Logg

Atter en sommer er over og det er tid for å stenge Grekerbua og pakke i bilen. Det har vært en litt annerledes sommer enn tidligere år, både værmessig og med lengre opphold i Norge. September måned pleier å være passe varm og mye sol, men dette året har det regnet og blåst kraftig, men har også hatt solskinnsdager. Besøk er det alltid nok av i Grekerbua, både av kjente som ferierer og folk som stikker innom for å overbringe en hilsen fra noen som kjenner oss. Dette er kjempehyggelig og minner oss på at det er viktig å ha venner. Britt og Leif fra Sarpsborg er trofaste gjester i Parga som vi alltid har hyggelig middager og turer sammen med, men denne gangen var de uheldige med været og det ble ikke mange badedagene. Våre tyske venner Myriam og Jürgen har leid huset i 10 dager og vi har bodd i båten i fiskehavna. Disse dagene hadde vi planlagt tur med seilbåten, men da Hans skulle starte motoren, var den helt død. Siste uken har seilervennene våre Ann Mari og Arild vært her, snille mennesker som kom for å hjelpe oss å frakte denne motordøde seilbåten til Preveza. Som dere skjønner er vi fortsatt båteiere. Det har gått mye tid til å svare på mailer fra potensielle kjøpere, men det har ikke resultert i noe salg. Båten skulle tas på land i Preveza 28. september og problemet vårt var å få båten fra Parga til Preveza uten motor og uten vind. Å bestille følgebåt, kostet en formue. Heldigvis har vi gode venner i havna og mannen i båten ved siden av tilbød oss å låne en 15 hk påhengsmotor. Her måtte Hans og Arild legge hodene i bløt for å finne en løsning på hvordan påhengsen kunne kobles på seilbåten. Etter å ha fått sveiset en stålplate, demontert badetrappa og montert platen i festet til badetrappa, ble dette en bra løsning. Men da vår greske venn kommer med påhengsen, starter den ikke. Da var det bare å finne ut hva som var gærnt og Hans feddet avgårde på motorsykkelen og fikk reparert slangen tanken. Langt på dag fikk de blåst liv i motoren og det var et underlig syn for meg å stå på land og se seilbåten bli styrt ut av havnen med denne lille påhengsen bak på og jeg tenkte at dette kommer aldri til å gå. Men det gikk, om enn i sneglefart og de ankom Preveza i mørket sent på kveld, kastet anker og neste dag ble båten satt på land! Jeg kjørte bilen fra Parga og møtte disse tøffe seilerne i marinaen, takk til Ann Mari og Arild som kom helt fra Norge og hjalp oss, til og med Hans sa at dette hadde han ikke greidd uten dem!
Vi sov et par netter i båten i marinaen og siste dagen tok lille Hellas oss med til en liten landsby i utkanten av Lefkas. Her var en restaurant med bare lokale gjester, helgrillet lam og god atmosfære. Neste dag dro gjestene med buss til Athen og fly hjem.

Vi ordnet med papirer hos tolleren og portpolisen og det gikk uventet smertefritt. Hans var forberedt på en heftig krangel med den sure dama bak skranken. Men plutselig ble dama opptatt med å krangle med en amerikaner og vi ble ekspedert av en mann som godtok alle papirer og signerte og vi hastet lettet ut av kontoret før den sure dama stoppet oss! Men NÅ skal vi selge båten, jeg gidder ikke å bruke mer energi, penger og tid på en båt som tross alt har gitt oss så mange fine opplevelser.

Vi avslutter som vanlig Parga tiden med frisørbesøk hos prestedatteren og i kveld blir det en siste middag hos Sakis. Da er vi klare for kjøreturen hjem, vi starter i natt med båt fra Igoumenitsa til Venezia. Takk for denne gang og god jul!

