Det er dags for første blogg i 2015! Borte bra, men hjemme best heter det, men nå føler jeg at vi er hjemme både her og der. Iallfall kom godfølelsen for Hellas og folket her med en gang vi passerte grensen fra Makedonia til gresk territorium.

Bilturen fra Kiel gikk over all forventning. Alt kunne vel egentlig skje underveis – gammel bil, tungt lastet, høy fartsgrense og noen skumle land å passere gjennom.

Fra Tyskland dro vi gjennom Ungarn. Stoppet ikke i Budapest, var så pesete å streve seg gjennom bytrafikken. Overnattet sør i landet og spiste den berømmelige gulasjsuppen som var svært velsmakende. Videre over til Tsjekkia hvor vi hadde en overnatting på et folketomt hotell. Vi passerte mange små landsbyer med falleferdige hus, det så egentlig helt ubebodd ut. Men plutselig kunne det dukke opp en lurvete gjeter langs veien, et tegn på at det var liv der. Ingen stoppet oss ved grensen til Slovakia. Dette er et lite land som vi feiet kjapt gjennom på noen timer og passerte grensen til Serbia. Landskapet varierte med høye fjell og langstrakte sletter. Veiene var også variable. Noen steder var det betongdekke og det ristet alvorlig i bilen, andre steder var det autostrader med asfalt. Serbia var litt skummel synes jeg. Mange steder virket krigsherjede og folk var lite imøtekommende. Første og eneste problemet på veien, møtte vi her på grenseovergangen til Makedonia. Vi hadde ikke tenkt på å skaffe oss green card som er et forsikringsbevis en må tegne for å få kjøre gjennom gjeldende land. Vi ble tatt til side og de forlangte at vi måtte kjøpe dette på grensen. Problemet var at de tok ikke Visa og vi hadde ikke nok euro eller lokale serbiske dinar. Vi ble sendt tilbake til en liten landsby i Serbia for å finne en bank og få vekslet. Det begynte å bli mørkt, det regnet og denne landsbyen så ut som en spøkelsesby. Da vi entret byen var veien et lappverk av asfalt og det var næmmen ikke lett å finne en bank! Folk vi spurte bare skulte på oss og hastet videre. Endelig var det en gammel mann som forbarmet seg over Hans, tok ham i armen og forsvant av gårde i mørket. Jeg satt igjen i bilen og det kom folk og glante gjennom bilvinduet, var ikke mye smil å spore der! Langt om lenge kom Hans tilbake og vi rasket på mot den makedonske grensa igjen med 10 000 dinar i lomma. Denne gangen gikk det greit. Sent på kveld og litt slitne etter diskusjonen på grensen, dukket det heldigvis opp et hotell like over grensa til Makedonia. Helt folketomt. Spurte etter den nasjonale retten og fikk en svineroll som måtte være grisegammel, seig og ekkel. Neste dag var det bare å kurse rett mot Hellas grensa og det gikk som smurt. Herlig å stoppe i dette landet, ta en kaffe og nyte folkelivet rundt seg.

Var fristet til å stoppe i Metsovon på veien, tenk det var snø der! Men vi ivret etter å se hvordan båten vår hadde det. Tirsdags kveld kunne vi klatre opp stigen og låse opp døra til vårt kjære båthjem. Registrerte at presenningen hadde blåst av, men ellers alt intakt. Hans har testet motoren, den går som ei klokke og da er kapteinen både glad og fornøyd!

Kjekt å ha både bil og båt tilgjengelig. Neste dag kjørte vi fra Preveza til Parga, en times kjøring, for å beskue vårt nye hus. Utrolig hvor tungrodd og byråkratisk ting er i dette landet. Eiendomsmegleren vår, søte Katarina, fulgte oss til banken og det ble fylt ut papirer i hytt og pine og vi gikk fra kontor til kontor. Jeg ivret etter å se huset og langt om lenge dro vi dit med veska full av papirer som vi måtte gå til skattekontoret i Preveza med dagen etter. Møtte husvertinnen og vi bøyde nakken for å entre vårt nye hjem, veldig lavt under taket! Dusj og do er ute i et eget bygg, der er det også lavt under taket, må nesten stå bøyd i dusjen. Her er en jobb å gjøre! Ellers var huset greit nok, nye gulv må legges oppe og veggene kalkes, men det skal nok bli bra. Gårsdagen brukte vi på skattekontoret i Preveza og så tilbake til Parga med alle papirene og lovnad om at huskontrakten kan undertegnes mandag eller torsdag i neste uke, først da får vi nøkkelen til huset!

I går kveld ble vi invitert til middag hos våre seilervenner Johanne og Asbjørn som har overvintret i sin catamaran like i nærheten av Preveza. Veldig hyggelig både å møte igjen gode venner og sitte på gyngende grunn og spise god mat og drikke rødvin!

Ble en lang blogg dette, mange har spurt om hvordan turen har vært og nå vet de det …. I dag blåser det her, overskyet og 10 – 11 grader. Sikkert fint vær der hjemme … God helg til alle. smiley

Dårlig bilde, men tatt fra bilvinduet i fart på vei gjennom Slovakia.

Tatt fra hotellrommet i Makedonia

Tunnelen som fører mot Metsovon hvor vi bodde i 3 år! Snø!

Det rare huset vårt tatt fra nedsiden. Tomten til høyre er et hus som har rast sammen.

Utsikt fra huset vårt. Denne masten er blitt lovet skal legges i bakken, men det vil nok ta tid.

Valtos Beach er tom nå, alle hotellene forbereder seg til turistsesongen. Huset vårt ligger like over høyden hvor husene ligger.