Logg

Nå er det lenge siden vi skrev på bloggen. Grunnen er at vi har lagt i ro her i Almerimar hvor båten vår skal ligge i vinterhavn. Siste dagene har vi leid bil og kjørt til Granada og overnattet på land! Vi dro til det berømmelige slottet Alhambra. som er et av de mest besøkte turiststedene i Spania. Alhambra et et palass som ligger på et platå i utkanten av Granada. Her har man utsikt over hele byen og de enorme slettene i vest og nord med Sierra Nevada fjellene mot sør og øst. Alhambra blir ofte kalt «det røde slottet» (pga røde byggesteiner). Det ble bygget av maurerne på midten av 1300-tallet og det er imponerende mosaikkmønster overalt. I ett med slottet ligger den praktfulle haven Generalife (Arkitektens have).

Vi har ellers fartet rundt i dalstrøkene hvor de andalusiske slettene bretter seg ut mot steile fjell. Jo, Spania har mye å by på, både av sjøliv og fjelliv.

I disse dager forbereder vi avreisen vår hjem. Seilene er tatt ned, vasket, tørket og stuet vekk. Gummibåten er pakket sammen og Hans sjekker og dobbelsjekker fortøyninger. Her er båter fra alle nasjoner i havna og i tillegg bor det en del «pensjonister» i de store leilighetskompleksene rundt havna. Hver torsdag er det en skandinavisk samling på en av restaurantene. Sist torsdag var det vel 30 – 40 mennesker samlet, flest svensker. De fleste jeg snakket med skulle bo i båtene i vinter. Det er mange historier en hører på slike treff. Er glad vi reiser hjem, tror det kan bli litt «tett» å bo slik. Spanias vanskelige økonomi gjenspeiles i de mange tomme leilighetene og nedlagte butikker. Litt spøkelsesaktig …

Fredag 18.oktober sitter vi på flyet hjem. Da skal vi feire lille Henny’s navnedag og så blir det tur til Vestlandet til min gamle mor som venter veldig på besøk.

Takk til alle dere som har fulgt oss på bloggen. Reisen vår fortsetter til våren med nye og spennende opplevelser. Ha en fin høst og vinter!

Fontenen i Lahambra

Inne i selve slottet – alt i mosaikk

Vanskelig å få frem mosaikkmønsteret på bilde, men det var helt fantastisk.

Fra det gamle militære området i Lahambra

Jeg bestemte meg for å bruke opp alt restegarn på turen og her er resultatet!

Ha det!

Fra Marbella har vi hatt overnatting i: Fuengirola, Benalmádena, Caleta de Velez, lå for anker utenfor nudiststrand ved marina del Este, Puerto de Motril og er nå i Adra.

Gjestene har sagt takk for seg og sitter nå i fly fra Malaga. Vi ihar hatt hyggelige dager sammen med Per og Kari. I Benalmádena tok vi taubane til toppen av fjellet og fikk sett landskapet fra oven, vi ser det jo ellers fra sjøsiden. Tok en runde i byen med sightseeingbuss og siste dagen leidde vi bil og kjørte rundt med avlevering av gjestene utenfor hotellet i Malaga. Var stille og tomt å komme tilbake til båten. Heldigvis har det vært skikkelig sommervær disse dagene. Vi har badet masse. Nå har været snudd og det blåser og regner, men vinden er lun og varm.

I går kveld la vi oss i havn i Adra. Et merkelig sted. Dette er en kjempestor og ganske ny havn, men her er omtrent ingen båter. Vanligvis er det svindyrt i disse havnene. Da vi kom og skulle betale, tok den hyggelige havnesjefen i mot alle våre papirer. Da han hørte vi bare skulle være en natt eller to, sa han «no pay» og ga oss en nøkkel til porten og ba oss kaste nøkkelen under kontordøra når vi dro. Men alt dette foregår på kroppsspråk, de kan jo ikke et kløyva ord engelsk, så det er mulig vi har misforstått og får oss en skikkelig overraskelse etterhvert. Engelskmannen i båten ved siden av har lagt her et halvt år uten å betale. Han er så overhjelpsom at han vekket oss tidlig i dag morges og ville låne oss nøkkelen til dusjen. Ja, ja, det er greitt å være i gratishavn når vinden uler som den gjør nå. God helg til alle!

