Logg

02. august. Avgang Veiholmen kl 10.30. Ankomst Håholmen kl 18.00. Antall nautiske mil:35,5.

Vi dro fra Veiholmen etter en kjapp tur på Coop. På de lokale butikkene får du vite det meste av det som skjer. Satte kursen på utsiden av Smøla og hadde en stopp på et ørlite fiskevær som het Grip. En bitteliten øy som er helt fraflyttet nå, der er kun sommerhus. Fasinerende å se hvordan folk har bodd og levd i tidligere år.
I dag har vi fått føling med hvordan været raskt kan endre seg. Vi forlot Grip i solskinn, men etter en kort stund seilte vi inn i tåkehavet. Det var som om vi var pakket inn i bomull. Vi hadde Håøya som neste mål. Og da er det godt å ha GPS og AIS (automatic identification system), denne varsler båter i nærheten. Men det forutsetter at de andre båtene også har AIS. Småbåter har som regel ikke det og disse småbåtene måtte observeres med det blotte øye. Vi manøvrerte oss inn i grundt og smalt farvann til Håholmen. Dette er riket til Ragnar Thorseth. Her er konferansesaler og store spisesteder. Her ligger også et vikingskip. Ragnar er ikke på øya nå, vi traff ham jo på Shetland og det hadde vært hyggelig å få hilse på ham igjen. Thorbjørn og Britt Helen i nabobåten inviterte oss over til et lite glass. Veldig hyggelig.
Bilder fra Grip:

01. august. Avgang Bogøyvær kl 10.00. Ankomst Veiholmen på Smøla kl 16.30. Antall nautiske mil:29.

Vi forlot Bogøyvær og Supen Pøbb i dag. Øya er passe stor å rusle rundt, det stod skrevet på en plakat på kaia: «Hvis turen blir for kort, ta en ekstra runde.» Drog utaskjærs, blankstille med havdønninger. Jeg fisket en brosme som Hans filiterte og vi har hatt stekt brosme med Lofoten fiskesaus til middag. Smakte fortreffelig.
Nå er vi på Veiholmen, et fiskevær ytterst mot nord på Smøla. Moloen er helt spesiell og dette er et yndet sted for turister. Festivaler med kjente artister og mange spisesteder. I sentrum troner en skulptur «Feskarkjerringa» som er et symbol på alle de sterke kvinnene langs kysten.
Vi treffer stadig igjen båtfolk som ferdes langs kysten. I denne havnen ligger både tyskeren fra Stamsund og bergenseren fra Trollfjorden. Hyggelig å utveksle erfaringer og tips om nye reisemål.

31. juli. Avgang Stokksundet kl 08.00. Ankomst Bogøyvær via Halten kl 19.30. Antall nautiske mil:49.

I dag satte vi kurs over Frohavet til Halten. Et fraflytta fiskevær som er overdratt til Halten Stiftelse der Laila Støen er daglig leder. Laila serverte kaffi og kaker og viste oss rundt på hele øya. Alle fellesbygg er pussa opp og ny trønderlån er bygd – for det meste på dugnad. Fantastisk innsats for å bevare et fiskevær.

Etter noen timer kjørte vi sørover til Bogøyvær utenfor Frøya. Et lite samfunn med ca 20 fastbuande på to øyer. Her er ingen biler da all trafikk foregår med trillebårer og en ATV på opparbeidede stier. Vi ligger på gjestebrygga til Supen Pøbb.

30. juli. Avgang Setervik kl 11.00. Ankomst Stokksundet kl 16.00. Antall nautiske mil:27.

I dag hadde vi tenkt oss til Halten etter anbefaling fra Laila Støen. Satte kursen rett ut mot havet, men vinden, strømmen og havdønningene var ikke på bølgelengde og det ble veldig rotete der ute. Snudde derfor sørover og ligger nå i Stokksundet. Her har vi hatt en nydelig kveld med sol og god mat og drikke på Aquarius Kro. Åfotfjorden Kystlag stilte med sjørøver som underholdning for små og store.

Ellers må vi få takke for kommentarer til loggen vår. Lurer på om andre leser den? Vi tar gjerne imot tips til steder å besøke.
Ship O Hoy…

29. juli. Avgang Rørvik kl 15.00. Ankomst Setervika, Osen kl 20.00. Antall nautiske mil:35.

Øistein, Øivind, Mona, Stine, Inga og Oliver kom på besøk i båten i dag når vi låg i Rørvik. Kjekt med besøk. Bjørg serverte nysteikte sveler som etter omsetningen fall godt i smak hos alle.
Vi starta seint fra Rørvik,men er nå allerede i Sør-Trøndelag. Her i Setervika er det gamle fiskemottaket bygd om til leiligheter og ei kro. Tyskere kommer med egen buss for å fiske og her får dei leie både hus og båt.

28. juli. Avgang Møyhamna kl 12.30. Ankomst Rørvik kl 18.00. Antall nautiske mil:39.

