Logg

Tenk nå er sommerens eventyr over for denne gang. Utrolig hvor fort tiden har gått. Værmessig sett har denne sommeren vært litt mer variert enn tidligere år. Det var «kaldt» til langt ut i mai og så kom etter hvert varmen og det ble veldig varmt i juli og august. Nå er vi i september og det har herjet en thunderstorm over Hellas den siste uka. Snakket med noen svensker på Valtos Beach og de hadde gledet seg til sol og badeliv en uke, men uffameg, de hadde knapt sett sola og bølgene slår innover stranden sånn at det ikke er noe greit badeliv, håper de får litt sol siste dagene før de drar hjem.

Vi har stort sett bodd i båten siden siste loggen ble skrevet. Pål og gjengen dro hjem 31. juli og det ble uhyggelig stille de første dagene etter de dro. Vi fikk vasket opp håndklær og sengetøy og vasket hus, så kunne vi ønske 4 pensjonerte lærere fra England velkommen i Grekerbua. De var selvgående folk og huset var tipp topp da dro og de var veldig fornøyde med Parga-oppholdet. Dagen etter de dro kom det en ny gresk familie til huset, mor og far med 2 barn. Det viste seg at barna var sterkt funksjonshemmede, men det gikk bra til tross for alle trapper både inne og ute. Selvsagt litt å ta igjen når de dro, men jammen hadde de en tøff hverdag. Syns det er fint at de viste fram barna sine, for her i Hellas er det ikke mange funksjonshemmede å se, disse blir ofte holdt skjult til tross for at vi lever i 2023.

Mens vi leidde ut, tok vi oss en biltur til Nord Makedonia. Vi kjørte gjennom Albania og overnattet på Driloni hotel i Progradec. Dette stedet ligger langs innsjøen som henger sammen med innsjøen til Orchid i nord Makedonia. Her var flott turområde med nasjonalpark. God mat og billig  var det også. Neste dag dro vi videre nordover over grensen til Nord Makedonia. Langs veien ser vi en masse mennesker og biler som står på en utkjørsel. Vi svinger inn og ser en turistbåt full av folk som ligger ved kaien. Dermed parkerte vi bilen og løp ned og kjøpte billetter i en kiosk og rakk akkurat om bord i båten før den la fra. Viste fram billettene og alt var ok. Det vi ikke var klar over, var at vi hadde kjøpt billetter til et museum på dette stedet, men det burde kanskje mannskapet om bord i båten ha sett da vi viste fram billettene. Men vi hadde en fin tur på Laken Orchid, passerte grensen til Albania og endte opp på et lite nydelig sted med elvebåter, museum og kirker. Her fikk vi beskjed om å være i 3 timer til båten gikk tilbake. En hyggelig mann i en robåt vinket på oss og sammen med noen andre endte vi opp i denne robåten. En meget veltalende og hyggelig guide rodde oss rundt i elven, utrolig vakkert med krystallklart vann hvor busker og trær speilet seg i vannet. Besøkte en kirke og denne guiden var tydeligvis meget religiøs, for det ble korsing, kyssing av Jomfru Maria bildet, dypping i vann og bønner i fleng. Lunsj på en øy i utrolige vakre omgivelser, dette er nok et populært turiststed. Tilbake til den store skyssbåten og det tok uendelig lang tid før vi var fremme og vi kjente oss overhodet ikke igjen. Spurte kapteinen hvorfor han ikke slapp oss av der vi hadde gått på. Vi viste igjen billettene og da fikk vi beskjed om at det var museumsbilletter vi hadde kjøpt. Enden på visa var at vi måtte ta taxi tilbake for å finne bilen igjen. Fin tur var det, men sånn går det når en handler på impulsen. Fant et lite fint hotell og koste oss med god mat på kvelden.  Bilturen tilbake gikk på vestsiden av laken, mange vakre steder.

Siste stopp på turen var i en liten landsby nord i Hellas som heter Kastoria. Tenk at for 40 år siden var jeg i denne byen og kjøpte meg minkpels! Her overnattet vi på et hostel med en meget hyggelig vert. Vi ruslet fra hostellet og inn til sentrum på kvelden, lang spasertur bratt oppoverbakke. Vi spurte en forbipasserende om et bra sted å spise pizza. Damen var utrolig hyggelig og fulgte oss helt til restauranten som lå i 3. etasje, hvem i all verden kunne finne frem til denne restauranten uten å vite om den! Men stedet var superfint og maten nydelig med utsikt til kirketårnet og platiaen hvor det var et yrende folkeliv.

