Logg

Siden siste rapport har vi vært på både seiltur og fjelltur. Huset var utleid til våre venner Myriam og Jürgen, dette er 5. året de leier huset. Vi hadde en hyggelig kveld sammen på Sakis før vi kjørte av gårde i retning Thessaloniki. Første dag endte vi opp i badebyen Paralia som ligger på østkysten ved Egeerhavet. Peilet oss inn på et hotell midt i sentrum like ved kirken og med utsikt mot havet. En hyggelig liten by med massevis av butikker og tavernaer. Neste dag dro vi i retning Mount Olympus, men var usikre på veien. Dro mot byen Katerini, oppover fjellsiden og stoppet i en liten by som het Livadi. Her var det et yrende liv en søndags formiddag, stoppet og tok en cola på torget og så på folkelivet. Snirklet oss nedover dalen med GPS’en innstilt på Olympus. Skjønte ikke hvorfor vi endte nede i en dal når vi skulle opp mot en topp. Tok en lunsj og kom i prat med et par hyggelige jenter som het Katarina og Alexandra. De lo godt da de skjønte vår forvirrelse ifht Mount Olympus. De var utrolig hjelpsomme og forklarte i detalj hvordan vi kunne kjøre oppover dalen og mot fjelltoppene. Flott landskap og vi snirklet oss bratt oppover til vi kom til en militærleir. Her måtte vi vise pass (som vi hadde glemt i båten), og fylle ut skjema for å slippe gjennom. De fortalte at det var 10 andre personer som også hadde sluppet gjennom sperrelinjen og vandret i fjellheimen. Startet stigningen oppover og peste oss opp til en høyde på 2368 meter. Høyeste toppen måler 2917 moh og er høyeste fjellet i Hellas. Vakkert landskap, grønnkledde fjelltopper. Vi måtte være nede i militærleiren til kl 2000 og da var det bare å snu for å rekke tilbake i tide. Kom oss i bilen og startet jakten på overnatting. I og med at vi hadde glemt passet, var det vanskelig å ta inn på hotell. Derfor er det greit med airbnb. Fant et sted i utkanten av av Larissa. Neste dag kjørte vi til Ionnanina og shoppet litt på Lidl og Praktiker. På vei ut av Ioannina skulle vi prøve en annen vei tilbake. Kjørte inn i Zagoria nasjonalpark og trodde vi skulle komme ut på veien igjen lenger syd. Men etter 2 timer kjøring på smale og krokete veier, var vi plutselig tilbake til utgangspunktet. Ja, ja, godt vi har god tid. Sent på kvelden krabbet vi trøtte og slitne om bord i båten i fiskehavna i Parga. Seilte et par dager rundt til Anti Paxos, Gaia og Lakka. Mens vi ligger på svai i Lakka, padler en kano opp ved båten vår. Det viser seg å være nordmenn, Åse og Richard. De hadde reist Østersjøen, Svartehavet og gjennom Bosporosstredet med motorbåt. Tøft, nå var de på vei til Korfu. Det ble en ouzo sammen på land på kvelden, veldig hyggelig.  Myriam sendte mld om at de dro litt før planlagt, hadde bommet litt på avreisetiden og dermed seilte vi tilbake til Grekerbua en dag før vi hadde tenkt.

Mandag seilte Hans båten til Preveza for å sette den på land. Alltid vemodig å ta farvel med båten, men denne gangen har vi tilbragt mye tid på sjøen. Der har det vært trygt og coronafritt.

Nå går vi inn i siste uka i Grekerbua for denne gang. Vi venter på en albaner som skal komme å ta mål av betonggulvet i bakgården. Gamlemor sa at det hadde vært en mann her da jeg var i Preveza og hentet Hans, håper han dukker opp igjen. Han skal jobbe når vi har reist hjem. Starter kjøreturen hjemover fredag 25. september, blir spennende å se hvor langt vi kommer i disse røde landene. En ting er sikkert og det er at vi må i karantene når vi kommer hjem.

Nå skal vi nyte sol og varme her til lands og så gleder vi oss til å komme hjem til høstfarger, familie og venner snart!