Torghatten stod på menyen i dag. Rigget til syklene og tråkket av gårde etter anbefaling fra en lokal «feskar» i islender og loshatt. Vi syklet ca. en halvtime i opp- og nedoverbakke. Parkerte syklene og la i vei på den godt opptråkkede stien til hullet i Torghatten. Etter en halvtime nådde vi «hullet» som er 160 m langt, 35 m høyt og 20 m bredt. Passasjen var steinete og det lakk fra «taket». Ekkoet gjallet i fjellveggene. Vi måtte selvsagt gjennom fjellet til andre siden. Det gikk en trapp bratt ned, 108 trappetrinn. Fikk tatt bilder og laget en liten varde for så å returnere opp alle trappetrinnene og deretter nedover bakkene igjen. Jammen var jeg glad vi hadde vært tidlig ute denne morgenen! Vi møtte en folkevandring av tyskere på vei opp. Hvordan disse menneskene kom seg opp vet jeg ikke, men mange gikk i pensko og med med stokk. Syklet tilbake til båten – heldigvis mest nedoverbakke på hjemveien.
Dro fra Møyhamna og satte kursen sørover. Kjørte for motor i 6 – 7 timer på stille sjø til Rørvik. Jeg døste i hengekøya med lydbok på øret. Steikte sveler underveis.
Nå er vi i Rørvik og venter på hurtigrutene fra sør og nord.

Dette er sagnet om Torghatten og De syv søstre:

Nord i Hålogaland satt to mektige konger: Våkekallen og Sulitjelmakongen, med Vestfjorden mellom seg. Begge hadde sine sorger. Vågekallen sin ulydige sønn Hestmannen og Sulitjelmakongen sine syv viltre døtre, som han hadde sendt til Landego, hvor også Lekamøyen var.
En kveld får Hestemannen se de Syv Søstre og Lekamøya bade i sjøen ved Landego. Et eneste blikk tenner hans attrå til Lekamøya, og han beslutter å røve henne ved midnatt. Til hest i full rustning, med kappen slengt over skuldrene, jager han sørover. Jomfruene oppdager han, og flykter i all hast til de ikke orker mer, og kaster seg ned ved Alstahaug. Bare Lekamøy fortsetter flukten mot sør, mens kongen i Sømna fjellet står og iakttar den ville jakt.
Da nærmer dagen seg på gyldne skyer og Sømna kongen ser den skuffende beiler legge pilen til buen. Idet pilen suser fra buen, kaster Sømna kongen sin hatt i veien, og redder Lekamøy.
Hatten faller ned ved Torgar, og en stund renner sola, og alt blir til stein…..

27. juli. Avgang Igerøya kl 16.00. Ankomst Møyhamna, Torghatten kl 20.00. Antall nautiske mil:18.

Våknet og tittet ut på brygga. Der stod syklene våre og ventet. Været var overskyet med mørke truende skyer, men tørt og lummert. Da var det bare å hive i seg frokosten og tråkke av gårde. Vega er et øyrike med ca 6000 øyer, holmer og skjær. Vi ligger på Igerøya som er knyttet til Vega med en bro. Fint å sykle her, flatt og gode veier og lite trafikk. Vi syklet 12 km hver vei til Gladstad som er sentrum av øya. På hjemveien tok vi av på en turvei og syklet så langt det var mulig og parkerte så syklene i skogholtet. Deilig å gå av sykkelen og klatre til fjells. Vi gikk en halvtimes opp på toppen av et fjell og kunne nyte utsikten til alle øyene og innsjøene rundt. Skjønner nå hvorfor dette stedet er kommet på UNESCOs verdensarvliste. I det fjerne så vi en svart mørk vegg av regn komme i vår retning og vi pilte ned igjen til syklene våre. Kom oss tørrskodde hjem. Sa farvel til våre gode trøndernaboer og seilte til Ylvingen. Nå er det bare restene av Himmelblå igjen på stedet. Kafeen ble stengt i forrige uke på grunn av noen ulumskheter rundt eieren. Butikken til Marit var der og vi så alle husene de hadde bodd i. Men ellers var der ikke et menneske å se. Hadde en rask stopp i Brønnøysund for påfyll av mat. Nå ligger vi i Møyhavna og ser rett på Torghatten som vi skal utforske i morgen.

En del av verdensarven

Den stengte restauranten på Ylvingen

26. juli. Avgang Hjartøya kl 11.00. Ankomst Igerøy, Vega kl 16.00. Antall nautiske mil:25.

God aften mine venner! I dag morges drog vi sporenstreks til Alstahaug. Merkelig nok var der ingen båter ved brygga. Det var nok ren flaks at det kun var oss som kom båtveien denne dagen, for på Alstahaugen var det mange mennesker, antageligvis kommet landeveien. Petter Dass er virkelig stor. Det er tross alt noen hundreår siden han levde (1647-1707) og han er fortsatt like aktuell. Akkurat nå er hodet mitt fylt av hele historien og Hans går rundt og synger «Herre Gud ditt dyre navn og ære». Vi fikk omvisning i Alstahaug Kirke av en ung «pietistisk» nordlending med kraftig stemme og tørr humor. Sveipet en runde i galleriene rundt i de små røde husene, så et multimedieshow og en kaffekopp i Margrethes kafé. Til slutt det aller beste – besøket hos Abel Margrethe i prestegården. I døren stod selveste vertinnen og ønsket oss velkommen og vi ble satt et par århundre tilbake i tid. Denne damen var sønnedatter av Petter Dass og hun sang og fortalte og vimset rundt oss og snakket til oss som om vi levde i en annen tid. Lurer virkelig på hvem denne skuespillerinnen var, hun var virkelig god, ung nordlandsjente – jeg ble så revet med at jeg neiet da jeg gikk.

Fra Alstad seilte vi et par timers tid til Vega. I 2004 ble Vegaøyan skrevet inn på UNESCOs liste over verdens natur- og kulturarv som det første norske kulturlandskapsområde. Vi har tatt fram syklene for å utforske øya, men nå kom regnet.