Logg

28. juli. Avgang Møyhamna kl 12.30. Ankomst Rørvik kl 18.00. Antall nautiske mil:39.

Torghatten stod på menyen i dag. Rigget til syklene og tråkket av gårde etter anbefaling fra en lokal «feskar» i islender og loshatt. Vi syklet ca. en halvtime i opp- og nedoverbakke. Parkerte syklene og la i vei på den godt opptråkkede stien til hullet i Torghatten. Etter en halvtime nådde vi «hullet» som er 160 m langt, 35 m høyt og 20 m bredt. Passasjen var steinete og det lakk fra «taket». Ekkoet gjallet i fjellveggene. Vi måtte selvsagt gjennom fjellet til andre siden. Det gikk en trapp bratt ned, 108 trappetrinn. Fikk tatt bilder og laget en liten varde for så å returnere opp alle trappetrinnene og deretter nedover bakkene igjen. Jammen var jeg glad vi hadde vært tidlig ute denne morgenen! Vi møtte en folkevandring av tyskere på vei opp. Hvordan disse menneskene kom seg opp vet jeg ikke, men mange gikk i pensko og med med stokk. Syklet tilbake til båten – heldigvis mest nedoverbakke på hjemveien.
Dro fra Møyhamna og satte kursen sørover. Kjørte for motor i 6 – 7 timer på stille sjø til Rørvik. Jeg døste i hengekøya med lydbok på øret. Steikte sveler underveis.
Nå er vi i Rørvik og venter på hurtigrutene fra sør og nord.

Dette er sagnet om Torghatten og De syv søstre:

Nord i Hålogaland satt to mektige konger: Våkekallen og Sulitjelmakongen, med Vestfjorden mellom seg. Begge hadde sine sorger. Vågekallen sin ulydige sønn Hestmannen og Sulitjelmakongen sine syv viltre døtre, som han hadde sendt til Landego, hvor også Lekamøyen var.
En kveld får Hestemannen se de Syv Søstre og Lekamøya bade i sjøen ved Landego. Et eneste blikk tenner hans attrå til Lekamøya, og han beslutter å røve henne ved midnatt. Til hest i full rustning, med kappen slengt over skuldrene, jager han sørover. Jomfruene oppdager han, og flykter i all hast til de ikke orker mer, og kaster seg ned ved Alstahaug. Bare Lekamøy fortsetter flukten mot sør, mens kongen i Sømna fjellet står og iakttar den ville jakt.
Da nærmer dagen seg på gyldne skyer og Sømna kongen ser den skuffende beiler legge pilen til buen. Idet pilen suser fra buen, kaster Sømna kongen sin hatt i veien, og redder Lekamøy.
Hatten faller ned ved Torgar, og en stund renner sola, og alt blir til stein…..

27. juli. Avgang Igerøya kl 16.00. Ankomst Møyhamna, Torghatten kl 20.00. Antall nautiske mil:18.

Våknet og tittet ut på brygga. Der stod syklene våre og ventet. Været var overskyet med mørke truende skyer, men tørt og lummert. Da var det bare å hive i seg frokosten og tråkke av gårde. Vega er et øyrike med ca 6000 øyer, holmer og skjær. Vi ligger på Igerøya som er knyttet til Vega med en bro. Fint å sykle her, flatt og gode veier og lite trafikk. Vi syklet 12 km hver vei til Gladstad som er sentrum av øya. På hjemveien tok vi av på en turvei og syklet så langt det var mulig og parkerte så syklene i skogholtet. Deilig å gå av sykkelen og klatre til fjells. Vi gikk en halvtimes opp på toppen av et fjell og kunne nyte utsikten til alle øyene og innsjøene rundt. Skjønner nå hvorfor dette stedet er kommet på UNESCOs verdensarvliste. I det fjerne så vi en svart mørk vegg av regn komme i vår retning og vi pilte ned igjen til syklene våre. Kom oss tørrskodde hjem. Sa farvel til våre gode trøndernaboer og seilte til Ylvingen. Nå er det bare restene av Himmelblå igjen på stedet. Kafeen ble stengt i forrige uke på grunn av noen ulumskheter rundt eieren. Butikken til Marit var der og vi så alle husene de hadde bodd i. Men ellers var der ikke et menneske å se. Hadde en rask stopp i Brønnøysund for påfyll av mat. Nå ligger vi i Møyhavna og ser rett på Torghatten som vi skal utforske i morgen.