I taubanen på vei til toppen, burde ha gått opp, men det var så varmt …

Hans har fått ny matros og læregutt, tror han er mer lærevillig enn meg.

Søt musikk og nydelig paela (en spansk rett).

Det smaker med nystekte sveler på dekk også ….

Strekningen fra Isla Canela til Marbella: Mazagon – elva Sancti-Petri – hoppet over Barbate og la oss på svai i en bukt like utenfor – Tarifa – la Linea.

Nå er vi i Middelhavet! Men det er jo bare starten på et langt hav og jeg tror vi har mange godbiter i vente. Vi lå i havnen la Linea på spanskesiden og syklet over grensen til Gibraltar. Her var det god gammel engelsk kultur overalt.
Den siste tiden har vi tatt korte etapper hver dag og vind og strøm har vært vennligsinnet mot oss. Nydelig når vi kan seile uten motor. Jeg har lagt på en svær pute under storseilet og hørt på bølgeskvulp og kjent den varme vinden stryke over meg – det er verdt alle timene i skvalpesjø og motvind.
Skolene er startet opp igjen i Spania og det er mindre turister. God plass i havnene. På denne kanten av Spania er det mange nordmenn og svensker som bor store deler av året her.

Nå er vi i Marbella. Ligger i byhavnen og her er supergodt internett. I dag har vi vasket båten utvendig og innvendig, jeg har vært til frisør og vi har handlet inn mat. For nå får vi besøk fra Norge! Broren min Per og svigerinne Kari kommer i morgen og de har med seg gamle Hjemmet fra ho mor og brunost!

Gibraltar i sikte!

Fylte diesel i Gibraltar (mye rimeligere enn på spanskesiden!) før vi rundet Punta Grande de Europa og var i Middelhavet,

Utrolig stor trafikk av båter i begge retninger i Gibraltarstredet (dårlig bilde grunnet urolig sjø…), dessuten var det røyklukt og askeskyer, nok en skogbrann.

Dagens glade nyhet er at den gamle pc’en er blitt edru etter ankerdrammen og kjører igjen etter full demontering og tørking.

Siden sist har vi stoppet i Nazare, Peniche, Cascais, Sesimbra, Sines, Sagres, Alvor, Albufeira, Ilha da Culatra og er nå tilbake til Spania i Isla Canela.
Lengste strekket var fra Sines til Sagres og runding av den sydvestlige spissen av Portugal. 11 timer med rotete sjø og seiling med litt for lite vind bakfra. Feiret startet på Algarvekysten med en lang spasertur på klippene og festningen i Sagres før vi satte kursen mot Alvor med drømmeføre, 15 knop vind fra siden (skarpt slør).
Når vi ankrer antar vi at alle båtene ligger i samme retning, men i elven Alvor snudde strømmen mot vinden og da ble det rot for noen. Bjørg var alene i båten da den berørte den Canadiske nabobåten og når kapteinen var tilbake fra internettjakt hadde Bjørg en hyggelig engelskmann ombord som hjelpemann. Det kryr av engelske i dette område.

Vi følger i sporene til «Snowbird» og ankret innenfor Ilha da Culatra. Besøkte også landsbyen uten biler.

Ikke alle dager er like gode. Her i den dyre havna Isla Canela, virker ikke nettet og en måke satte seg i masta og dreit på kalesja og i de nystekte pannekaene. Forbanna fugl. Ellers er alt bra og sola skinner i dag også. Forbanna varmt…….

Sydvestlige spiss av Portugal

Havneområdet i Albufeira
Kunst laget av sand
Landsbyen uten biler

Selv om vi ikke går til vår daglige jobb, blir det en
hverdag om bord i båten også.

Og slik går no dagan …..

Dagen starter med et morgenbad så sant vi ligger på svai …

Frokost på dekk
På torget å handle rykende fersk fisk

…. og frukt

Sjekking av motor før dagens etappe i sjøen

Det blir mange timer i sjøen og da får vi tiden til å gå med trekkspill og

…. .fisking

…. og strikking

…baking, det skal sies at brødene du får kjøpt på disse kanter er bare luft!

