Det er dags for en ny oppdatering av livet i Parga. Vet ikke egentlig hva vi gjør, men dagene går fort. Kommer litt tregt i gang på morraen, sent oppe og etter noen kaffekopper er det allerede langt på dag. Så plutselig er klokka blitt 1400 og da må det være stille, da står gamlemor i porten og hysjer på oss hvis vi bråker med drillen. Plutselig er det kvelden og da må vi jo ut og rusle og hilse på folk. Men grekerne tar tidlig kvelden nå, det er kaldt å sitte ute. Blir litt TV titting også, har fulgt med på valget i Frankrike og nå er det både 80-års feiring av kongeparet og GrandPrix. Så sånn går no dagan …
Ellers holder vi på med dette «helvetes kjøkkenet» som Hans sier. Skulle tatt opp alle lydene som kommer fra dette rommet nå. Det er egentlig mange lyder i denne mannen. Om natta snorker han som et uvær og på dagen banner og svor han over alt som går gærnt. Men flink er han….., som regel får han det alltid til selv om det høres ut som alt er håpløst. Så da får jeg vel bare leve med disse lydene. Det skal iallfall bli fint å få kjøkkenet ferdig etter hvert. Hans har slått og banket seg gjennom en ca 60 cm vegg til vindu. Det var en kjempejobb. I slike gamle vegger gjemmer det seg mye rart. Svære steiner ble lirket ut og i farvann av disse raste det ut småstein og sand. Vi fant blant annet et hull med et rør der inne og i dette røret var det stappet filler. Jeg har tidligere hatt besøk av klarsynte og de kunne føle at det har blitt begått mord og andre fæle ting i dette huset. Ingen knokler eller lik ramlet ut av veggen, det eneste som bekymret oss var om hele huset ville ramle ned. Nå er det iallfall sikret med armeringsjern, støpt og pusset. Vinduet er kjøpt etter mål og er på plass. Veldig fornøyd, nå titter vi ut på et levende maleri med sitrontreet, roser og den nymalte benken. Ja, må fortelle om benken. Jeg var ute på en av mine daglige trimturer og passerte søppelfyllinga. Der så jeg jammen en rusten benk med flotte smijernsbein. Fikk ikke denne ut av hodet og senere på dagen truet jeg Hans til å være med å se på den. Etter mye om og men ble den fraktet hjem med bilen vår og jeg har malt smijernsbena og skrubbet setet som var av rent teakmateriale. Den ble kjempefin og nå har vi furtebenk under sitrontreet! Men tilbake til kjøkkenet. Det gamle kjøkkenet ble revet ned og det var fukt i veggen bak. Dette er nå blitt støpt og ordnet, pusset og jevnet. Alle vegger er skjeve og nytt hull måtte lages til vifta. Som sagt, masse jobb. I dag kom flisemannen med gulvfliser. Naboene våre er nyskjerrige på hva vi driver med og stikker stadig innom med kaker og godterier, veldig hyggelig det.
Turistene er begynt å komme til Parga. I dag stod det et hollandsk ektepar utenfor huset vårt og fotografterte Acropolis (nabotomta). Det er litt skummelt der, murveggen bikker mer og mer nedover og den kan fort rase ned. Iallfall fikk jeg en lang og hyggelig prat med dette hollandske ekteparet som elsket Parga. Været er fortsatt litt kaldt, varmt på dagen, litt vind hver dag og kveldene og natta er kjølige. Sakis på hjørnet åpnet restauranten sin sist mandag og vi var på plass. Hjertelig gjensyn med hele familien. Vi drakk ouzo og spiste god mat. Da vi ba om regningen, fikk vi ikke lov å betale. Maria (moren) på kjøkkenet hadde bestemt at de spanderte! Disse grekerne, de er virkelig sjenerøse og sjarmerende.
Nå drar det seg mot nasjonaldagen og vi skal flagge for Norge. Har hengt opp nytt flaggfeste på veggen. Hipp hurra!
Gjennomslag av vinduet…..
…. og slik ble det ferdig!
Benken skrudd fra hverandre og malt …
… og slik ble den ferdig, fin sant?
Acropolis, en dag raser hele greia ned.
Så er mysteriet med gjerdet som ble fjernet nesten oppklart. Vi måtte melde fra til politiet for naboene kunne etterhvert informere om at dette hadde skjedd to ganger før og det kunne fort skje igjen. Egentlig helt utrolig historie. Nærmeste nabo,gammel dame som ikke bor i huset lenger, var uvenner med moren til henne vi kjøpte huset av. For å hevne seg, leier hun inn en mann som kommer og sager ned gjerdet. Men denne moren er død for mange år siden, så forstå det den som vil …