Logg

Vi har kommet til Mafiaøya Sicilia. Overfarten fra Sardinia tok oss en dag og en natt. Vi hadde vind fra nordvest og kunne seile store deler av turen. Uansett er det alltid godt å se land etter så mange timer i havet og vi gikk i havn i Trapani, som ligger vest på Sicilia. Her roet vi oss ned i 3 dager. Vinden ulte og det regnet. Det er egentlig litt godt med litt pause fra sola også. Hans kjøpte ny mobil, den gamle ligger nok på havets bunn. Det er mye «ordnings» når en får ny mobil og alle meldinger som tikker inn, er på italiensk.

Italienerne er noen rare folk. De er innmari sjarmerende samtidig som de er forbasket ufordragelige. De gestikulerer og roper. Jeg tenker på spanjolene som også bruker mye kroppsspråk, men på en annen måte. En svingende flamencodanser har ingen mimikk,og tyrefektere har steinansikt. Hadde du plassert en italiener på en oksearena, hadde han løpt for livet, ropt og skreket og vært livredd i ansiktet. Tror jeg. Jeg tror også vi hadde en mafiaboss i nabobåten vår. En voksen mann som beveget seg som en katt og gikk fram og tilbake på dekk og snakket høyt i mobilen. Han bodde i Milano, men hadde båten sin i Trapani. De fleste mafiafolkene bor i Milano. Men han var hyggelig og sjarmerende og ga oss mange gode reisetips. Utrolig hvilke historier vi dikter opp om folk vi ikke kjenner …..

Mafiabossen tipset oss om å besøke Erice, en gammel by langt oppe i fjellene. Vi busset av sted en times tid opp gjennom dalsidene til toppen av fjellet. Her var det historie og kunst fra flere hundre år tilbake i tid. Trange brolagte gater med høye steinbygninger med kirker og borger. Virkelig å anbefale et besøk til dette stedet.

Så var det tid til å dra videre. Denne etappen ble ikke lang. Vi fant en stille vik i le for vinden. Det blåste ganske heftig, men i denne bukten var det blikkstille og vi ble værende her et par dager. Alltid godt å komme på svai etter å ha lagt lenge i havn. Nå fikk vi badet og rodde til lands for å spasere på denne øya som het Favignana. I dag satte vi kursen sørover og hadde egentlig tenkt oss en lenger etappe, men med vinden midt i mot, søkte vi havn her i Marsala. Må fortelle en liten episode fra dagens hendelser. Da vi satt på havnekontoret og søkte etter internett, kom vi i snakk med en røslig italiener. Da vi kom på supermarkedet, dukket italieneren opp og hjalp oss å finne de riktige matvarene. Vi betalte og skulle gå, da mannen ropte på oss og vinket oss bort til kaffebaren. Her spanderte han brus og kaffe på oss og vi fikk mange gode tips om kommende havner. I morgen skal vi møte mannen igjen – så slik arter livet seg for oss som bare seiler av gårde …. En riktig god helg ønskes alle dere der hjemme!

Bilder fra turen til Enrice, et historisk sted.

Jeg sitter på en liten fortauskafe og skriver kort til min gamle mor!

Massevis av steingarder på øya Fagvinana.

På turen vår på den lille øya Fagvinana. På toppen av dette fjellet lå der festninger.

Sjelden vi har møtt sauer og kyr på turen vår, men disse er like avslappet som vi er.

Mahon var en sjarmerende by og når det i tillegg var gastronomisk festival ble det mye liv i gatene. Vi syklet tilbake på kveldstur selv om vi hadde vært der tidligere på dagen.

Lørdag morgen forlot vi de Baleariske øyene og motorseilte med svak vind bakfra i 30 timer til Carloforte på øya Isola di San Pietro sydvest på Sardinia. På nattseilasen fikk vi endelig brukt den nye radaren, og når vi i tillegg kunne overføre radarbilde til Ipad var det behagelig å ligge på benken og se på stjerneskudd. Rederinnen påstår at kapteinen sov på vakt, men det husker ikke han.

Etter en runde på byen og klesvask seilte vi neste dag sydover til en ankerplass inne i Golfo di Teulada.
Badet og koste oss i det fine været.
Tirsdag var det meldt sterk vind fra nord ut på ettermiddagen så vi ville i havn og valgte Cagliari som er største byen på Sardinia. Vi hadde flott seilvind og krysset i over 6 knop. Vinden ble borte ca to timer før vi var fremme så vi rullet inn genoaen og startet motor.