En del av verdensarven

Den stengte restauranten på Ylvingen

26. juli. Avgang Hjartøya kl 11.00. Ankomst Igerøy, Vega kl 16.00. Antall nautiske mil:25.

God aften mine venner! I dag morges drog vi sporenstreks til Alstahaug. Merkelig nok var der ingen båter ved brygga. Det var nok ren flaks at det kun var oss som kom båtveien denne dagen, for på Alstahaugen var det mange mennesker, antageligvis kommet landeveien. Petter Dass er virkelig stor. Det er tross alt noen hundreår siden han levde (1647-1707) og han er fortsatt like aktuell. Akkurat nå er hodet mitt fylt av hele historien og Hans går rundt og synger «Herre Gud ditt dyre navn og ære». Vi fikk omvisning i Alstahaug Kirke av en ung «pietistisk» nordlending med kraftig stemme og tørr humor. Sveipet en runde i galleriene rundt i de små røde husene, så et multimedieshow og en kaffekopp i Margrethes kafé. Til slutt det aller beste – besøket hos Abel Margrethe i prestegården. I døren stod selveste vertinnen og ønsket oss velkommen og vi ble satt et par århundre tilbake i tid. Denne damen var sønnedatter av Petter Dass og hun sang og fortalte og vimset rundt oss og snakket til oss som om vi levde i en annen tid. Lurer virkelig på hvem denne skuespillerinnen var, hun var virkelig god, ung nordlandsjente – jeg ble så revet med at jeg neiet da jeg gikk.

Fra Alstad seilte vi et par timers tid til Vega. I 2004 ble Vegaøyan skrevet inn på UNESCOs liste over verdens natur- og kulturarv som det første norske kulturlandskapsområde. Vi har tatt fram syklene for å utforske øya, men nå kom regnet.

24. juli. Avgang Selvågen kl 10.00. Ankomst Rødøya kl 16.00. Antall nautiske mil:36.

Startet dagen med et friskt morrabad, frokost og så bar det sørover langs Helgelandskysten. Blank sjø og vindstille, noen ubehagelige sidedønninger da vi rundet Kunna. Har gått for motor i hele dag og da er det deilig når den stoppes.
Havna på Rødøy var full og vi rigget oss til på svai i viken utenfor. Tok småbåten til Klokkergården hvor vi spiste, et utrolig sjarmerende sted. Slo av en prat med en båtnabo fra Fjeldkilen Marina i Fredrikstad. De hadde også seilt i nordlige farvann i sommer. Spaserte en liten runde til Hamnbrygga og tøffet så ut igjen til «båthjemmet» vårt, Hans liker ikke å være lenge borte fra båten. Vakker kveld, solnedgang og lummert, 12 grader i sjøen.

22. juli. Avgang Straumhavn kl 08.00. Ankomst Kjerringøy kl 16.00. Antall nautiske mil:44.

I dag blir det feil å skrive om glade ferieopplevelser. Vi lytter på radioen og har ruslet opp til den lokale restauranten her på Kjerringøy og sett skrekkslagne bilder fra Oslo og Utøya. Dette skal ikke skje uskyldige mennesker. Noen har det fryktelig vondt i kveld og vi sender våre tanker og medfølelse til de berørte. Rolig kveld med kaffe og is, strikker og lytter på radio i båten.

Dette er Kjerringøy kl. 23.30 og litt tidligere på dagen:

21. juli. Avgang Trollfjorden kl 09.30. Ankomst Straumhamn på Hamarøy kl 18.00. Antall nautiske mil:24.

