilbake!

Airbnb overnatting i Sulzfeld am Main.
Airbnb overnatting i Venecia – Caponi Bros Private Room i Mestre.
Utsikt fra verandaen i leiligheten i Venecia – dagliglivet!
Overfarten på fergen fra Venecia til Igoumenitsa
Det nye gulvet i bakgården med ugress
Naboen vår, gamlemor
Giorgio med sønn og kommende svigerdatter


Onsdag 23. september

Parga 2020 Posted on 23 sep, 2020 20:16:35

En siste epistel før vi vender nesa hjemover. Det har vært rolige dager den siste tiden, men det skal sies at jeg nyter litt kjøligere dager. Vi har gått turer både til kirken på toppen, i olivenlunden og til Anthoussa. Nå begynner det å bli aktivitet med høsting av oliven. Sorte nett er spent opp mellom  trærne, disse skal fange opp olivene når de faller ned.

Sist helg hadde vi en liten utflukt til Zalongo, som er et sted like nord for Preveza. Monumentet til Zalongo er en skulptur fra 1961 til minne om Dance of Zalongo, et masseselvmord for kvinner og barn i 1803. Monumentet ligger på 700 meters høyde. Vi gikk 410 trappetrinn til toppen. Monumentet er seks kvinnefigurer som holder hverandre i hendene. Skulpturen er 18 meter lang, 13 meter høy og er laget av betong og dekket med hvite kalksteinblokker. Byggingen tok seks år, fra 1954 til 1960. Dance of Zalongo refererer til massemordet til kvinner fra Souli og deres barn under Souliote-krigen 16. desember 1803. Etter å ha blitt fanget av osmanniske albanske tropper, bestemte ca. 60 kvinner seg for å kaste seg utfor klippekanten sammen med sine barn i stedet for å bli slaver for Ali Pasha.

Etter turen til Zalongo, kjørte vi en ny vei til Acheron hvor vi spiste middag. Her var det god underholdning med bryllup, musikk og dans.

Mandag skyet det over og siden har det vært variert vær med regn og sol. Nabo Liv er tilbake i Parga og vi har rukket en skravl med vin i bakgården og i kveld skal vi spasere en tur på promenaden. I morgen blir det som alltid et siste måltid på Sakis. Det blir en spennende tur hjemover. Vi starter tidlig fredags morgen med ferje fra Igoumenitsa til Venezia. Satser på å komme oss til Tyskland lørdag. Videre til Rostock søndag med ferje over til Trelleborg i Sverige. Det er lov å ønske oss lykke på reisa, det trenger vi! Jasso for denne gang Parga og så satser vi på normale tilstander når vi er tilbake i april 2021!

Ønsker alle en flott høst, en god jul og vinter!