Da kom plutselig vinden rett i mot og økte gradvis i styrke til sterk kuling med storm i kastene. Autopiloten klarte ikke lenger å holde kursen så vi måtte styre for hånd og ta i mot spruten fra alle bølgene som kom over dekk. Med motor går vi vanligvis med 6 – 7 knop men med denne vinden varierte farten mellom 5 og 3 knop og var helt nede i 1,2 da vi nærmet oss havnen. Det ble en lang ubehagelig tur men Bjørg kommenterte at det kunne vært verre, det kunne jo ha regnet.

Mobilen min var borte når vi kom i havn så det nytter ikke lenger å ringe meg. Antar at den har blåst på havet for den svarer ikke på anrop. Ellers var alt på plass og vi kom greit i havn selv om vinden også der var ubehagelig.

Her i Cagliari har vi stoppet i tre dager og syklet og trasket hele byen. Har besøkt rådhuset, kirke og borgen på toppen.

I morgen drar vi videre til Sicilia. En tur på 175 NM og ny nattseilas.

God 17. mai til alle!

Mahon på Menorca
Kveld i Mahon
Cagliari
Takmaleri i Santa Maria kirke
Kjente personer i samme kirke
På besøk i rådhuset i Cagliari

Det er allerede helg igjen og tid for en oppdatering på loggen. Vi forlot Alcudia tirsdag 6. mai. Hans opererte påhengsen og var på nippet til å kjøpe en ny påhengsmotor siden vår gode, gamle virket helt livløs. I et siste reparasjonsforsøk gikk han til innkjøp av en tennplugg og vips gikk den som en klokke.

Vi satte kursen mot nordøst til øya Menorcha. Fin seilas i ca 6 timer (ca 30 nm) med vind fra øst. Seilte i havn i Ciutadella som er nest største by på øya. Svindyr havn, det vi ikke visste var at det var halve prisen på andre siden av innseilingen i havnen, dette kunne en danske fortelle oss etter at vi hadde sjekket inn. Skal du bli kjent med folk, er det bare å gå til vaskeriet i byen. Mens du venter på vasken, er det lett å komme i prat med andre. Denne gangen møtte vi en voksen engelskmann som hadde hatt sommerhus på Menorcha i 30 år. Vi fikk vite alt om Menorcha + hele hans livshistorie som steward! Etter hvert kom det også en vakker italiensk dame med vasken sin. Hun var også seiler og vi fikk nyttig info om Sardinia som er vårt neste mål.

Etter en kjapp handlerunde i byen, sjekket vi ut av havnen, dro sørøst av øya og la oss på anker i bukten Cala Son Saura. Krystallklart vann, mye bading. Neste morgen la vi oss i den idylliske bukten Calas Caves. Det var ikke plass til mer enn et par båter og heldigvis fikk vi plass sammen med en fransk båt. Rundt oss var det grotter og huler i fjellet og dette var tydeligvis et yndet turområde for fastboende og turister. Vi padlet i land og kikket inn i hulene. Det var flott vegetasjon med valmuer og kaktuser. Gikk en lang tur til nærmeste tettsted, godt å røre på seg etter et par dager om bord.

I dag har vi lagt oss i havn i hovedstaden Mahon. Vi forbereder overfarten til Sardinia i morgen tidlig. Værforholdene ser bra ut og vi regner med å være fremme søndag kveld. Etter anbefaling fra den vakre italienske damen, drar vi til sørsiden av Sardinia. God helg til alle!

Ved innseilingen til Colas Caves, Her bor det tydeligvis folk inne i hulene.

I bukten Colas Caves. Fjellet var fullt av huler og grotter.

Inne i en av hulene

Calas Caves – et vakkert sted!

Her hadde folk rispet inn navnene sine på kaktusbladene

Nå er det på tide å få ut en ny logg. Det er dårlig med internett på disse trakter.

Fredag 26. april kastet vi loss i Ibiza og satte kursen mot Mallorca. Skikkelig skvalpesjø i 9 – 10 timer, kjedelig og det var en lettelse å sette anker i Cala Portals Vells like utenfor Palma. Tydeligvis en populær bukt. En svær yacht la seg ved siden av oss og feddet rundt med små racerbåter, laget forstyrrende bølger og skrudde på et stereoanlegg som ljomet over hele bukta. Kakser tar seg jammen til rette! Neste natt la vi oss også på anker som eneste båt i uthavnen Punta des Bufador. Her var det fredelig og stille, men til gjengjeld rullet vi i dønningene hele natten. Palma by var neste stopp og våre venner Heidi og Vidar mønstret på. Veldig hyggelig med godt selskap om bord. Vi utforsket Palma på kryss og tvers. Tok sightseeing buss og fikk et overblikk over byen. Stoppet ved katedralen, et imponerende bygg. Så mange turister i lavsesongen, hvordan er det da i høysesongen? Var meningen å besøke grottene også, men dette rakk vi ikke.

