Her sitter vi igjen, klare for hjemturen til Norge! Det er gått ett år siden sist jeg satt og skrev avskjedslogg og nå er jammen denne sommeren over også! Mye moro har det vært, masse folk i Grekerbua og et sosialt liv med mange besøkende. Da var tiden inne til å si takk og farvel for denne gang. I dag har jeg vært til frisør hos prestedatteren og i kveld blir det adjø-middag på Sakis. Hans har peilet ut ruta hjemover. Vi tar fergen fra Igoumenitsa til Ancona i Italia. Herfra kjører vi gjennom Italia, Brennerpasset , Tyskland og til Travemünde hvor vi tar ferjen over til Malmø. Beregnet ankomsttid på Siggerud er onsdag kveld. Der venter Ida som har utsatt vindusvasken til jeg kommer, Pål har lagt planer med sikre barnevakter i bakhånd og Erik og ungene har høstferie og vil ta oss i mot når vi kommer hjem!
Gleder oss!
Siden siste rapport har vi rukket å dra til fjells to ganger og en tur til sjøs. Første fjellturen var spennende, vi ante ikke hvor vi skulle og overlot til Evelyn og Tom Erik i lillehellas.no å planlegge turen og vi ble ikke skuffet! Tom Erik har en innebygd GPS i hodet påstår han, ikke alltid å stole på, men fordelen er at til lenger kjøreturen er, jo mer får vi oppleve og se underveis. Turen gikk til byen Ioannina og videre til Tzomerka Nasjonalpark. Vi hadde et stopp med lunsj i Pramanta. Her begynte vi å kjenne oss igjen, for vi har vært her tidligere i noen gruver som ligger like utenfor Pramanta, Anemotrypa caves. Snirklet oss gjennom vakkert landskap med fjell og dalsøkk. Endestasjonen var Syrrako Village hvor det var bestilt hotellrom for 2 netter. Ruslet rundt i denne spesielle landsbyen med bare grå mursteinshus med steinheller til tak. Vi forhørte oss litt om fottur over til nabobyen Kalarrytes på andre siden av dalen. «An easy walk» sa mannen på hotellet. Vi startet med friskt mot neste morgen og nedoverbakken var stupbratt! Vi kom til bunns i denne frodige dalen med bro over elven og bratt stigning opp dalen på andre siden. Heldigvis var der rekkverk på denne siden med trapper nesten helt opp. Kalarrytes er en liten landsby med 2 – 3 tavernaer og ligger på 1170 moh. Spiste lunsj her og startet med friskt mot tilbaketuren til Syrrako. Turen tok ca 2 timer hver vei, tøff stigning, men det var vel verdt slitet for en slik naturopplevelse. Hadde en nydelig middag på byens «Platia». Her var ikke mange turister, men de som var her, var israelitter alle sammen. Snakket med et israelsk par og spurte hvorfor så mange fra Israel kom hit. Svaret var at avstanden var overkommelig og sjø hadde de nok av der de kom fra. Vel, rart var det iallfall. Nydelig kjøretur tilbake til Kaneli hvor Evelyn og Tom Erik bor og derfra gikk strake vegen til Parga, hvor Grekerbua ble vasket og leid ut til våre trofaste tyske venner Myriam og Jürgen. Vi startet seilasen sørøver for å møte våre faste seilervenner Ann Mari og Arild. Har laget en egen logg for seilturen, dette for å huske i ettertid hvor vi har vært ……her kommer pdf filen.
Etter et par dager i Grekerbua, var gjestene og vi klare for en tur til fjells igjen. Vi dro med bil mot Ioannina og videre mot nordvest og til Nasjonalparken Zagori. Vi kjørte til Vikos og til utsiktspunktet hvor vi så utover Vikos Gorgo øvre del. Flott utsikt nedover hele dalen med elven i bunnen. Kjørte videre nordover og stoppet flere steder for å nyte utsikten og ta bilder av det vakre landskapet. Kronglete, smale veier og vi endte opp i Store Papigo hvor vi etter anbefaling fra Evelyn og Tom Erik overnattet. Vi innkvarterte oss på hotellet hvor vi var eneste gjester. Tok på oss turutstyret og vandret til lille Papigo som ligger på andre siden av dalsøkket. Denne landsbyen var mindre, hadde kirke og noen hus og 2 – 3 tavernaer og hotell. Fantes omtrent ikke mennesker, så noen folk som ankom fra dalsøkket og sikkert hadde gått disse turene som ble anbefalt. Det tar ca 6 timer å gå gjennom Vikos Gorge dalføret. Etter lunsj gikk vi tilbake på den asfalterte veien og midtveis kunne vi ta av for å se på naturlige kilder. Jeg ble litt hektet og klatret avgårde på steinheller med små bekker inn i mellom, men de andre 3 snudde og da måtte jeg også gjøre det, men der var helt sikkert mer å se ….. Fikk oss mat i restauranten på hotellet, deilig fersk ørret fra elva. Vi ble servert av en kar fra Cuba. Han hadde bodd her de siste 5 månedene og ville nok reise videre til Frankrike og Spania etter endt sesong. Han klaget veldig over de dårlige forholdene i hjemlandet sitt, han var egentlig tannlege av yrke. Papigo var en helt folketom og død by, sesongen er tydeligvis over. Mange som tar dagsturer hit, men sesongen er nok juli og august. Sjekket ut av hotellet neste morgen og kjørte svingene tilbake til Vradeto. Dette var nok et søvnig sted hvor alt var stengt. Fikk oss noe mat og spaserte til utsiktspunktet Betoi hvor vi så oppover hele Vikos Gorge dalen og til øvre del av dalen der vi hadde overnattet. Storslagen natur. Mange turister gikk denne turen, møtte 3 menn fra Bulgaria som vi pratet med. Kjørte over og forbi flere broer på veien tilbake til Ioannina.
Fakta klippet fra internett:
Zagori er en region og en kommune i Pindus fjellene i Epirus i nordvestlige Hellas. Det har 46 landsbyer og er formet som en oppovervendt likesidet trekant. Ioannina er det sørlige punktet av triangelet mens den sørvestlige siden er formet ved Mount Mitsikeli (1,810 m). Elven Aoos går fra Mt Tymphe og former den nordlige grensen mens den sørøstlige siden går langs Varda elven til Mount Mavrovouni (2,100 me-ter) nær Metsovon.
Vikos Gorge ligger I nord Pindus Mountains i Epirus området, ca 30 km nord for Ioannina og 24 miles fra den albanske grensen.
Vradeto er en landsby i Zagori og ligger på 1340 meter på Mount Tympe Pindus fjellkjeden.
Papingo er et tidligere samfunn i den regionale enheten Ioannina, Epirus, og er nå en del av Zagori kommune og ligger i Vikos – Aoös nasjonalpark, Høyde over havet 958 m
Papigo som består av Megalo (stor) og Mikro (liten) Papigo, er en landsby i Zagori nasjonalpark.
Betoi er en utsiktspunkt over Vikos Gorgo.