Nå er det jammen lenge siden siste logg! Grunnen er at vi har vært borte fra Grekerbua siden 1. juli og for første gang på 10 år har vi opplevd norsk sommer! Folk sutrer når det regner i Norge, men jeg nøt hver en dråpe! 7. juli tok vi med oss barnebarna Henny og Gustav og dro med Norwegian til Gardermoen hvor ungene ble plukket opp av mammaen sin Ine. Pappa Erik var igjen i Grekerbua sammen med kameraten Vegard og hans familie med 2 barn. Da Erik forlot Bua, ankom Ida og 4 venninner og de bodde her i 2 uker, lunsjet i båten et par ganger og har blitt kjent med en pen kar i nabobåten……, han har allerede spurt oss når de kommer tilbake! Etter Ida ble huset leid ut til et par fra Holland i 14 dager og da de dro, kom en flokk på 6 personer fra Athen og var her en uke. Da bodde vi i båten og fikk nyte seilturer med badeliv og det er alltid trivelig å bo i fiskehavna. De siste par ukene har Stein og Liv vært her og vi har hatt noen middager sammen og en biltur til Paramythia, en liten landsby ikke langt unna, med middag ved elven i Acheron. Flott tur. I Paramythia var det ikke et menneske å se ute i varmen midt på dagen, men her i Parga myldrer det med folk i gatene på kvelden. Det er heldigvis siste uke før skolestart for grekerne og italienerne og da roer det seg etter hvert.

Hjemme i Norge fikk vi maksimalt ut av ukene og rakk å treffe nesten alle av både familie og venner. Ingenting er vakrere enn Vestlandet i vakkert sommervær, det ble fisketurer med krabbeteiner, fjelltur og bål i fjæra.  Pål, Gregers og Elsa var med og vi koste oss alle mann. En utrolig fin opplevelse hadde vi på Folkemuseet på Bygdøy. Her hadde Henny og Gustav gått på sommerskole/leir en uke og levd som de gjorde for 100 år siden. Henny var i en vanlig familie og hun het Klara mens Gustav holdt til i fattigstrøket og de var kledd som de var på den tiden. Flott avslutning med taler og oppvisning, flinke unger! En dag dro vi til hytta til familien til Line, dette var en perle i Enebakkneset og Pål serverte verdens beste italienske pizza nystekt fra pizzaovnen! Søster Aslaug og niese Marit kom til Siggerud og vi fikk en fantastisk fin dag på Roseslottet i Oslo, et sted jeg lenge har hatt lyst å besøke. Aslaug møtte Vegard Sand og fikk sendt hilsen til mammaen hans som hun har gått på folkehøyskole sammen med på Voss. En dag dro vi til gamlebyen i Fredrikstad hvor vi fikk omvisning av Ann Mari som er født og oppvokst i gamlebyen, artig å bli guidet rundt av en ekte innfødt! Etterpå var det god mat og drikke i sommerhuset til Ann Mari og Arild på Torsnes, et paradis på jord! Jeg rakk også byvandring i Oslo med venninner og vi avsluttet hele Norgesferien for å si Ha-Det på «HA-DE LAND»  sammen med alle barn og barnebarn, stor stas. Vi fikk også presset inn et besøk på museet på Kistefos, som ligger like ved Hadeland Glassverk, vel verdt et besøk.

Det ble en lang logg dette, men det betyr at det skjer et og annet i hverdagen både her til lands og i Norge. Nå nyter vi roen i Grekerbua og vasker sengetøy og badehåndklær etter alle disse menneskene som har bodd i bua i vårt fravær.

Til info: Båten er ikke solgt og Hans er lykkelig!

Byvandring i Oslo med mine 2 gode venninner, Oslo-jentene Grete og Anita.

Pål har mekket moped til Ernst og fikk den til å starte og da ble det selvsagt en tur opp til vindmøllene …

Er ikke dette et flott bilde? Det er Amalie i et regndryss på Kistefos. Magisk.

Skulptur på Kistefos og det ser ut som Erik må på do ….

Pål og Elsa på gravlunden på Kjelkenes. Må friske opp skriften på gravstenen ser jeg.

Her grilles det på Sande, ørret fisket på fjellet. Pål, Hans og Per, nydelig kveld!

Her er vi på Sakis restaurant i Parga. Det er Liv, Vegard, Eva, sønnen til Vegard, Erik, sjarmerende Amalie og Henny.

Det hoppes hit og dit og dette bildet ble tatt på vår vandring sammen med Liv og Stein i landsbyen Paramyhia, et typisk bilde i en folketom landsby, stort liv her når det arrangeres marked!