Etter et par dager i Palma dro vi til havs igjen. Var litt spent på hvordan ferske landkrabber ville tåle å ligge på svai. Dette gikk helt utmerket. Heidi hadde på seg sjøsykearmbånd og hadde en bøtte med seg både på dekk og til sengs. Etter hvert har bøtta fått navnet «psyko-bøtta» for hun har aldri fått bruk for den. Tok gjestene våre med tilbake til partybukta Cala Portals Vells. Denne natten var det stille og rolig. Neste dag hadde vi en en rolig seilas til en sjarmerende liten by som heter D’Andratx. Surret litt rundt i byen, tok et glass hvitvin, handlet og laget deilig mat om bord i båten på kvelden. Det ble feiret 1. mai her til lands også og de fleste butikker var stengt. Dro videre oppover vestsiden av kysten til byen Soller. Her la vi oss på anker like utenfor havnen. Etter morgenbad og frokost fredag 2. mai, padlet vi i havn med gummibåten og tok bytoget til et marked lenger inn på landet. Et myldrende liv, masse salgsvarer og en flott kirke. Her kunne jeg ha vanket lenge, men du vet, Hans må alltid fort tilbake til båten …. typisk! Heidi fikk handlet både topp og hatt, stilig! Antrekket passet utmerket da vi sprettet champagnen på kvelden og skålet for Erik og Ine som giftet seg denne dagen. Litt vemodig å sitte langt borte og vite at det var en bryllupsfest på gang der hjemme – men vi hadde det hyggelig vi også.
Lørdagen ble det ildprøven på gjestenes sjøsyke. Vi skvalpet i 3 – 4 meter høye bølger i 6 timer rundt vestkysten av Mallorca. Dette behersket gjestene utmerket, men jammen var vi slitne og sultne da vi omsider kunne ankre opp i bukten Cala Mutta. Her var det stupmørkt på natta og høye bergknauser på alle kanter og søppel som var skylt innover land fløt rundt båten. Vi døpte bukten for «picnic med døden» etter den kjente skrekkfilmen. Kort strekk til neste ankerstopp i Pollentia. Var en kort tur på land. Hans fikk trøbbel med påhengsen som stoppet og det tok lang tid før Vidar som sistemann ble fraktet til lands. Sist natt var det blikkstille og gjestene våre fikk en fredelig siste natt i båten. Og i dag morges ble det et langt morgenbad før vi seilte inn i havna her i Alcudia. Her mønstrer Vidar og Heidi av og i morgen setter vi nesen mot Menorcha. I kveld blir det avskjedsmiddag og en skål for Ida som har bursdag i dag. Gratulerer med dagen, snuppa!

Katedralen i Palma

Partybukten Cala Portals Vells

2. mai gifter Erik og Ine seg i Oslo. Vi spretter champagnen og skåler!

Heidi og Vidar skåler for brudeparet!

Fiskegarn i Andratx

Marked i Soller
Toget som går fra Soller til markedet

Heidi handlet stilig hatt og topp på markedet

…. og Hans venter og venter og blir surere og surere

Det kuttes grønnsaker og poteter til lapskausen

På svai i Pollentia, siste stoppested før Alcudia

Sist fredag flyttet vi oss bare noen få nautiske mil til Campello. Tjue minutters kjøretur herfra, har Asbjørn og Ellen leilighet. De hadde fått besøk av Inger og Dagfinn Thoresen. Ellen arrangerte «tilfeldig» møte på strandpromenaden for å overraske gjestene og felles middag på Pipo.

Dagen etter var vi på besøk i leiligheten ved golfbanen til lunsh. Hyggelig å møte kjente.
Søndag kom vi til Altea og syklet til toppen av gamlebyen og jammen ble det kaffi sammen med Herdal og Thoresen som var på biltur.

En belgier i nabobåten anbefalte Dénia som siste stopp før overfarten til Ibiza. Det ble en dyr fornøyelse for Dènia er den dyreste havnen vi har hatt til denne tid. Onsdag motorseilte vi 60 NM på litt over 9 timer til Ibiza og ankret opp i en flott lagune på en øy sør for byen Ibiza som heter S´Espalmado. Det ble bad både kveld og morgen.