Zalongo
410 trappetrinn til toppen
Regn i Parga


Torsdag 17. september

Parga 2020 Posted on 17 sep, 2020 13:34:55

Siden siste rapport har vi vært på både seiltur og fjelltur. Huset var utleid til våre venner Myriam og Jürgen, dette er 5. året de leier huset. Vi hadde en hyggelig kveld sammen på Sakis før vi kjørte av gårde i retning Thessaloniki. Første dag endte vi opp i badebyen Paralia som ligger på østkysten ved Egeerhavet. Peilet oss inn på et hotell midt i sentrum like ved kirken og med utsikt mot havet. En hyggelig liten by med massevis av butikker og tavernaer. Neste dag dro vi i retning Mount Olympus, men var usikre på veien. Dro mot byen Katerini, oppover fjellsiden og stoppet i en liten by som het Livadi. Her var det et yrende liv en søndags formiddag, stoppet og tok en cola på torget og så på folkelivet. Snirklet oss nedover dalen med GPS’en innstilt på Olympus. Skjønte ikke hvorfor vi endte nede i en dal når vi skulle opp mot en topp. Tok en lunsj og kom i prat med et par hyggelige jenter som het Katarina og Alexandra. De lo godt da de skjønte vår forvirrelse ifht Mount Olympus. De var utrolig hjelpsomme og forklarte i detalj hvordan vi kunne kjøre oppover dalen og mot fjelltoppene. Flott landskap og vi snirklet oss bratt oppover til vi kom til en militærleir. Her måtte vi vise pass (som vi hadde glemt i båten), og fylle ut skjema for å slippe gjennom. De fortalte at det var 10 andre personer som også hadde sluppet gjennom sperrelinjen og vandret i fjellheimen. Startet stigningen oppover og peste oss opp til en høyde på 2368 meter. Høyeste toppen måler 2917 moh og er høyeste fjellet i Hellas. Vakkert landskap, grønnkledde fjelltopper. Vi måtte være nede i militærleiren til kl 2000 og da var det bare å snu for å rekke tilbake i tide. Kom oss i bilen og startet jakten på overnatting. I og med at vi hadde glemt passet, var det vanskelig å ta inn på hotell. Derfor er det greit med airbnb. Fant et sted i utkanten av av Larissa. Neste dag kjørte vi til Ionnanina og shoppet litt på Lidl og Praktiker. På vei ut av Ioannina skulle vi prøve en annen vei tilbake. Kjørte inn i Zagoria nasjonalpark og trodde vi skulle komme ut på veien igjen lenger syd. Men etter 2 timer kjøring på smale og krokete veier, var vi plutselig tilbake til utgangspunktet. Ja, ja, godt vi har god tid. Sent på kvelden krabbet vi trøtte og slitne om bord i båten i fiskehavna i Parga. Seilte et par dager rundt til Anti Paxos, Gaia og Lakka. Mens vi ligger på svai i Lakka, padler en kano opp ved båten vår. Det viser seg å være nordmenn, Åse og Richard. De hadde reist Østersjøen, Svartehavet og gjennom Bosporosstredet med motorbåt. Tøft, nå var de på vei til Korfu. Det ble en ouzo sammen på land på kvelden, veldig hyggelig.  Myriam sendte mld om at de dro litt før planlagt, hadde bommet litt på avreisetiden og dermed seilte vi tilbake til Grekerbua en dag før vi hadde tenkt.

Mandag seilte Hans båten til Preveza for å sette den på land. Alltid vemodig å ta farvel med båten, men denne gangen har vi tilbragt mye tid på sjøen. Der har det vært trygt og coronafritt.

Nå går vi inn i siste uka i Grekerbua for denne gang. Vi venter på en albaner som skal komme å ta mål av betonggulvet i bakgården. Gamlemor sa at det hadde vært en mann her da jeg var i Preveza og hentet Hans, håper han dukker opp igjen. Han skal jobbe når vi har reist hjem. Starter kjøreturen hjemover fredag 25. september, blir spennende å se hvor langt vi kommer i disse røde landene. En ting er sikkert og det er at vi må i karantene når vi kommer hjem.

Nå skal vi nyte sol og varme her til lands og så gleder vi oss til å komme hjem til høstfarger, familie og venner snart!  

Jürgen og Myriam
Utsikt fra hotellet i Paleria
Havna i Paleria
Gutter som leker på torget i fjelllandsbyen Livaldi
Trange smug i Livaldi
Hans nyter utsikten på Mount Olympus
Godt med en pust i bakken på 2368 moh
Anti Paxos, cruisebåt lastet med turister fra Korfu
Og så var båten kommet på land!


29. august 2020

Parga 2020 Posted on 29 aug, 2020 22:38:48

Coronatiden går sin gang over hele verden. Hellas er blitt rødt og smittetallene går litt opp og ned fra dag til dag. Athen og Thessaloniki er mest rammet, men med turister overalt, er det ikke til å unngå at viruset sprer seg. Vi er iallfall friske. Siden siste rapport, har vi for det meste bodd i båten. En uke leidde vi ut Grekerbua til en gresk/kypriotisk familie. Andre uka gikk utleien til en russisk/gresk familie fra Athen. Begge familiene forlot huset rent og pent med ønske om å komme tilbake til neste år, og da er alle fornøyde. Men det blir mye vasking og hygiene i disse tider!