Elsa sitter på toppen av bamsen mens Gustav ser sliten ut og Henny smiler lurt ….

Dette er et flott bilde av Vegard Sand og Aslaug! Han var en trivelig fyr!

Vennegjengen på vandring i gamlebyen i Fredrikstad. Ann Mari og Arild, meg, Chris, Vigdis og Hans, Wenche er fotograf.

Hans tar en selfie i speilgangen i Kistefos

Hjulet i Kistefosen.

Her er vi tilbake på gamle trakter. Dette er fra stamkafeen vår på Two Rocks Bay med utsikt til båten vår.

Her er vi på fjelltur til Hotell Gråstein, en sjelden vakker solskinnsdag på disse kanter. Per, Hans og Pål, synd jeg ikke fikk bilde av Elsa som fisket ørret!

Dette er paradiset til Ann Mari og Arild på Torsnes. Kreative folk!

Ida blåser sitt eget glass på Hadeland Glassverk. Et grønt glass.

Det er blitt varmt, veldig varmt! Da er det bare å slappe av med god samvittighet, alltid noe vi burde gjort, men da har jeg iallfall en god grunn til å lese ferdig en spennende bok som er vanskelig å legge fra seg ….

Siden siste innlegg, har det ikke skjedd store endringer i Parga-livet. Det har blitt noen båtturer, vi er fortsatt båteiere og nyter sjølivet. Grekerbua krever også vedlikehold. Vi skulle bare flekkmale litt på barnerommet og i gangen, men så pirket Hans litt bort i noen malingsflak over verandadøren og dermed raste det ned betong og en stor råtten trebjelke.  Det endte opp i en større jobb med å sette opp forskaling og støpe med armeringsjern, sparkle og male til slutt. Heldigvis blir det ikke pirkejobb, for huset er laget for skjevheter og det sjarmerende uperfekte. Som sendt fra himmelen stod det plutselig et par utenfor porten vår og ropte hei. Dette paret ville bringe en hilsen fra vår felles venn Grete. Det viste seg at mannen var bygningsfagmann og kunne komme med gode råd og tips. Så greit å kjenne noen som kjenner noen.

Våre gode venner Evelyn og Tom Erik fra tidligere Lillehellas reise arrangører, er stadig nysgjerrige på nye områder å utforske i Hellas. Sammen dro vi 3 par av gårde i bil til en by som heter Konitza, som ligger mellom Ioannina og Thessaloniki. Her skulle det visstnok være lavendelblomstring på denne tiden, men vi fant aldri ut hvor det var. Tom Erik mente han hadde sett lavendel i det fjerne og vi kjørte flere kilometer, men det viste seg å være et stort område med solcellepaneler, han trenger nok nye briller! Selve byen var full av biler og trange gater, ikke de store opplevelsene, men greit å vite at sånn er det der. På veien tilbake kjørte vi på broer over en innsjø og kom til et sjarmerende lite sted som het Servia. Hans og meg kjørte gamleveien til Metsovon med stopp i Chrisovitsa, hvor Furuholmen bygde et kraftverk i 1981. Vi ble tatt godt imot av den nye generasjonen som driver kraftverket nå, de hadde hørt mye om nordmennene som arbeidet der i 3 år og som hadde bodd i Metsovon. De kunne fortelle at vår gode venn og huseier i Metsovon Kosta Bissas (kalt Kosta Rica for han var så glad i penger) døde i vinter, det var både uventet og trist å høre. Han var alltid den første som møtte oss i Metsovon og vår ankomst ble straks kunngjort og vi ble ønsket hjertelig velkommen. Men vår venn Vasili i ostebutikken var på plass og vi fikk oss en god prat om gamle dager.

Turistene har strømmet til Parga de siste ukene. Nå er det igjen ouzo kø på Sakis Restaurant og badestrendene er fulle av parasoller. Vår venn Solveig og en venninne har vært her en ukes tid og da ble det hyggelige middager på kvelden og tur til den lille landsbyen Agia ovenfor Parga. Denne uken er seilervennene våre Heidi og Jens Werner her og i går kveld hadde vi årets første middag på Flisvos, det blir vel en seiltur i løpet av uken også. Naboen vår Liv er på plass i Parga. I går var  hun og meg på jentetur til Kanallaki og handlet blomster etc. I dag kom hun innom med ingredienser til Hans og nå har han vært og handlet oksekjøtt og småløk, og gjett hva vi skal ha til middag i dag? Jo –  STIFADO!!! Liv hadde med seg både kanelstang, laurbærblad og makaroni som ser ut som ris, kalt krifaraki!