Neste dag flyttet vi oss til Santa Eulalia og tok bussen til Ibiza. Besøkte borgen og gamlebyen og ble slitne av å være turister. I dag skal vi videre øst på øya og i morgen blir det nye 10 timer til Mallorca.
Ibiza

Hjemme hos Asbjørn og Ellen
Altea

Gamlebyen Altea

Farlig tomt

Fra Cartagena dro vi til Mar Menor. En stor innlands sjø som er delt fra havet med en smal sandstripe med masse høye hus. Vi måtte vente på broåpning før vi slapp inn og ankret opp bak holmen Isla Perdiguera på 4 m dyp. Hele sjøen (20 km lang) er ca 6 m dyp så vi kunne ankre hvor som helst. Søndag hadde vi en behagelig seiltur tilbake til kanalen og videre ut i havet til Torrevieja. Her bor mange av Skanska sine pensjonister så vi spaserte lenge på strandpromenaden for å se om vi møtte kjente. Ble avbrutt av en påskeparade med spisshatter og glorie, trist hornmusikk og sakte trommeslag.

Neste havn ble Santa Pola. På en sykkeltur la vi merke til en båt med nytt norsk flagg. Det var Hilde og Sigbjørn Jordheim fra Fredrikstad som er på tur og skal videre til Corfu i år. Vi ble invitert ombord til en hyggelig prat og cerveza. I går (onsdag) kom vi til Alicante og i dag har vi hatt besøk av Ellen og Asbjørn Herdal. Vi lunchet sammen og tok en biltur opp på borgen med utsikt over Alicante og distriktet rundt.

Vi ønsker alle en god påske.
Hilde og Sigbjørn
Ellen og AsbjørnAlicante – utsikt fra toppen av borgen

Titter mellom to malte husvegger opp til borgen

Påske og strandliv i AlicanteNabobåten i havna i Alicante

Vi er nå i Cartagena. Hans har laget en ny mappe på bloggsiden som viser hvor vi er (se fanen som heter kart oppe til høyre i skjermbildet) – dette har han jobbet fælt med …

Sist mandag ble båten satt på sjøen og vi seilte til havs i nydelig vær, herlig å være tilbake i sjøen. Vi seilte i skarpt kryss med vind fra øst og ankret opp i en bukt ved Capo de Gata. Et øde sted med bare fjell, veier og et par hus. Gadd ikke å gå i land der. Neste morgen tok vi årets første bad, forfriskende kaldt med 11 grader i vannet. Den gode følelsen var tilbake, varm innvendig og kald utenpå med en rykende varm tekopp i kroken på dekk!

Tirsdag hadde vi en lang seilas på 6 – 7 timer og ankret opp i Ensenada de Terreros. Tok en rask tur på land for å kjøpe brød og sjekke internett og basket oss ut igjen i gummibåten i stup mørke, ikke veldig fornuftig. Etter en søvnløs natt med dønninger, dro vi videre til havnebyen Cartagena, som vi har hørt så mye om. Cartagena er nest største byen i regionen Murcia. Byen er omringet av bymurer og har ellers en lang historie med mange attraksjoner. I dag skal vi utforske byen på sykkel.

Rådhuset i sentrum av Cartagena

Utsikt fra toppen av en borg.

Skoledagen er over og barna slapper av på torget.

…og jeg slapper av på en mann

…mens Hans støtter seg til en sliten soldat

Vi fikk vasket sengetøy og de tørket godt i sol og vind

Årets første bad, trodde vi lå helt usjenert til, helt til jeg kikket opp i fjellsida og der stod det en hel rad med turbusser på en utkikspost og turister med kikkert …

Føles godt å være tilbake på gyngende grunn. Båten var ship shape selv om den var møkkete både innvendig og utvendig. Det er tydelig at vi står på saltgrunn! Syklene var rusta og det samme var glidelåsen i fleecen min.
I dag har båten kommet på land. Vi var heldige som fikk den opp til avtalt tid, her var nemlig flere som har ventet et par dager for å bli heist på land pga sterk vind. Båten har aldri vært så grodd under før! Kjølen var grodd fast og kunne ikke senkes ned, men måtte bankes ut. Vi har litt av en jobb foran oss i helga. Hans er allerede i gang med montering av radar.
I går var jeg til frisør og på kvelden var det skandinavisk treff på en av restaurantene. Møtte igjen flere kjente fra i høst.
Forhåpentligvis er båten klargjort til mandag og hvis været tillater det, drar vi videre nordover da, får se hvor langt vi kommer. God helg til alle!

Både båt og sykkel er på plass!

Båten er kommet på land og Hans har fått på radaren.Palmesus i Almerimar – det blåser katta!

Ikke mange på stranda i disse dager …