Vi er vel fremme! Blir mer og mer gruafull for hvert år som går for denne lange bilturen fra Siggerud til Parga, men utrolig nok har det gått bra hver gang og det gjorde det denne gangen også. Startet fra Siggerud tidlig tirsdags morgen 11. april og kjørte i regnvær gjennom hele Sverige til Karlskrona. Hadde god margin til ferjeavgang til Polen kl 2100 på kvelden. Helt ok Stena Line båt og ankom Gdynia kl 0630 onsdag morgen. Sov veldig godt om bord, men må fortelle at vi våknet brått og heftig til en forferdelig høy lyd fra høyttaleren med musikken « …we are sailing» av Rod Stewart kl 5 på morraen, det går virkelig an å få en mykere start på dagen, jeg ramla omtrent ut av senga …..
Polen er et flott land med et vennlig folkeslag. Alle vi kom i prat med var både hjelpsomme og blide. Vi måtte selvsagt stoppe i Auschwitz og se på de tyske fangeleirene og historien bak dette. Det gjør inntrykk. Det er vanskelig å forestille seg hva disse menneskene har gjennomgått og ikke minst hvem kan torturere og se på at andre mennesker gjennomgår slike lidelser …… Måtte det aldri skje igjen!
Landskapet i Polen er litt flatt og kjedelig i nord, men blir vakrere jo lenger sør en kommer. Vi overnattet på et airbnb hotell Leskowiec i Wadowice. Veldig bra. Neste dag dro vi videre sørover og passerte skistedet Zakopane og her åpnet det seg et frodig landskap med fjell og daler. Passerte grensen uten stopp til Slovakia. Kjørte forbi Bratislava og fikk et glimt av de berømmelige alpinsentrene. Landet er ikke stort og vi stoppet ikke, kom oss over grensen til Ungarn hvor vi denne gangen husket å kjøpe vignett, altså veiavgift. Klok av skade, er det lurt å kjøpe det ellers er boten stor, men vi ble aldri stoppet. Så var det bare å se seg om etter overnatting igjen og det er min oppgave å søke på Airbnb. Denne gangen ble det nok en opplevelse, det er det som er så spennende med Airbnb, både på godt og vondt. Vi endte opp i 10. etasje i den tidligere kommunistdelen av Budapest. I området var det et hav av svære grå blokker. Men verten Tamas i rutete pysjbukse og barbent, tok oss vennlig i mot i sin lille og rotete leilighet. Her bodde Tamas og han leidde ut et rom med køyeseng uten trapp og et tørkestativ med tøy stående på rommet. Hans lurte på hvordan han kom seg opp i øverste køye og om den holdt så han ikke falt gjennom. Men Tamas var blid og hyggelig og hadde en onkel i Norge. Vi dro ned i bilen for å hente bagasjen vår og da vi kom opp igjen, stod Tamas der og sa vi kunne få det andre rommet med dobbeltsengen, han var redd for at Hans kunne falle ned og ta livet av meg! Ja, ja, Tamas kunne nok mye, men veldig renslig var han ikke. Han anbefalte en god restaurant og vi fikk servert gulasj og deilig mat som vi fortjente etter en lang kjøredag. Fredag morgen sa vi ha det til Tamas og satte kursen mot Serbia. Det var lange køer på grenseovergangen. Her har vi kjørt før og det var bare å gasse på, men det regnet og var litt risikabel kjøring med stor fart og lastebiler. Var tenkt å ta en overnatting sør i Serbia, men som vanlig blir det litt sånn at jo nærmere vi kommer Hellas til kortere vei er det igjen og vi kjente på at det var et pes å prøve å finne en overnatting så sent. Derfor kjørte vi gjennom både Serbia og Nord Makedonia og til Parga i ett strekk. Det ble 15 timers kjøring (114 mil) inklusiv. et par stopp og kø underveis. Kl 01:00 kunne vi låse oss inn porten til Grekerbua. Da vi parkerte på den lille parkeringsplassen like rundt hjørnet midt på natten, ble bildøren revet opp og der stod George med åpne armer og tok imot oss. George er sønnen til gamlemor som døde like etter vi reiste i høst, han er gift med norske Tone, hun er på besøk i Parga nå i påsken. Rart å gå forbi leiligheten til gamlemor, hun satt jo alltid utenfor og hilste på alle.
Huset var helt i orden. Som vanlig var det overgrodd av ugress, spesielt i Acropolis. Ingen nye hotell, men området var ryddet for søppel og det ser ut som noe er på gang. I går fikk vi luket og vasket, det ble ouzo og backgammon kl 1800 på balkongen. Nå er det påskefeiring og i natt var det fyrverkeri og kinaputter og det ble kastet tallerkener fra verandaer, en merkelig skikk! I dag er det gråvær, det regner og blåser, synd for den greske påskefeiringen da det som regel grilles lam og er stor festivitas ute i gatene, men ikke trivelig i slikt vær. Godt å være tilbake, nå begynner den greske og avslappende hverdagen.
