Logg

Mahon var en sjarmerende by og når det i tillegg var gastronomisk festival ble det mye liv i gatene. Vi syklet tilbake på kveldstur selv om vi hadde vært der tidligere på dagen.

Lørdag morgen forlot vi de Baleariske øyene og motorseilte med svak vind bakfra i 30 timer til Carloforte på øya Isola di San Pietro sydvest på Sardinia. På nattseilasen fikk vi endelig brukt den nye radaren, og når vi i tillegg kunne overføre radarbilde til Ipad var det behagelig å ligge på benken og se på stjerneskudd. Rederinnen påstår at kapteinen sov på vakt, men det husker ikke han.

Etter en runde på byen og klesvask seilte vi neste dag sydover til en ankerplass inne i Golfo di Teulada.
Badet og koste oss i det fine været.
Tirsdag var det meldt sterk vind fra nord ut på ettermiddagen så vi ville i havn og valgte Cagliari som er største byen på Sardinia. Vi hadde flott seilvind og krysset i over 6 knop. Vinden ble borte ca to timer før vi var fremme så vi rullet inn genoaen og startet motor.

Da kom plutselig vinden rett i mot og økte gradvis i styrke til sterk kuling med storm i kastene. Autopiloten klarte ikke lenger å holde kursen så vi måtte styre for hånd og ta i mot spruten fra alle bølgene som kom over dekk. Med motor går vi vanligvis med 6 – 7 knop men med denne vinden varierte farten mellom 5 og 3 knop og var helt nede i 1,2 da vi nærmet oss havnen. Det ble en lang ubehagelig tur men Bjørg kommenterte at det kunne vært verre, det kunne jo ha regnet.

Mobilen min var borte når vi kom i havn så det nytter ikke lenger å ringe meg. Antar at den har blåst på havet for den svarer ikke på anrop. Ellers var alt på plass og vi kom greit i havn selv om vinden også der var ubehagelig.

Her i Cagliari har vi stoppet i tre dager og syklet og trasket hele byen. Har besøkt rådhuset, kirke og borgen på toppen.

I morgen drar vi videre til Sicilia. En tur på 175 NM og ny nattseilas.

God 17. mai til alle!

Mahon på Menorca
Kveld i Mahon
Cagliari
Takmaleri i Santa Maria kirke
Kjente personer i samme kirke
På besøk i rådhuset i Cagliari

Sist fredag flyttet vi oss bare noen få nautiske mil til Campello. Tjue minutters kjøretur herfra, har Asbjørn og Ellen leilighet. De hadde fått besøk av Inger og Dagfinn Thoresen. Ellen arrangerte «tilfeldig» møte på strandpromenaden for å overraske gjestene og felles middag på Pipo.

Dagen etter var vi på besøk i leiligheten ved golfbanen til lunsh. Hyggelig å møte kjente.
Søndag kom vi til Altea og syklet til toppen av gamlebyen og jammen ble det kaffi sammen med Herdal og Thoresen som var på biltur.

En belgier i nabobåten anbefalte Dénia som siste stopp før overfarten til Ibiza. Det ble en dyr fornøyelse for Dènia er den dyreste havnen vi har hatt til denne tid. Onsdag motorseilte vi 60 NM på litt over 9 timer til Ibiza og ankret opp i en flott lagune på en øy sør for byen Ibiza som heter S´Espalmado. Det ble bad både kveld og morgen.