Vel hjemme i Parga var vi fortsatt husløse og da passet det fint med en seilbåttur sammen med Tom Erik og Evelyn. Vi dro over til Paxos med badestopp i Antipaxos og overnatting Lakka. Neste dag seilte vi rundt hele øya og fikk sett grottene, bl.a. the Blue Cave. Evelyn og Tom Erik er flinke å arrangere turer og en dag inviterte de på picnic tur på stranden i Vrachos som ligger på strekkningen mellom Parga og Preveza. Milevis med badestrender og massevis av restauranter.

De siste ukene har Liv og Stein vært i Parga og det har blitt noen hyggelige restaurantbesøk på kveldene.

Vi har bodd mye i båten i august måned. Blir veldig godt kjent med de andre i havna, egentlig veldig trist å ta farvel med alle sammen når vi dro ut fra havna. Spesielt når det er usikkert om vi har båten til neste år. Den har lagt ute for salg siste måneden, mange interesserte, men ikke noe salg enda. Hans har egentlig ikke lyst å selge, så han påpeker alle feil og mangler ved båten til alle som ringer. Dette er ikke det beste salgstrikset! Får se hva som skjer til neste år, vi er jo fryktelig glad i denne båten!

Nå er Grekerbua full av utemøbler, betongfigurer og er klar for å greie seg på egen hånd i vinter. Vi drar tidligere hjem i år for barnebarnet vårt Amalie konfirmeres om en uke. Vi tar båten fra Igoumenitsa til Ancona i Italia og kjører gjennom Østerrike og Tyskland og tar ferjen fra Travemünde til Malmø. Takk for denne gangen og plutselig er vi her igjen.

Så var vi ferdig med de 50 første «gifte» år ….., en feiring som vi gjerne gjentar om 10 år i  diamantbryllup! Dette var stas, dette var moro! Takk og takk til alle de 40 gjestene som tok turen til Parga og var sammen med oss denne dagen og resten av uken. Vi lurte litt i forkant på hvordan vi skulle legge opp feiring med så mange besøkende over flere dager. Konklusjonen ble at vi gjør ingenting annet enn å ta ting som de kommer og inkluderer de så godt vi kan i Parga livet. Det enkle er ofte det beste og det er sant. Vi har kost oss hele uken med gjester som har droppet innom Grekerbua og kommet en tur i båten vår i havna, en øl her og en øl der og underveis møtte de andre gjester og da ble det ølstopp både her og der. Vi har slappet av og kost oss og det håper jeg gjestene våre har gjort også. Det har blitt backgammon og ouzo, båtturer og bading, god mat og trimtur til kirken på toppen, men dette måtte gjøres før soloppgang før varmen tok oss. Gradestokken har ligget jevnt mellom 32 og 38 grader, da er det bare å sove siesta og slappe av midt på dagen og gjøre andre aktiviteter på morraen eller kvelden.

Selve gullbryllupsdagen startet med musikk og Prosecco i Grekerbua. Rafael og Georgo, to lokale musikanter ble hyret inn og plassert under bougonvillaen i Acropolis. Det ble stemningsfullt med gresk musikk og småprat rundt i Grekerbua og Acropolis i solnedgangen. Etterpå ruslet vi ned alle trappetrinnene til promenaden og restauranten Arkouda, hvor vi hadde leid hele 2. etasjen i restauranten til selskapet. Her møtte eieren George oss (sønnen til gamlemor på hjørnet som vi var så glade i, hun døde i høst). George hadde grillet 2 lam hele dagen, dette er en tradisjonell påskemat i Hellas. Maten smakte fortreffelig med gresk salat og tzaziki og saganaki ost til forrett. Desserten var også helt gresk, en søk kake av mandler og olje.

Underveis ble det taler og sang. Hans startet med litt mimring om årene som har gått og gode ord til en tålmodig kone gjennom 50 år. Marit las opp fine ord fra min storesøster Aslaug, hun var jo med på bryllupsfeiringen for 50 år siden og husker litt mer fra denne dagen enn det jeg gjør. Svigerinne Kari hadde laget sang. Elsa og Leo hadde laget tale og gledet seg veldig til å få vise hva de hadde skrevet, det ble kjempebra! Pål og Ida fremførte en skremmende ærlig tale om hvordan barna våre har opplevd oss som foreldre på godt og ondt! Men morsomt ble det og det har jo blitt noenlunde folk av disse barna våre også!