God middag til oss og god sommer til dere!

Det har skjedd mye i Grekenland siden vi kom og nå må jeg få det ned på papiret før det blir glemt! Båtsalget som vi håpet skulle gå i boks, endte opp i ingenting, alt har med pris å gjøre. Det er en brukt båt, fullt brukbar og i god stand, men seilene er ikke nye og diverse andre ting ønsket å bli byttet ut, men dette var ikke en del av prisavtalen. Så på an igjen og nå er båten lagt ut for salg igjen, både på finn.no og på nettsiden https://www.facebook.com/groups/1670746193160570/members/. Det har kommet mange henvendelser og på 17. mai skulle en greker fra Athen komme og se på båten, men han dukket aldri opp! Men vi har god tid og plutselig dukker det opp noen.

Det har blitt feiret påske her i Hellas og det er stor stas. Påsken feires litt forskjellig fra sted til sted. På Korfu og i Lefkas er det tradisjon å kaste tallerkener ut fra balkongene og disse knuses i bakken med et smell. Her i Parga er det også noen som praktiserer dette, bl. a. naboen vår. Det blir mye søppel, men akkurat dette er de flinke å rydde opp i, ellers er de ikke nøye på søppel som flyter over alt. På påskeaften kl 2400 på natta er det et salig liv med presten som messer i høytalere og kinaputter som smeller overalt. Stakkars hunder, jeg så de var vettaskremte! Naboene kom innom med hardkokte malte egg og småkaker slik som skikken er.

Vi har hatt en tur til Albania med båten for å få papirer på at vi har vært ut av EU og nå får vi oppholde oss nye 18 måneder i gresk farvann. Det er en papirmølle og vi flyr fra tollkontoret til portpolicen til politiet for å få stempel både her og der. Nå er dette på plass. På turen til Sarande i Albania, stoppet vi på Korfu et par dager. Veldig fint her før turistene kommer.

Grekerbua krever også sitt. Det er kalking og maling både ute og inne. Men det har vært mye regn og vind og da er det ikke så enkelt å få gjort slikt utearbeid, men ugresset trives godt i slikt vær! Nå har charterturene startet opp igjen og det snakkes norsk og svensk rundt hvert hjørne. 17. mai ble feiret med en gjeng norske hos Georgo og Nikolai på Arkoudas Restaurant hvor vi feiret gullbryllupet vårt. Det er lett å se hvem som er norske i Parga på en slik dag, hurrarop og norske flagg, savner hornmusikk, tog og bunader!

Men de er ikke bare snille disse grekerne! Da vi kom hjem fra Albania, hadde det vært noen og rappet alle betongfigurene som stod på muren nedenfor huset! Kun vaktdamen, smurfen og nissen stod igjen, de var nok for tunge å ta med seg. Så nå er jeg i gang med å støpe nye figurer, alltid noe å drive med.

Nå ser det ut som sommervarmen begynner å stabilisere seg og vi får nyte noen fine båtturer så lenge vi har båt! Nyt finværet der hjemme!

Enda et år har gått og vi er på plass i Grekerbua igjen. Alltid spennende når vi låser oss inn i huset ved ankomst, er her mus eller rotter, har naboene funnet på noe sprell, bygd hotell ved siden av oss, eller er det blitt rappet noe fra utsiden av huset. Vi har jo opplevd litt av hvert, men i år var alt som det skulle være.

