Logg

Vi er kommet hjem til Grekerbua etter en flott seiltur i dette fantastiske Ioniske hav.

Her er reiseruta vår:

Startet søndag 8. mai fra Parga – Lefkada

9. mai Lefkada – Abelike Meganisi (Meganisi er en øy)

10. mai Abelike – Fiscardo, nordspissen av Kefalonia

11. mai Fiscardo – Agia Efimia, Kefalonia

12. mai – 13. mai Agia Efimia – Vathy på øya Ithaca øst for Kefalonia

14. mai Vathy – Kioni, Ithaca

15. mai Kioni – Sivota på øya Lefkada

16. mai Sivota – Spartochori på øya Meganisi

17. mai Spartochori – Lefkada – Preveza (fastlandet)

18. mai Preveza – Parga

Søndag 8. mai plukket vi opp gjestene våre, Ann-Mari og Arild, i Lefkas. De var forbausende kvikke og raske etter en lang reise med fly til Athen og busstur på 5 – 6 timer til Lefkas.
Neste dag kastet vi loss og startet seilasen sørøver uten en helt planlagt reiserute. Alt avhenger av vær og vind på slike turer og stort sett er alltid vinden midt i mot! Noe seiling ble det og ganske friskt også, men vi hadde sjøvandte, uredde folk med oss.

Perlene ligger på rekke og rad i dette havområdet, vi rekker ikke alle i en omgang, noe må vi ha til gode til en annen seilas. Kioni på øya Ithaca var utrolig sjarmerende, lite sted med noen få restauranter. Traff på en engelskmann som hadde feriert på denne øya de siste 16 årene. På Vathy kom vi i snakk med en mann fra Dover som hadde bygd seg hus på øya og hadde en spennende historie å fortelle. Da vi lå i havn i Efimia Kefalonia, seilte Snowbird inn i samme havn og vi fikk to hyggelig dager sammen med Johanne og Asbjørn.
Livet på seiltur er behagelig. Starter dagen med et bad, sjøtemperatur på ca 18 – 20 grader, deretter lang frokost på dekk. Klokken 1400 er det «to-øl» og lunsj. På ettermiddagen legger vi oss på svai eller til kai og da er det ouzo-time kl 1800 med Back Gammon spill og strikking. Lystig stemning og mye morro – vinnerinstinktet er sterkt! Arild kan ikke reise hjem i morgen for Hans leder spillet med 6 – 4 og jeg leder over Arild med 3 – 1. Men Arild tar alle tap med et stort smil, det hadde vært verre om Hans hadde tapt! 17. mai ble feiret om bord i Snowbird sammen med Johanne og Asbjørn i Lefkas , gjestene våre hadde 17. mai sløyfe på brystet og norske flagg på bordet. Veldig hyggelig!

Eneste problemet på turen var doen som gikk tett og dette var min skyld. Jeg hadde kastet en våtserviett i doen som tettet utløpet på dotanken. Da Arild pirket den løs, kom hele morroa ut – har lovet at jeg aldri mer skal kaste dette i do …

Nå er vi tilbake i Parga og har sovet på fast grunn. Siden vi dro, har mange restauranter åpnet for sesongen. Sakis på hjørnet var stappende fullt da vi kom for å spise i går og vi måtte få venteouzo mens vi ventet på bord. Så da er alt i rute til sommerlivet. I morgen drar Ann-Mari og Arild hjem, de drar med fly fra Korfu. Heldigvis blir vi ikke ensomme så lenge, mandag kommer Vidar og Heidi og det gleder vi oss til.
Abelike, Meganisi
Vathy, Ithaca
Johanne lukter på blomstene, Agia Efimia
En glad gjeng på tur, 3 spreke som gikk i et par timer og de 3 andre ruslet tilbake etter en passe lang tur …
Kioni, Ithaca !- kjempefin øy
Spartocori på øya Meganisi. Vi gikk på toppen av øya hvor landsbyen lå. Flott utsikt. Havna heter Spingilia.
Frokost 17.mai, har pynta seg i anledning nasjonaldagen.
17. mai feiring ombord i katamaranen Snowbird hos Johanne og Asbjørn.

Litt trekkspillmusikk på nasjonaldagen, her spilles Siggerudvalsen!

Da var det vel på tide med litt påfyll av greker-nytt. Det skjer ikke all verden i Parga i disse dager, turistene har ikke kommet, men det er tydelig at det er like før. Det males og ryddes, trestammene kalkes hvite og det pyntes med blomster i krukker. Det blir så fint. I helgen har det vært påskefeiring og vi får rødmalte egg og kaker fra greske venner. Joda, det er godt å være her på denne tiden også, det er liksom stille før stormen.