Dette ble en uforglemmelig feiring på en varm sommerdag i Parga.

TAKK til alle dere som reiste den lange veien og var med oss på feiringen, uten dere hadde ikke dagen blitt som den ble! En ekstra takk til Wenche og Anja som har stått for fotografering, jeg hadde ikke nubbesjanse til å ta bilder! Takk for alle gaver, ouzoglass, flasker, gulltannbørster, alle varianter av hudkremer, bok, putevar, brunost, vakker lysekjegle, pengegave, et nydelig bilde, en nydelig håndlaget treskål i bjørk med inngravert gullbryllupsdato, et flott minne! Takk for alle hilsner fra kjente og kjære! Dette er minner som vi vil leve lenge på!

Nå er sommersesongen i gang og været har stabilisert seg med gjennomsnittstemperatur på ca 25 grader +. De siste dagene har det bikket opp i 33 grader og det blir visst bare varmere og varmere i dagene som kommer. Godt at vi er ferdig med malingsjobber og vedlikehold, svetten siler bare en beveger seg aldri så lite. Dusjen er i flittig bruk. Nå er omtrent alle solsenger både på Valtos Beach og bystranda i bruk, massevis av turister over alt.
I starten av juni måned var Liv og Stein som vanlig på Mediteraneo Hotel. Tradisjonen tro spiste vi spekemat fra Norge med nogo attåt og alltid like hyggelig. Vi fikk prøvd ut et par nye restauranter, men vi holder fortsatt en knapp på vår favoritt restaurant Sakis. God mat, god service og kort avstand.
Erik og ungene har allerede vært her et par uker. Henny er veldig glad i seilbåten og det har blitt både dagstur til Two Rocks Bay og overnattingstur til Lakka. Jammen fikk vi erfart sjølivet på seilturen over til Lakka, vinden midt i mot og bølgene skvulpet over båten. Gustav måtte spy i bøtta, men når det var gjort, var han like blid. Vi var på land og spiste i Lakka, men bør vel helst ikke fortelle engstelige foreldre om jolleturen inn til land. Vi kunne ikke legge til ved kaia hvor vi vanligvis legger til, bølgene bare veltet innover og vi måtte kjøre over til andre siden av bukten hvor sjøen var litt roligere. (Ungene hadde redningsvest på!). Henny og meg var med i første tur og vi var søkkvåte. Hans dro ut igjen for å hente Erik og Gustav, da hadde vinden løyet litt, men de fikk dusjet seg i sjøvann de også. Det var en våt gjeng som koste seg med god mat på vår faste stamkafe.
Neste dag dro vi hjem før vinden økte på og det ble god seilvind helt frem til Parga. Men på vår faste plass i havna, hadde der vært en båt og den gule bobla vår var borte og fortøyningene kuttet. Så Hans fikk en jobb å gjøre med å få alt på plass igjen.
Ellers har det blitt badeliv både på stranden og i basseng. Gustav mangler det bittelille siste før han endelig kan svømme, fortsatt er det tryggest å ha på armringer. Henny og meg har kost oss med å male steiner og strikke nisser og ellers er det kortspill, backgammon og Mexican train. I dag har vi vært i Acheron elven og en tur til Zalongo. Dette er et sted like nord for Preveza. Monumentet til Zalongo er en skulptur fra 1961 til minne om Dance of Zalongo, et masseselvmord for kvinner og barn i 1803 som et resultat av at Ali Pashas tropper okkuperte landområdet. Monumentet ligger på 700 meters høyde. Det er 410 trappetrinn til toppen. Monumentet er seks kvinnefigurer som holder hverandre i hendene. Skulpturen er 18 meter lang, 13 meter høy og er laget av betong og dekket med hvite kalksteinblokker.
Onsdag blir gjestene våre fraktet med båt til Preveza og jeg tar bilen til flyplassen torsdag for å plukke opp nye gjester. Da kommer Ingunn og Tore, Pål, Line, Noah, Leo, Amalie, Gregers, Elsa og Ida. Noen blir fraktet tilbake til Parga med båt og resten med bil. Mandag 17. juli kommer resten av gullbryllupsgjestene. Vi kommer til å bli ca 40 gjester til bords i gullbryllupet vårt, det blir stor stas. Gleder oss masse.
Ha en fortreffelig feriemåned der hjemme, hører det er Syden temperatur og da er det bare å nyte soldagene!

