Vi er vel fremme og på plass i Grekerbua!
For første gang på flere måneder ved kai i Oslo, kunne endelig Color Magic sette kursen mot Kiel. Det var full musikk ved avreise fra Oslo og da vi klappet til kai i Kiel, stod folk og vaiet med det norske flagget mens «It is a kind of magic» runget over dekk, veldig stemningsfullt. Reisen gikk smertefritt og vi suste gjennom Tyskland, Østerrike og Italia uten å bli stoppet en eneste gang.
Autostradene i Tyskland er alltid like kjedelige å kjøre. Landskapet forandrer seg fra sletteland i nord til større høyder i Bayern og etter hvert mot Alpene i sør. Vi hadde ett faremoment på strekningen. Plutselig kjørte vi inn i et styrtregn og da mister en litt kontroll når du ikke ser noe i en fart av 150 km/t. Det ble bremset ned på alle kanter, utrolig nok gikk det bra. Underveis på kjøreturen bestilte jeg rom gjennom Airbnb i Sulzfeld am Main. Her tok asiateren Kimals kone i mot oss og viste oss ned til et kjellerrom med treningsapparater. Hyggelige folk og rent rom, men «you get what you pay for». Kjørte en tur til sentrum og kjøpte med oss en pizza, dro hjem og så siste episode av sommerhytta.
Neste dag suste vi videre mot Østerrike. Passerte grensen og husket å kjøpe vignett på første bensinstasjon og i tillegg må vi betale veiavgift. Kjører gjennom Brennerpasset og videre mot Italia. Mye mer artig å kjøre her, gamle slott ruver oppe i skråningene og frodige vinmarker. Vi kommer til Venecia og jeg har på nytt bestilt rom gjennom Airbnb. Denne gangen er det også hos en asiater ved navn Abu Taleb som driver et sted som heter Caponi Bros Private Room i Mestre. Godt det finnes GPS, ellers hadde vi aldri funnet dette stedet. Et litt lugubert område, men folk var hjelpsomme og mannen i baren ved siden av, hjalp oss å finne riktig dør å ringe på. Verten Abu ble begeistret da vi sa vi kom fra Oslo, her hadde han vært hos onkelen sin som bodde på Grønland. Morsomt å sitte på verandaen og se på hverdagslivet hos vanlige folk i Venecia. Like rundt hjørnet var det restaurant og smilende og hyggelige folk som serverte nydelig Carbonara.
Vi våknet til siste reisedag og kjørte om bord i ferjen Anek Lines som gikk til Igoumenitsa. Herlig å være tilbake i det greske kaoset om bord i ferjen. Det ble ropt og hojet på gresk og det er mye armer og bein på disse ferjemennene. Vi ble omsider presset inn på båten og fant lugaren. Reisen tok ca 24 timer. Koste oss med mat og drikke, nøt vår første Mythos for sesongen og den smakte himmelsk. Klappet til kai i Igoumenitsa kl 1800 søndag ettermiddag. Ved i landkjøring ble vi sjekket av en police som spurte etter negativ coronatest. Vi viste ham vaksinepasset og QR koden som vi hadde mottatt like før og det var det. Så bar det av gårde til Grekerbua.
Og hvem står like rundt hjørnet og slår ut med armene når hun ser oss? Jo, gamlemor, hun var på sin gamle plass og jeg ble smasket over hele ansiktet. Godt vi er vaksinert … Alltid spennende å komme tilbake til Grekerbua og se om alt er intakt. Vi ble kjempeglad for å se det nye gulvet i bakgården, det ble veldig fint! Nå grodde det ikke busker opp i sprekkene i betongen. Men ellers var det overgrodd både i bed og rundt sitrontreet. Acropolis var også full av busker. Men ellers var huset helt i orden. Lå noen døde kakelakker på gulvet, det var det hele. Brettet opp ermene og fikk røsket bort det verste ugresset og etterpå gikk vi til Georgio (sønnen til gamlemor og gift med norsk dame) og spiste . Her ble vi hjertelig mottatt av far, sønn og kommende svigerdatter. Det ble mousaka, ekstra velkomstøl og ekstra dessert. Godt å være blant greske venner igjen. Det er ikke mange turister i Parga enda. Vi har snakket med mange grekere og de er bekymret. Håper det kommer flere etter hvert.
I dag har Hans dratt til båten og jeg har vært hos gamlemor på kaffe og «glikå», noe veldig søtt … Her er masse å ta fatt i av både kalking, maling og vasking. Men som gamlemor sier «Siga, siga», ikke noe stress … og det er bare herlig å være tilbake!