Turen gjennom Europa gikk smertefritt. Stena Line fra Gøteborg var i rute og vi hadde utvendig lugar og kunne nyte utsikten ved avgang og ankomst, ellers er det jo bare flatt hav. Som vanlig var det full speed nedover motorveiene i Tyskland, denne gangen uten trafikkuhell av noe slag, men utrolig masse veiarbeid og dette sinker jo farten. Heller ikke artig når det regner når vi kjører på disse autostradene, men etter hvert som vi kom sørover letnet det. Hadde en overnatting sør for München, et sted som heter Aschheim. Det var knalldyrt, men frokosten av god. Neste dag suste vi videre gjennom Østerrike og Brennerpasset til Italia. Her er det vakre omgivelser, blir like bergtatt hver gang vi kjører nedover Italia, frodige daler og fjell og langt opp i fjellskråningene ligger der gjerne et gammelt slott. Her er det mye historie. Ankom Ancona i Italia i god tid før fergen skulle gå. Men nå må vi bare mentalt innstille oss på at italienere og grekere har et annet forhold til tid og klokke, det tar den tiden det tar. Og denne gangen var det et par, tre timer forsinkelse, men det ble ikke informert om grunnen. Etter hvert fikk vi komme om bord og for første gang har vi reist uten lugar. Jeg får klaustrofobi på lugarene på disse fergene! Derfor installerte vi oss med pute og pledd på en sofa i salongen. Her var vi i godt selskap med små barn, muslimer og alle varianter av folk, god underholdning og jeg sov mye bedre med et åpent landskap rundt meg. Sent på lørdag kvelden ankom vi Igoumenitsa. Rakk så vidt å handle litt mat på Lidl før vi satte kursen mot Parga.

Som sagt var alt i orden i Grekerbua, men som alltid overgrodd. De to bougainvilleane i Acropolis har levd sitt eget liv i vinter og flettet seg inn i hverandre. Utrolig stikkete jobb å beskjære de og blodet rant fra armer og ben etter endt arbeid! Men nå er det på stell og vi har fått på plass stoler og bord ute.

Det store prosjektet vårt nå har dreidd seg om båtsalg. Sist fredag kom et ungt, hyggelig par fra Ålesund/Bodø for å inspisere båten og vi tilbød dem å sove i båten slik at de kunne gjøre sine egne utforskinger og inspeksjon av båten. Hans og meg dro opp igjen til Parga og tilbake i Marinaen mandag for sjøsetting av båten. De hadde selvsagt funnet noen feil og mangler, ankervinsjen var løs og det var jordingsfeil, men båten er jo 18 år og godt brukt. Kjetil og Mari, som paret heter, ble med på seilasen fra Preveza til Parga og fikk prøve ut båten under seiling. Mari måtte dessverre dra tilbake til Norge allerede tirsdag, men fikk iallfall et inntrykk av båten og hvordan den fungerte. Kjetil er her fortsatt og i dag jobber han og Hans med jordingsfeilen, Kjetil er fagmann innen dette feltet. Om en ukes tid vil vi vite om det blir salg. Det er selvsagt kjempetrist å selge båten. Men disse folkene er eventyrere som vil ta Ranja med på nye opplevelser og spennende turer, føler det er riktig. Jeg må si at da vi ruslet bak båten idet den ble kjørt mot havna for sjøsetting, følte jeg at jeg var i begravelse og skulle ta et siste farvel, men alt har sin tid.

Været har vært veldig variert siden vi kom, det har vært kaldt, litt sol, vind og regn. Tror det har vært det samme som hjemme i Norge, men kanskje noen grader varmere, ca 16 – 20 grader på dagen.

Nå går vi mai måned i møte og her starter den greskortodokse påsken 5. mai, da blir det fest og masse god mat!

Tenk nå er sommerens eventyr over for denne gang. Utrolig hvor fort tiden har gått. Værmessig sett har denne sommeren vært litt mer variert enn tidligere år. Det var «kaldt» til langt ut i mai og så kom etter hvert varmen og det ble veldig varmt i juli og august. Nå er vi i september og det har herjet en thunderstorm over Hellas den siste uka. Snakket med noen svensker på Valtos Beach og de hadde gledet seg til sol og badeliv en uke, men uffameg, de hadde knapt sett sola og bølgene slår innover stranden sånn at det ikke er noe greit badeliv, håper de får litt sol siste dagene før de drar hjem.

