Logg

Det er blitt varmt, veldig varmt! Da er det bare å slappe av med god samvittighet, alltid noe vi burde gjort, men da har jeg iallfall en god grunn til å lese ferdig en spennende bok som er vanskelig å legge fra seg ….

Siden siste innlegg, har det ikke skjedd store endringer i Parga-livet. Det har blitt noen båtturer, vi er fortsatt båteiere og nyter sjølivet. Grekerbua krever også vedlikehold. Vi skulle bare flekkmale litt på barnerommet og i gangen, men så pirket Hans litt bort i noen malingsflak over verandadøren og dermed raste det ned betong og en stor råtten trebjelke.  Det endte opp i en større jobb med å sette opp forskaling og støpe med armeringsjern, sparkle og male til slutt. Heldigvis blir det ikke pirkejobb, for huset er laget for skjevheter og det sjarmerende uperfekte. Som sendt fra himmelen stod det plutselig et par utenfor porten vår og ropte hei. Dette paret ville bringe en hilsen fra vår felles venn Grete. Det viste seg at mannen var bygningsfagmann og kunne komme med gode råd og tips. Så greit å kjenne noen som kjenner noen.

Våre gode venner Evelyn og Tom Erik fra tidligere Lillehellas reise arrangører, er stadig nysgjerrige på nye områder å utforske i Hellas. Sammen dro vi 3 par av gårde i bil til en by som heter Konitza, som ligger mellom Ioannina og Thessaloniki. Her skulle det visstnok være lavendelblomstring på denne tiden, men vi fant aldri ut hvor det var. Tom Erik mente han hadde sett lavendel i det fjerne og vi kjørte flere kilometer, men det viste seg å være et stort område med solcellepaneler, han trenger nok nye briller! Selve byen var full av biler og trange gater, ikke de store opplevelsene, men greit å vite at sånn er det der. På veien tilbake kjørte vi på broer over en innsjø og kom til et sjarmerende lite sted som het Servia. Hans og meg kjørte gamleveien til Metsovon med stopp i Chrisovitsa, hvor Furuholmen bygde et kraftverk i 1981. Vi ble tatt godt imot av den nye generasjonen som driver kraftverket nå, de hadde hørt mye om nordmennene som arbeidet der i 3 år og som hadde bodd i Metsovon. De kunne fortelle at vår gode venn og huseier i Metsovon Kosta Bissas (kalt Kosta Rica for han var så glad i penger) døde i vinter, det var både uventet og trist å høre. Han var alltid den første som møtte oss i Metsovon og vår ankomst ble straks kunngjort og vi ble ønsket hjertelig velkommen. Men vår venn Vasili i ostebutikken var på plass og vi fikk oss en god prat om gamle dager.

Turistene har strømmet til Parga de siste ukene. Nå er det igjen ouzo kø på Sakis Restaurant og badestrendene er fulle av parasoller. Vår venn Solveig og en venninne har vært her en ukes tid og da ble det hyggelige middager på kvelden og tur til den lille landsbyen Agia ovenfor Parga. Denne uken er seilervennene våre Heidi og Jens Werner her og i går kveld hadde vi årets første middag på Flisvos, det blir vel en seiltur i løpet av uken også. Naboen vår Liv er på plass i Parga. I går var  hun og meg på jentetur til Kanallaki og handlet blomster etc. I dag kom hun innom med ingredienser til Hans og nå har han vært og handlet oksekjøtt og småløk, og gjett hva vi skal ha til middag i dag? Jo –  STIFADO!!! Liv hadde med seg både kanelstang, laurbærblad og makaroni som ser ut som ris, kalt krifaraki!

God middag til oss og god sommer til dere!