Vi seilte sørover til Lefkas i første omgang. Egentlig skulle vi møte et vennepar i Nidri, men da vi kastet anker i Lefkada, ringte telefonen og vår gode venn Sigbjørn hadde observert oss fra båten sin i havna. Hyggelig gjensyn og middag sammen på kvelden. Han kunne også fortelle at de vi egentlig skulle treffe, ikke kom likevel, selvsagt grunnet coronaen. Men her finnes fortsatt noen nordmenn i Hellas. Plutselig dukket Helge og Turid opp i havna i Lefkas, disse er også seilervenner vi har møtt på vår seilas i Middelhavet. Veldig hyggelig å bli oppdatert på hverandre. Ferden gikk videre sørover til Meganisi. Her er det mange perler å boltre seg i. I Spilia møtte vi verdens sinteste greker, ikke ofte vi blir skjelt ut så kraftig. Intetanende prøvde vi å hekte oss på ei bøye som lå utenfor havna. Men plutselig raser en dingy opp og river kroken vår av bøya og slenger den med stor kraft om bord i båten vår! Vi måtte ringe på forhånd og kunne ikke bare ta oss til rette. Greit nok det, men vi forstår det når ting blir sagt på en høflig måte. Etterpå er det morsomt, men vi kommer ikke til å besøke taverna til denne mannen igjen! Vi forlot hele havna og la oss på anker utenfor Abelaki. Neste dag kom Sigbjørn seilende ned og la seg i nabohavna til den sinte mannen og da returnerte vi dit også. Nydelig sted med hengekøyer ute i sjøen og fredelig taverna i strandkanten med god mat. Dro videre neste dag til Preveza. La oss longside i havna. Pleier alltid å skje noe når vi ligger til kai i Preveza. En gang ble vi overfalt av fisker so spratt opp i båten og overalt og en annen gang kom en gedigen skilpadde å la seg ved båten vår. Men denne gangen var det folket. Lørdag 15. august er Marias himmelfarts dag og blir stort feiret i Hellas. Det vrimlet av folk ute og alle restauranter var fulle og det var jammen meg grekerne også. Vi la oss ved midnatt, men båten lå longside langs promenaden og alle restaurantene, så det ble ei bråkenatt. Ungdommen kranglet og sloss rett ved siden av oss og jeg var livredd de skulle komme om bord i båten. Klokken halv fire på morraen gikk jeg ut på dekk og da spaserte fortsatt både gamle og unge på promenaden. Neste dag seilte vi til two Rocks Bay og sov ut der i rolige omgivelser. Neste stopp Parga, gjorde rent huset for de neste gjestene og ut igjen med båten. Denne gangen gikk turen til Lakka et par netter og så videre til Korfu. Jeg har aldri følt meg komfortabel i Korfu, syns der lukter kloakk og er møkkete og pågående selgere. Men nå har jeg forandret mening. Vi hadde en kjempekoselig aften i gamlebyen med vakker musikk og god stemning. En nydelig ung kvinne i blomstret kjole sang og en ung mann med hatt spilte gitar. De satt foran en grønnmalt dør med ei lampe mellom seg og folk danset barbent på brostenene. Magisk. Neste kveld prøvde vi ut en restaurant ved havna. Denne viste seg å ha morsomme kelnere og nydelig mat. Så var det bare å sette kursen mot Parga igjen. La oss på svai i Sivota en natt.

Nå er huset vasket igjen og vi har laget en ny ladning med betong og nye figurer. Hans har laget flombelysning på Acropolisveggen hvor den vakre bougonvillaen står. Ble veldig fint og rene attraksjonen for turistene. Mandag kommer Jürgen og Myriam fra Tyskland hvis alt går som det skal. De har vært her flere ganger før og er som gode venner å regne. Alle Apollo fly fra Norge er kansellert de neste 14 dagene, vi som hadde gledet oss sånn til alle besøkende. Ja, ja, får ta det igjen til neste år.

Høsten har vel begynt å melde seg der hjemme og hverdagen er i gang igjen. Vi får nyte sommeren enda  noen uker her, gradestokken ligger jevnt på ca 30 grader. God helg!