Vi har stort sett bodd i båten siden siste loggen ble skrevet. Pål og gjengen dro hjem 31. juli og det ble uhyggelig stille de første dagene etter de dro. Vi fikk vasket opp håndklær og sengetøy og vasket hus, så kunne vi ønske 4 pensjonerte lærere fra England velkommen i Grekerbua. De var selvgående folk og huset var tipp topp da dro og de var veldig fornøyde med Parga-oppholdet. Dagen etter de dro kom det en ny gresk familie til huset, mor og far med 2 barn. Det viste seg at barna var sterkt funksjonshemmede, men det gikk bra til tross for alle trapper både inne og ute. Selvsagt litt å ta igjen når de dro, men jammen hadde de en tøff hverdag. Syns det er fint at de viste fram barna sine, for her i Hellas er det ikke mange funksjonshemmede å se, disse blir ofte holdt skjult til tross for at vi lever i 2023.

Mens vi leidde ut, tok vi oss en biltur til Nord Makedonia. Vi kjørte gjennom Albania og overnattet på Driloni hotel i Progradec. Dette stedet ligger langs innsjøen som henger sammen med innsjøen til Orchid i nord Makedonia. Her var flott turområde med nasjonalpark. God mat og billig  var det også. Neste dag dro vi videre nordover over grensen til Nord Makedonia. Langs veien ser vi en masse mennesker og biler som står på en utkjørsel. Vi svinger inn og ser en turistbåt full av folk som ligger ved kaien. Dermed parkerte vi bilen og løp ned og kjøpte billetter i en kiosk og rakk akkurat om bord i båten før den la fra. Viste fram billettene og alt var ok. Det vi ikke var klar over, var at vi hadde kjøpt billetter til et museum på dette stedet, men det burde kanskje mannskapet om bord i båten ha sett da vi viste fram billettene. Men vi hadde en fin tur på Laken Orchid, passerte grensen til Albania og endte opp på et lite nydelig sted med elvebåter, museum og kirker. Her fikk vi beskjed om å være i 3 timer til båten gikk tilbake. En hyggelig mann i en robåt vinket på oss og sammen med noen andre endte vi opp i denne robåten. En meget veltalende og hyggelig guide rodde oss rundt i elven, utrolig vakkert med krystallklart vann hvor busker og trær speilet seg i vannet. Besøkte en kirke og denne guiden var tydeligvis meget religiøs, for det ble korsing, kyssing av Jomfru Maria bildet, dypping i vann og bønner i fleng. Lunsj på en øy i utrolige vakre omgivelser, dette er nok et populært turiststed. Tilbake til den store skyssbåten og det tok uendelig lang tid før vi var fremme og vi kjente oss overhodet ikke igjen. Spurte kapteinen hvorfor han ikke slapp oss av der vi hadde gått på. Vi viste igjen billettene og da fikk vi beskjed om at det var museumsbilletter vi hadde kjøpt. Enden på visa var at vi måtte ta taxi tilbake for å finne bilen igjen. Fin tur var det, men sånn går det når en handler på impulsen. Fant et lite fint hotell og koste oss med god mat på kvelden.  Bilturen tilbake gikk på vestsiden av laken, mange vakre steder.

Siste stopp på turen var i en liten landsby nord i Hellas som heter Kastoria. Tenk at for 40 år siden var jeg i denne byen og kjøpte meg minkpels! Her overnattet vi på et hostel med en meget hyggelig vert. Vi ruslet fra hostellet og inn til sentrum på kvelden, lang spasertur bratt oppoverbakke. Vi spurte en forbipasserende om et bra sted å spise pizza. Damen var utrolig hyggelig og fulgte oss helt til restauranten som lå i 3. etasje, hvem i all verden kunne finne frem til denne restauranten uten å vite om den! Men stedet var superfint og maten nydelig med utsikt til kirketårnet og platiaen hvor det var et yrende folkeliv.

Vel hjemme i Parga var vi fortsatt husløse og da passet det fint med en seilbåttur sammen med Tom Erik og Evelyn. Vi dro over til Paxos med badestopp i Antipaxos og overnatting Lakka. Neste dag seilte vi rundt hele øya og fikk sett grottene, bl.a. the Blue Cave. Evelyn og Tom Erik er flinke å arrangere turer og en dag inviterte de på picnic tur på stranden i Vrachos som ligger på strekkningen mellom Parga og Preveza. Milevis med badestrender og massevis av restauranter.