Neste dag flyttet vi oss til Santa Eulalia og tok bussen til Ibiza. Besøkte borgen og gamlebyen og ble slitne av å være turister. I dag skal vi videre øst på øya og i morgen blir det nye 10 timer til Mallorca.
Ibiza

Hjemme hos Asbjørn og Ellen
Altea

Gamlebyen Altea

Farlig tomt

Fra Cartagena dro vi til Mar Menor. En stor innlands sjø som er delt fra havet med en smal sandstripe med masse høye hus. Vi måtte vente på broåpning før vi slapp inn og ankret opp bak holmen Isla Perdiguera på 4 m dyp. Hele sjøen (20 km lang) er ca 6 m dyp så vi kunne ankre hvor som helst. Søndag hadde vi en behagelig seiltur tilbake til kanalen og videre ut i havet til Torrevieja. Her bor mange av Skanska sine pensjonister så vi spaserte lenge på strandpromenaden for å se om vi møtte kjente. Ble avbrutt av en påskeparade med spisshatter og glorie, trist hornmusikk og sakte trommeslag.

Neste havn ble Santa Pola. På en sykkeltur la vi merke til en båt med nytt norsk flagg. Det var Hilde og Sigbjørn Jordheim fra Fredrikstad som er på tur og skal videre til Corfu i år. Vi ble invitert ombord til en hyggelig prat og cerveza. I går (onsdag) kom vi til Alicante og i dag har vi hatt besøk av Ellen og Asbjørn Herdal. Vi lunchet sammen og tok en biltur opp på borgen med utsikt over Alicante og distriktet rundt.

Vi ønsker alle en god påske.
Hilde og Sigbjørn
Ellen og AsbjørnAlicante – utsikt fra toppen av borgen

Titter mellom to malte husvegger opp til borgen

Påske og strandliv i AlicanteNabobåten i havna i Alicante

Dagens glade nyhet er at den gamle pc’en er blitt edru etter ankerdrammen og kjører igjen etter full demontering og tørking.

Siden sist har vi stoppet i Nazare, Peniche, Cascais, Sesimbra, Sines, Sagres, Alvor, Albufeira, Ilha da Culatra og er nå tilbake til Spania i Isla Canela.
Lengste strekket var fra Sines til Sagres og runding av den sydvestlige spissen av Portugal. 11 timer med rotete sjø og seiling med litt for lite vind bakfra. Feiret startet på Algarvekysten med en lang spasertur på klippene og festningen i Sagres før vi satte kursen mot Alvor med drømmeføre, 15 knop vind fra siden (skarpt slør).
Når vi ankrer antar vi at alle båtene ligger i samme retning, men i elven Alvor snudde strømmen mot vinden og da ble det rot for noen. Bjørg var alene i båten da den berørte den Canadiske nabobåten og når kapteinen var tilbake fra internettjakt hadde Bjørg en hyggelig engelskmann ombord som hjelpemann. Det kryr av engelske i dette område.

Vi følger i sporene til «Snowbird» og ankret innenfor Ilha da Culatra. Besøkte også landsbyen uten biler.

Ikke alle dager er like gode. Her i den dyre havna Isla Canela, virker ikke nettet og en måke satte seg i masta og dreit på kalesja og i de nystekte pannekaene. Forbanna fugl. Ellers er alt bra og sola skinner i dag også. Forbanna varmt…….

Sydvestlige spiss av Portugal

Havneområdet i Albufeira
Kunst laget av sand
Landsbyen uten biler

Søndag seilte vi fra Combarro til Ria De Vigo og la oss for anker i en vik med en fin badestrand. Etter et bedre måltid var det tid for en tur på land og det var da vi oppdaget at alle der inne var klin nakne og at dette var en strand for nudister. Det ble ingen tur på land.

Det var tid for oljeskift, så mandag var vi innom Volvo Penta i Vigo før vi satte kursen mot Portugal og Viana Do Castelo. En hyggelig gammel by som denne uka har festival. Om kvelden var det show med folkedansoppvisning fra mange land. Sverddans og stepping i hurtig tempo imponerte mest i det lange, allsidige programmet. Byen var så trivelig at vi ble liggende i to dager.