Jeg har strikket selskap til Biscaya (den rødhårede). Savner barnebarna mine masse og derfor har jeg strikket Amalie (miss France), Gregers (portugiseren) og Henny (senorita Espania).

I dag er vi på et sted som heter Sesimbra. Har fått ny PC som går på strøm. I går var vi i Lisboa og stemte. I morgen drar vi til Sines.

Søndag seilte vi fra Combarro til Ria De Vigo og la oss for anker i en vik med en fin badestrand. Etter et bedre måltid var det tid for en tur på land og det var da vi oppdaget at alle der inne var klin nakne og at dette var en strand for nudister. Det ble ingen tur på land.

Det var tid for oljeskift, så mandag var vi innom Volvo Penta i Vigo før vi satte kursen mot Portugal og Viana Do Castelo. En hyggelig gammel by som denne uka har festival. Om kvelden var det show med folkedansoppvisning fra mange land. Sverddans og stepping i hurtig tempo imponerte mest i det lange, allsidige programmet. Byen var så trivelig at vi ble liggende i to dager.

Neste stopp ble Porto. Brukte syklene og dro på vinsmaking og handletur før vi ut på ettermiddagen fikk fin bør sørover til Aveiro. Ankret sammen med fire norske båter og to svenske
Det er store skogbranner i Portugal og i dag våknet vi til en rød sol bak masse røyk og med aske på dekk. Startet tidlig og kjørte motor til Figueira Da Foz.

Også her ligger det to norske båter som skal over dammen med ARC. Snakket med to på den svenske båten Liv som skal rundt jorden for andre gang.

Har ikke hatt de store uhell til denne tid, men i går veltet ankerdrammen over tastaturet og pc’en sa takk for seg. Bjørg mener det er det verste som kunne skje.

Festivalpyntet gate i Castelo

Testing av portvin

I løpet av natta gled nabobåten under gangbroa på lavvann. Det er ikke bare jeg som er uheldig.

Fra Corme dro vi til Camarinas (2 netter) – Finisterri (ikke på land) og nå er vi i Combarro.

I marinaen i Camarinas kom vi i prat med en belgier som kom sydfra. Han snakket svært entusiastisk om et sted vi måtte besøke og som ikke var annonsert i ulike kartbøker og guider. Dette stedet var Combarro og belgieren hadde helt rett. Et usedvanlig sjarmerende sted med en gammel bydel som er godt ivaretatt med originale barer og restauranter. Alle butikkene hadde hekser! Galicia provinsen er kjent for sine hekser som lurer overalt. Stedet produserer også Albarino vin som er meget eksklusivt og det lokale brennevinet som kalles ”Aguardiente”. På supermarkedet får du vin til 6 norske kroner som er himmelsk god!

Vi var på kafé i formiddag og Hans kjøpte seg en american coffee og en ostepai. Noe var det vel med den paien for nå ligger han strak ut og er ynkelig og kvalm. Vi blir en natt til på dette hyggelige stedet slik at skipperen får igjen matlysta.

En av de originale restaurantene i gamlebyen i Comborro.

God mat var her også …

En av mange hekser i denne byen

Ikke rart det blir god vin av disse drueklasene!

Vi spurte en servitør hva disse små husene var. Svaret var at de ble brukt til oppbevaring av mat og stod på paller for å holde rottene borte.

Etter stopp med overnatting i Cudillero, Ribadeo, Vivero, Cedeira og Ferrol, ligger vi nå for anker i Corme på nordvestkysten av Spania.
Søndag formiddag spaserte vi i Cedeiro og møtte en folkevandring. Som vanleg lurte Bjørg på hvor alle disse menneskene skulle og vi slo følge og havnet på katolsk messe i byens blomsterpyntede katedral. Skjønte ingen ting av hva presten sa, men forstod hva han mente. Ble kysset på begge kinn av damen ved siden av, ofret penger til jeg vet ikke hva og fulgte ritualene etter beste evne. Savnet orgel og sangbok.
Ellers er det sol og varme og vi koser oss.

Ikke alle som bruker seilbåt på langtur. Denne engelskmannen var vår ankernabo i Ferrol.
Kirkebakken i Cedeira

Havfruen ønsket oss velkommen til Cedeira