De siste ukene har Liv og Stein vært i Parga og det har blitt noen hyggelige restaurantbesøk på kveldene.

Vi har bodd mye i båten i august måned. Blir veldig godt kjent med de andre i havna, egentlig veldig trist å ta farvel med alle sammen når vi dro ut fra havna. Spesielt når det er usikkert om vi har båten til neste år. Den har lagt ute for salg siste måneden, mange interesserte, men ikke noe salg enda. Hans har egentlig ikke lyst å selge, så han påpeker alle feil og mangler ved båten til alle som ringer. Dette er ikke det beste salgstrikset! Får se hva som skjer til neste år, vi er jo fryktelig glad i denne båten!

Nå er Grekerbua full av utemøbler, betongfigurer og er klar for å greie seg på egen hånd i vinter. Vi drar tidligere hjem i år for barnebarnet vårt Amalie konfirmeres om en uke. Vi tar båten fra Igoumenitsa til Ancona i Italia og kjører gjennom Østerrike og Tyskland og tar ferjen fra Travemünde til Malmø. Takk for denne gangen og plutselig er vi her igjen.

Så var vi ferdig med de 50 første «gifte» år ….., en feiring som vi gjerne gjentar om 10 år i  diamantbryllup! Dette var stas, dette var moro! Takk og takk til alle de 40 gjestene som tok turen til Parga og var sammen med oss denne dagen og resten av uken. Vi lurte litt i forkant på hvordan vi skulle legge opp feiring med så mange besøkende over flere dager. Konklusjonen ble at vi gjør ingenting annet enn å ta ting som de kommer og inkluderer de så godt vi kan i Parga livet. Det enkle er ofte det beste og det er sant. Vi har kost oss hele uken med gjester som har droppet innom Grekerbua og kommet en tur i båten vår i havna, en øl her og en øl der og underveis møtte de andre gjester og da ble det ølstopp både her og der. Vi har slappet av og kost oss og det håper jeg gjestene våre har gjort også. Det har blitt backgammon og ouzo, båtturer og bading, god mat og trimtur til kirken på toppen, men dette måtte gjøres før soloppgang før varmen tok oss. Gradestokken har ligget jevnt mellom 32 og 38 grader, da er det bare å sove siesta og slappe av midt på dagen og gjøre andre aktiviteter på morraen eller kvelden.

Selve gullbryllupsdagen startet med musikk og Prosecco i Grekerbua. Rafael og Georgo, to lokale musikanter ble hyret inn og plassert under bougonvillaen i Acropolis. Det ble stemningsfullt med gresk musikk og småprat rundt i Grekerbua og Acropolis i solnedgangen. Etterpå ruslet vi ned alle trappetrinnene til promenaden og restauranten Arkouda, hvor vi hadde leid hele 2. etasjen i restauranten til selskapet. Her møtte eieren George oss (sønnen til gamlemor på hjørnet som vi var så glade i, hun døde i høst). George hadde grillet 2 lam hele dagen, dette er en tradisjonell påskemat i Hellas. Maten smakte fortreffelig med gresk salat og tzaziki og saganaki ost til forrett. Desserten var også helt gresk, en søk kake av mandler og olje.

Underveis ble det taler og sang. Hans startet med litt mimring om årene som har gått og gode ord til en tålmodig kone gjennom 50 år. Marit las opp fine ord fra min storesøster Aslaug, hun var jo med på bryllupsfeiringen for 50 år siden og husker litt mer fra denne dagen enn det jeg gjør. Svigerinne Kari hadde laget sang. Elsa og Leo hadde laget tale og gledet seg veldig til å få vise hva de hadde skrevet, det ble kjempebra! Pål og Ida fremførte en skremmende ærlig tale om hvordan barna våre har opplevd oss som foreldre på godt og ondt! Men morsomt ble det og det har jo blitt noenlunde folk av disse barna våre også!

Dette ble en uforglemmelig feiring på en varm sommerdag i Parga.