Tiden flyr og plutselig er vi snart i gang med juni måned. På tide med en liten oppdatering av livet i Parga. Nå er det full rulle med turister, her er igjen liv og røre og været har stabilisert seg noe den siste uken. Men jammen har det vært kaldt, mye regn, torden og vind siden vi kom. Dette har vi ikke opplevd på de syv årene vi har hatt Grekerbua og vi har enda ikke tatt årets første bad og heller ikke vært på båttur! Når varmen kommer, sutrer vi vel også, været får ingen gjort noe med.

Vi har iallfall jobbet på siden vi kom. Utrolig hvor mye som skjer med gamle hus i løpet av et halvt år. Det faller stadig ut murpuss fra veggene og da er det bare å stappe inn ny betong og male hvitt over. Det blir i ekte «grekerbua-stil». Flikking av maling som flasser av inne og kalking av vegger og benker ute. Men det store prosjektet har vært maling av huset utvendig og dette er ferdigstilt nå. Tok sin tid da det jevnlig kom regnbyger, det burde vært tatt et strøk til på den store endeveggen, men det får bli neste år. Bougonvillaen blomstrer som alltid og på toppen av Akropolis sitter betongdamen og gnomen og skuer utover Parga. Folk kommer og tar bilder og slår av en prat, det er hyggelig.

Det har ikke blitt så mange turer siden vi kom. Vi rakk en flott tur sammen med Evelyn og Tom Erik (tidligere lillehellas.no) før de dro hjem til Norge. Turen gikk til Ziros Lake hvor deres venn Loukas jobbet med kano/kajakkutleie ved innsjøen. Dette stedet ligger omtrent midt mellom Arta og Preveza. En tur å anbefale www.intothevild.gr.  Det ble en rolig 17. mai feiring i år, det regnet stort sett hele dagen. Flagget ble heist, selv om opphenget til flagget var skrudd ut av veggen og stjelt mens vi var i Norge! På kvelden ruslet vi ned til Georgeo på Arkouda og spiste en god middag. Her møtte vi mange nordmenn, lett å se hvem som er norske på en slik dag.

Siste dagene har Hans koset seg med å rydde stein bak i Akropolis. Skjønner at arkeologene har et spennende yrke, jo mer en graver til mer spennende blir det. Her har det stått et hus som har falt sammen av elde, vi vet ikke hvor gammelt det er, ingen kan svare oss på det. Det dukket bl.a. opp kjøkkenredskap, oppvaskbenk, en gammel vase, en marmorplate og til og med en gammel Ajaksflaske som var full! Nå har Hans laget en flott steinmur, litt usikker på om det er bardisk eller arbeidsbenk….. I går kveld innviet vi stedet med rosévin, levende lys og Edith Piaf musikk som jeg syns passet til omgivelsene, men Hans ville heller ha operamusikk …. Veldig idyllisk!

Båten ligger trygt i havnen. Hans suser ned på sykkelen hver dag i håp om å få igjen vår gamle båtplass, men pga været, har alle skyssbåtene lagt seg til i havnen. Men om en uke leier vi ut huset til 5 glade engelske damer og da skal vi innvie båtlivet, gleder meg veldig til det. Neste uke kommer våre venner Liv og Stein (ekssvigers til Erik), og når det er skoleslutt kommer Erik og ungene og Grekerbua er klar til å ta imot sommergjestene.

Nyt juni dagene og starten på en lang sommer!

Vi er vel fremme! Blir mer og mer gruafull for hvert år som går for denne lange bilturen fra Siggerud til Parga, men utrolig nok har det gått bra hver gang og det gjorde det denne gangen også. Startet fra Siggerud tidlig tirsdags morgen 11. april og kjørte i regnvær gjennom hele Sverige til Karlskrona. Hadde god margin til ferjeavgang til Polen kl 2100 på kvelden. Helt ok Stena Line båt og ankom Gdynia kl 0630 onsdag morgen. Sov veldig godt om bord, men må fortelle at vi våknet brått og heftig til en forferdelig høy lyd fra høyttaleren med musikken « …we are sailing» av Rod Stewart kl 5 på morraen, det går virkelig an å få en mykere start på dagen, jeg ramla omtrent ut av senga …..