Neste stopp ble Porto. Brukte syklene og dro på vinsmaking og handletur før vi ut på ettermiddagen fikk fin bør sørover til Aveiro. Ankret sammen med fire norske båter og to svenske
Det er store skogbranner i Portugal og i dag våknet vi til en rød sol bak masse røyk og med aske på dekk. Startet tidlig og kjørte motor til Figueira Da Foz.

Også her ligger det to norske båter som skal over dammen med ARC. Snakket med to på den svenske båten Liv som skal rundt jorden for andre gang.

Har ikke hatt de store uhell til denne tid, men i går veltet ankerdrammen over tastaturet og pc’en sa takk for seg. Bjørg mener det er det verste som kunne skje.

Festivalpyntet gate i Castelo

Testing av portvin

I løpet av natta gled nabobåten under gangbroa på lavvann. Det er ikke bare jeg som er uheldig.

Etter stopp med overnatting i Cudillero, Ribadeo, Vivero, Cedeira og Ferrol, ligger vi nå for anker i Corme på nordvestkysten av Spania.
Søndag formiddag spaserte vi i Cedeiro og møtte en folkevandring. Som vanleg lurte Bjørg på hvor alle disse menneskene skulle og vi slo følge og havnet på katolsk messe i byens blomsterpyntede katedral. Skjønte ingen ting av hva presten sa, men forstod hva han mente. Ble kysset på begge kinn av damen ved siden av, ofret penger til jeg vet ikke hva og fulgte ritualene etter beste evne. Savnet orgel og sangbok.
Ellers er det sol og varme og vi koser oss.

Ikke alle som bruker seilbåt på langtur. Denne engelskmannen var vår ankernabo i Ferrol.
Kirkebakken i Cedeira

Havfruen ønsket oss velkommen til Cedeira

Kapteinen kan også ombestemme seg. Vi startet i frisk bris med strøm og vind rett i mot. Sjøen var rotete med store bølger og dønninger fra alle kanter og alt som var løst i båten havnet på dørken. Snudde derfor inn til Camaret og la oss for anker i stupende mørke. Neste dag var det ingen vind og tvilsomme værmeldinger, så vi fortsatte derfor ned langs kysten med stopp i Port Tudy på lle de Groix og L’Herbaudiere.
Nå ligger vi i Les Sables d’Olonne, der båten vår ble laget i 2006. Fabrikken Alubat hadde stengt i ferien, men dette er en del av det franske seilermiljøet med egen pir for Vendee Globe, så her er det nok å se på. Tok oss en hviledag med sykling og spaserturer i sentrum. I morgen skal vi prøve Biscaya på nytt og krysse over til Spania.
Samme type seilmaskin som brukes i Vendee Globe. (soloseilas jorda rundt)

Folksomt i gågata
Kunst av skjell

I Dordrecht var vi heldig med valg av havn og ble plassert foran katadralen for kun 11 EUR, alt inkludert (også klokkespill). Hadde en lang spasertur i det fine været med innkjøp av mat og et lite glass for væskebalansen på torget.
Neste dag i Willemstad var det trange forhold og vi ble liggende utenpå og det samme møtte oss i Veere, en liten by der kanalen mot Vlissingen starter. Ble invitert over i nabobåten til en øl. De var et norsk/hollandsk ektepar og hadde et lite norsk flagg i masta.
Torsdag avsluttet vi kanalturen i Holland med vask av båt og klær i Jachhavnen Shelde i Vlissingen.
Fredag hadde vi fin seilvid og logget over 8 knop i flere timer. Stoppet i Nieuwport i Flanders helt syd i Belgia. Som KNS-medlem valgte jeg den Kongelige havnen i håp om rabatt, men der tok jeg feil og dette ble den dyreste havnen vi har hatt til denne tid. I dag har vi studert strømforhold i kanalen og starter sørover kl 1400, to timer etter flo. Neste stopp blir i Frankrike eller England.

Dordrecht foran katadralen.

Væskebalanse i Dordrecht

På en spasertur i et boligstrøk og hva ser vi på en vanlig husvegg …