TAKK til alle dere som reiste den lange veien og var med oss på feiringen, uten dere hadde ikke dagen blitt som den ble! En ekstra takk til Wenche og Anja som har stått for fotografering, jeg hadde ikke nubbesjanse til å ta bilder! Takk for alle gaver, ouzoglass, flasker, gulltannbørster, alle varianter av hudkremer, bok, putevar, brunost, vakker lysekjegle, pengegave, et nydelig bilde, en nydelig håndlaget treskål i bjørk med inngravert gullbryllupsdato, et flott minne! Takk for alle hilsner fra kjente og kjære! Dette er minner som vi vil leve lenge på!

Nå er sommersesongen i gang og været har stabilisert seg med gjennomsnittstemperatur på ca 25 grader +. De siste dagene har det bikket opp i 33 grader og det blir visst bare varmere og varmere i dagene som kommer. Godt at vi er ferdig med malingsjobber og vedlikehold, svetten siler bare en beveger seg aldri så lite. Dusjen er i flittig bruk. Nå er omtrent alle solsenger både på Valtos Beach og bystranda i bruk, massevis av turister over alt.
I starten av juni måned var Liv og Stein som vanlig på Mediteraneo Hotel. Tradisjonen tro spiste vi spekemat fra Norge med nogo attåt og alltid like hyggelig. Vi fikk prøvd ut et par nye restauranter, men vi holder fortsatt en knapp på vår favoritt restaurant Sakis. God mat, god service og kort avstand.
Erik og ungene har allerede vært her et par uker. Henny er veldig glad i seilbåten og det har blitt både dagstur til Two Rocks Bay og overnattingstur til Lakka. Jammen fikk vi erfart sjølivet på seilturen over til Lakka, vinden midt i mot og bølgene skvulpet over båten. Gustav måtte spy i bøtta, men når det var gjort, var han like blid. Vi var på land og spiste i Lakka, men bør vel helst ikke fortelle engstelige foreldre om jolleturen inn til land. Vi kunne ikke legge til ved kaia hvor vi vanligvis legger til, bølgene bare veltet innover og vi måtte kjøre over til andre siden av bukten hvor sjøen var litt roligere. (Ungene hadde redningsvest på!). Henny og meg var med i første tur og vi var søkkvåte. Hans dro ut igjen for å hente Erik og Gustav, da hadde vinden løyet litt, men de fikk dusjet seg i sjøvann de også. Det var en våt gjeng som koste seg med god mat på vår faste stamkafe.
Neste dag dro vi hjem før vinden økte på og det ble god seilvind helt frem til Parga. Men på vår faste plass i havna, hadde der vært en båt og den gule bobla vår var borte og fortøyningene kuttet. Så Hans fikk en jobb å gjøre med å få alt på plass igjen.
Ellers har det blitt badeliv både på stranden og i basseng. Gustav mangler det bittelille siste før han endelig kan svømme, fortsatt er det tryggest å ha på armringer. Henny og meg har kost oss med å male steiner og strikke nisser og ellers er det kortspill, backgammon og Mexican train. I dag har vi vært i Acheron elven og en tur til Zalongo. Dette er et sted like nord for Preveza. Monumentet til Zalongo er en skulptur fra 1961 til minne om Dance of Zalongo, et masseselvmord for kvinner og barn i 1803 som et resultat av at Ali Pashas tropper okkuperte landområdet. Monumentet ligger på 700 meters høyde. Det er 410 trappetrinn til toppen. Monumentet er seks kvinnefigurer som holder hverandre i hendene. Skulpturen er 18 meter lang, 13 meter høy og er laget av betong og dekket med hvite kalksteinblokker.
Onsdag blir gjestene våre fraktet med båt til Preveza og jeg tar bilen til flyplassen torsdag for å plukke opp nye gjester. Da kommer Ingunn og Tore, Pål, Line, Noah, Leo, Amalie, Gregers, Elsa og Ida. Noen blir fraktet tilbake til Parga med båt og resten med bil. Mandag 17. juli kommer resten av gullbryllupsgjestene. Vi kommer til å bli ca 40 gjester til bords i gullbryllupet vårt, det blir stor stas. Gleder oss masse.
Ha en fortreffelig feriemåned der hjemme, hører det er Syden temperatur og da er det bare å nyte soldagene!