Polen er et flott land med et vennlig folkeslag. Alle vi kom i prat med var både hjelpsomme og blide. Vi måtte selvsagt stoppe i Auschwitz og se på de tyske fangeleirene og historien bak dette. Det gjør inntrykk. Det er vanskelig å forestille seg hva disse menneskene har gjennomgått og ikke minst hvem kan torturere og se på at andre mennesker gjennomgår slike lidelser …… Måtte det aldri skje igjen!

Landskapet i Polen er litt flatt og kjedelig i nord, men blir vakrere jo lenger sør en kommer. Vi overnattet på et airbnb hotell Leskowiec i Wadowice. Veldig bra. Neste dag dro vi videre sørover og passerte skistedet Zakopane og her åpnet det seg et frodig landskap med fjell og daler. Passerte grensen uten stopp til Slovakia. Kjørte forbi Bratislava og fikk et glimt av de berømmelige alpinsentrene. Landet er ikke stort og vi stoppet ikke, kom oss over grensen til Ungarn hvor vi denne gangen husket å kjøpe vignett, altså veiavgift. Klok av skade, er det lurt å kjøpe det ellers er boten stor, men vi ble aldri stoppet. Så var det bare å se seg om etter overnatting igjen og det er min oppgave å søke på Airbnb. Denne gangen ble det nok en opplevelse, det er det som er så spennende med Airbnb, både på godt og vondt. Vi endte opp i 10. etasje i den tidligere kommunistdelen av Budapest. I området var det et hav av svære grå blokker. Men verten Tamas i rutete pysjbukse og barbent, tok oss vennlig i mot i sin lille og rotete leilighet. Her bodde Tamas og han leidde ut et rom med køyeseng uten trapp og et tørkestativ med tøy stående på rommet. Hans lurte på hvordan han kom seg opp i øverste køye og om den holdt så han ikke falt gjennom. Men Tamas var blid og hyggelig og hadde en onkel i Norge. Vi dro ned i bilen for å hente bagasjen vår og da vi kom opp igjen, stod Tamas der og sa vi kunne få det andre rommet med dobbeltsengen, han var redd for at Hans kunne falle ned og ta livet av meg! Ja, ja, Tamas kunne nok mye, men veldig renslig var han ikke. Han anbefalte en god restaurant og vi fikk servert gulasj og deilig mat som vi fortjente etter en lang kjøredag. Fredag morgen sa vi ha det til Tamas og satte kursen mot Serbia. Det var lange køer på grenseovergangen. Her har vi kjørt før og det var bare å gasse på, men det regnet og var litt risikabel kjøring med stor fart og lastebiler. Var tenkt å ta en overnatting sør i Serbia, men som vanlig blir det litt sånn at jo nærmere vi kommer Hellas til kortere  vei er det igjen og vi kjente på at det var et pes å prøve å finne en overnatting så sent. Derfor kjørte vi gjennom både Serbia og Nord Makedonia og til Parga i ett strekk. Det ble 15 timers kjøring (114 mil) inklusiv. et par stopp og kø underveis. Kl  01:00 kunne vi låse oss inn porten til Grekerbua. Da vi parkerte på den lille parkeringsplassen like rundt hjørnet midt på natten, ble bildøren revet opp og der stod George med åpne armer og tok imot oss. George er sønnen til gamlemor som døde like etter vi reiste i høst, han er gift med norske Tone, hun er på besøk i Parga nå i påsken. Rart å gå forbi leiligheten til gamlemor, hun satt jo alltid utenfor og hilste på alle.

Huset var helt i orden. Som vanlig var det overgrodd av ugress, spesielt i Acropolis. Ingen nye hotell, men området var ryddet for søppel og det ser ut som noe er på gang. I går fikk vi luket og vasket, det ble ouzo og backgammon kl 1800 på balkongen. Nå er det påskefeiring og i natt var det fyrverkeri og kinaputter og det ble kastet tallerkener fra verandaer, en merkelig skikk! I dag er det gråvær, det regner og blåser, synd for den greske påskefeiringen da det som regel grilles lam og er stor festivitas ute i gatene,  men ikke trivelig i slikt vær. Godt å være tilbake, nå begynner den greske og avslappende hverdagen.