I Trollfjorden skulle vi egentlig gjøre vendereis sørover. Men så ble vi fristet til å dra enda en nautisk mil nordover til Grundfjorden. Her fikk båten vår vise seg frem på sitt beste. Det har nok ikke vært mange seilbåter i denne fjorden tidligere. Innseilingen hadde dybde på ned til 80 cm. Med løftet kjøl og ror lot vi det stå til. Vi subbet litt ned i bunnen. Innenfor denne smale porten åpnet det seg en lagune som var svindyp og innringet av fjell. Dette var flott og mer imponerende enn Trollfjorden.
Etter noen åndedrag med mer natur, måtte vi forlate dette paradiset. Det ble ikke lange strekket. Vi var blitt anbefalt en fjelltur i Digermulen sørøst i Raftsundet. La til ved flytebrygga og trasket til fjells. En ca. to timers tur i tørt og fint

terreng, men bratt. Vi gikk opp til Keiservarden på 384 høydemeter. Her ble vi belønnet med utsikt over hele Raftsundet.

Flott sted å feire vår 38 års bryllupsdag! Vi spiste nistepakka og noterte navnene våre på Keiser Wilhelms Varde og returnerte til båten. Sa farvel til Lofotveggen og krysset Vestfjorden med fulle seil på kryss, logget opptil 7,5 knop. Har lagt oss i uthavn i Straumhamn. Hans har badet etter mange betenkeligheter, bikkjekaldt sa han, men det var et «must» etter fjellturen. Nå feirer vi dagen med en whisky og nyter freden og roen alene i en avsidesliggende bukt i Nordland.

20. juli. Avgang Svolvær kl 09.00. Ankomst Trollfjorden kl 10.30. Antall nautiske mil:6.

Etter frokost i dag vinket vi farvel til Svolværkjerringa og satte kursen mot Trollfjorden. I dag har solen glimret med sitt fravær, men det har ikke regnet. Innløpet til fjorden var smal og trang og fjellveggen stupte ned i fjorden.Flott, men kanskje ikke så storslagent som forventet. Tok en tur til fjells til tross for at folket i nabobåten frarådet det pga ulendt terreng. Og det hadde de helt rett i. Vi klatret i fjell og vasset i myr. Snudde og dro hjem til båten hvor Hans fisket en torsk og jeg bakte brød. Smakte himmelsk.
På kvelden hygget vi oss med 5 kjekke sveitsere i nabobåten og 5 spreke damer fra NTH. Sistnevnte spratt opp på en fjelltopp på 850 meter, sånn er det å være ung og sprek. Jeg imponerte sveitserne med å bade i sjøen, 12 grader, friskt, men godt å få av seg svette og gjørme etter fjellturen. Vi så Hurtigruta komme inn Trollfjorden ved midnatt, dessverre var det den gamle hurtigruta Vesterålen og vi kan avsløre at det er ikke helt sant at hurtigruta snur på et frimerke, her er god plass! Guten nacht!

19. juli. Avgang Skrova kl 08.00. Ankomst Svolvær kl 09.00. Antall nautiske mil:3.

Som dere ser blir etappene kortere og kortere og skipperen blir tvunget til å være landkrabbe på sightseeing. I dag morges tørnet vi opp kl 0530 etter en natt med forrykende vind og trommende regn på takluka. Grete fikk i tillegg dunkende sjøsmell
i bakken.
Hurtigbåten la til kai i Skrova kl 0630 og passasjerene ble feiet ombord sammen med 30 kg hvalbiff på en pall. De er raske disse nordlendingene. Vinket adjø til Grete og Ida. Vi ruslet litt betuttet tilbake til båten i regnværet. Skitt, tenkte vi og dro til Svolvær i skoddehavet og alt var rått og klamt og litt trist. Men så kom vi på den glimrende ideen at vi kunne leie bil og dra til Å, sørspissen av Lofoten. Vi fikk den siste leiebilen i Svolvær, ren flaks tror jeg.
Så la vi avgårde på en 12 mils reise i tåkehavet til Å. Hva skjedde? Sola brøt igjennom og vi fikk enda en magisk opplevelse av dette storslagne landskapet. Ytterst på Å så vi over til Værøyene og Røst. Lunsjet i Lofoten Vikingmuseum. Tilbake sent på kveld og avsluttet en fantastisk dag med å vinke adjø til Hurtigruta «Midnattsol» og deretter et glass øl på Anker Brygge.
Til Wenche Å.: Jeg fikk ikke tid til å besøke Magic Ice, men har tittet inn vinduet!