Soloppgang på Korfu
Stille Parga med lite kø på platiaen
Parga by night fra Borgen
Flombelyst Beagonvilla i Acropolis
Det er snart jul


9. august 2020

Parga 2020 Posted on 09 aug, 2020 11:44:54

I Parga har vi hatt et lite væromslag den siste uka. Det har ikke regnet her siden vi kom 2. juli og jeg hadde nesten glemt hvor fort været kan skifte her på disse kanter. Sist onsdag satt jeg i bakgården og malte figurene mine i fred og ro, hørte på reiseradioen og Hans var i båten. Plutselig ble himmelen beksvart. Det ble helt stille og så kom vinden! Her i huset står jo alle vinduer og dører på vidt gap i varmen, men da skal jeg si det ble liv i krokene. Skoddene foran vinduene slo og banket og filleryene på gulvet inne blåste rett gjennom huset. Jeg hev meg rundt og fikk lukket alt, men da jeg kom ut, hadde hagemøblene blåst av verandaen og plaststolene i bakgården fløy rundt omkring. Panorea, naboen vår ropte «katastrofe, katastrofe!!» og ambulansebilene ulte. Torden buldret og lynet lyste hele tiden. Så, i løpet av et kvarter, var alt over og det ble helt stille. Hans ringte fra havna og sa at sprayhooden på båten hadde blitt flerret av og det var fullt kaos blant båtene i havna. Uffameg, snakk om brått å våkne fra et søvnig og avslappet liv! De siste dagene har det kommet flere byer, men ikke så ille som denne.

Det er kommet mange turister nå, her er utrolig mange biler og det er håpløst å finne parkeringsplass. Tydelig at det er grekere som kommer med bil og ferierer i Parga. Men i går hørte jeg både dansker og svensker som pratet, men ingen nordmenn. De kommer vel når charterreisene starter, hvis de starter …, det skjer jo så mye. Vi leier ut huset til en familie fra Kypros fra tirsdag. Vi drar sørover til Nidri og Fiskardo med båten, skal treffe noen gamle seilervenner. Vi har hatt noen fine turer på sjøen, var et par dager til Lakka på nordspissen av Paxos. Koselig lite sted og massevis av båter. Av utenlanske båter er det mest hollandske og tyske, i motsetning til tidligere år da de fleste båtene har britiske flagg.

Ellers har vi lunsjet med min franske venninne Elena i Preveza. Hun har så mange venner ovaralt, så etter hvert kom det 3 eldre herremenn og satte seg ved bordet. En av de av 89 år gammel, han hørte tungt og gikk med stokk. Men han bodde alene i seilbåten sin i Preveza og hadde et godt liv. Den andre var 80 år og nylig blitt enkemann, han bodde også alene i sin båt. Den siste som ankom var britte og hadde bosted i Dubai. Han hadde også båt, men nå drev han og bygde seg et lite hus på en øy ute i havet. Artig å møte mennesker som har levd et liv så totalt forskjellig fra den trauste nordmann.

Må fortelle om mitt siste innkjøp. Fant ut jeg skulle kjøpe kunstige blomster i blomsterpottene mine på veggen nå som vi skal leie ut huset, de er ikke flinke å vanne blomster disse leietakerne. Min venninne Liv, hadde nøyaktig forklart meg hvor jeg kunne kjøpe slike blomster i Igoumenitsa og etter mye om og men fant vi butikken. Kjempehyggelig dame, men blomstene var stygge. Likevel kjøpte jeg 3 buketter og da jeg skulle betale, viste de seg å være svindyre. Hans sa til og med de var alt for dyre, men damen var veldig hyggelig … så vi kjøpte de. Jeg satte de på plass i krukkene på veggen da jeg kom hjem og de er bare helt forferdelige. Tror det er slike de bruker på gravlunden. Uff og uff, de får henge der mens vi leier ut, jeg må prøve å få gitt de bort til en eller annen, kan ikke bare kaste de når de var så dyre. Kunne kjøpt massevis av friske blomster for den prisen! Men nå har jeg ekte plastika i krukkene!

Hører det er variert vær der hjemme. Denne koronaen har jo satt sine begrensninger på ferielivet i år, men tror det er mange som har oppdaget at det er mange vakre steder både på vestlandet og nord i landet vårt. Nyt resten av sommeren der hjemme!

Nabobåten vår i Lakka
Et vanlig syn – Hans i havna på vei til båten …



Neste »