Atter en sommer er over og det er tid for å stenge Grekerbua og pakke i bilen. Det har vært en litt annerledes sommer enn tidligere år, både værmessig og med lengre opphold i Norge. September måned pleier å være passe varm og mye sol, men dette året har det regnet og blåst kraftig, men har også hatt solskinnsdager. Besøk er det alltid nok av i Grekerbua, både av kjente som ferierer og folk som stikker innom for å overbringe en hilsen fra noen som kjenner oss. Dette er kjempehyggelig og minner oss på at det er viktig å ha venner. Britt og Leif fra Sarpsborg er trofaste gjester i Parga som vi alltid har hyggelig middager og turer sammen med, men denne gangen var de uheldige med været og det ble ikke mange badedagene. Våre tyske venner Myriam og Jürgen har leid huset i 10 dager og vi har bodd i båten i fiskehavna. Disse dagene hadde vi planlagt tur med seilbåten, men da Hans skulle starte motoren, var den helt død. Siste uken har seilervennene våre Ann Mari og Arild vært her, snille mennesker som kom for å hjelpe oss å frakte denne motordøde seilbåten til Preveza. Som dere skjønner er vi fortsatt båteiere. Det har gått mye tid til å svare på mailer fra potensielle kjøpere, men det har ikke resultert i noe salg. Båten skulle tas på land i Preveza 28. september og problemet vårt var å få båten fra Parga til Preveza uten motor og uten vind. Å bestille følgebåt, kostet en formue. Heldigvis har vi gode venner i havna og mannen i båten ved siden av tilbød oss å låne en 15 hk påhengsmotor. Her måtte Hans og Arild legge hodene i bløt for å finne en løsning på hvordan påhengsen kunne kobles på seilbåten. Etter å ha fått sveiset en stålplate, demontert badetrappa og montert platen i festet til badetrappa, ble dette en bra løsning. Men da vår greske venn kommer med påhengsen, starter den ikke. Da var det bare å finne ut hva som var gærnt og Hans feddet avgårde på motorsykkelen og fikk reparert slangen tanken. Langt på dag fikk de blåst liv i motoren og det var et underlig syn for meg å stå på land og se seilbåten bli styrt ut av havnen med denne lille påhengsen bak på og jeg tenkte at dette kommer aldri til å gå. Men det gikk, om enn i sneglefart og de ankom Preveza i mørket sent på kveld, kastet anker og neste dag ble båten satt på land! Jeg kjørte bilen fra Parga og møtte disse tøffe seilerne i marinaen, takk til Ann Mari og Arild som kom helt fra Norge og hjalp oss, til og med Hans sa at dette hadde han ikke greidd uten dem!
Vi sov et par netter i båten i marinaen og siste dagen tok lille Hellas oss med til en liten landsby i utkanten av Lefkas. Her var en restaurant med bare lokale gjester, helgrillet lam og god atmosfære. Neste dag dro gjestene med buss til Athen og fly hjem.
Vi ordnet med papirer hos tolleren og portpolisen og det gikk uventet smertefritt. Hans var forberedt på en heftig krangel med den sure dama bak skranken. Men plutselig ble dama opptatt med å krangle med en amerikaner og vi ble ekspedert av en mann som godtok alle papirer og signerte og vi hastet lettet ut av kontoret før den sure dama stoppet oss! Men NÅ skal vi selge båten, jeg gidder ikke å bruke mer energi, penger og tid på en båt som tross alt har gitt oss så mange fine opplevelser.
Vi avslutter som vanlig Parga tiden med frisørbesøk hos prestedatteren og i kveld blir det en siste middag hos Sakis. Da er vi klare for kjøreturen hjem, vi starter i natt med båt fra Igoumenitsa til Venezia. Takk for denne gang og god jul!