Jeg har puslet med litt maling rundt omkring i huset og Hans blir aldri ferdig med «noe greier som må gjøres» i båten. Han har flyttet batterier og det var visstnok ingen enkel jobb og jeg har sydd nye trekk til putene i båten. Vi har vært i Ionannina og bestilt nytt kjøkken fra Ikea, det er lang bestillingstid. I helgen har vi hatt vår første båttur. Vi dro først til Lefkas og møtte Sigbjørn, Asbjørn og Johanne. Hadde en hyggelig dag og kveld sammen.
Dagen etter dro vi til Nidri for å feire Anne Gretes 70 års dag. Stor feiring med 30 gjester fra ulike land, slik som det blir i seilermiljøet. Samtidig var det gresk påskefeiring, så dette har vært en særdeles sosial helg. Presten i Parga har forresten messet hele uka, høytalerne er plassert på kirkeveggen og det ljomer over hele Parga, egentlig veldig stemningsfullt.

På vei hjem fra dette treffet, stoppet vi i vår yndlingsbukt Two Rock Bay og her fikk jeg årets første bad. Litt kaldt, Hans var så vidt ut i, men jeg svømte 2 runder rundt båten og da var vannet nesten lunka …. Deilig at badesesongen har startet. Men jammen var det godt vi kom oss hjem i går, for nå fosser vannet i gatene her og det tordner og lyner. Håper det gjør seg ferdig med dette været nå, for på søndag kommer våre første sommergjester. Vi seiler til Preveza og plukker opp Ann Mari og Arild og da går ferden sørover i et par uker. Gleder oss!
I dag får vi besøk av våre greske venner Evangelos og Kathy, de bor egentlig i Ioannina, men har flyttet til Parga for å bo her i sommer, da får vi se hverandre masse. Evangelos var Hans sin lagermann da vi bodde i Hellas.

Ha en fin uke og Kristi Himmelfart!
Rødmalte påskeegg og søte kaker med melis som vi har fått fra naboene.

Påskefeiring i Lefkas. Kommunen spanderte kermamikkpotter, alle forsynte seg og knuste de på bakken. Merkelige skikker!

Båten til Arvid og Anne Grete var pyntet til fest!
Arvid og Anne Grete, jubilanten er Anne Grete.
Stopp i Lefkas. Seilervennene våre Sigbjørn, Asbjørn og Johanne.
Massevis av påskepynt i butikkene …..
…. og korn og nøtter, nam, nam!

Da har Parga-livet startet i 2016. Turen fra Norge til Hellas i gamle Nissan-bilen gikk over all forventning. Startet med Kiel-ferja, som alltid er en avslappende opplevelse med show og god utsikt i baren på toppen. Hans traff en gammel kollega og jeg fikk en prat med herr og fru Sundsby som er foreldrene til Pål’s kamerat, Jan Erik, som var her i Grekerbua sist sommer. Hyggelig!
Vi feide sydover på Tysklands autostrader, som jeg for øvrig er svært lite glad i, det eneste du ser er en lang rekke med trailere i høyre kjørefelt. Overnattet på et kjempekoselig lite sted som het Radeburg like før grensen til den tjekkiske Republikk. Hotel Deutsches Haus kan anbefales. Spiste Eisbein mit sauerkraut i uterestauranten. Hotellet var fylt opp med masse små rare ting, både i vinduspostene og rundt om kring.

Neste dag passerte vi grensen til den tjekkiske Republikk og like over grensen skulle vi betale en vignett (veiavgift) på 15 euro. Men det var da jeg med min smålighet sa at vi gidder ikke å betale for det var ikke kontroll i fjor da vi kjørte her. Uff, men vi ble stoppet av politiet og måtte betale 40 euro i bot, ble litt laber stemning i bilen etter det. Passerte Slovakia på et par timer og litt sure la vi oss inn på et simpelt billig motell i Ungarn. Neste dag kjørte vi gjennom hele Ungarn og passerte grensen til Serbia. Samvittighetsfullt kjøpte vi vignett, men ble det kontroll, neida …. Serbia overrasket meg positivt denne gangen.
Det er tydelig vi har reist en måned senere enn i fjor, for nå var jordene grønne og frodige. Tok tidlig kveld og svingte av til en liten landsby like utenfor Beograd. Tok inn på et tilfeldig hotell og her er grunnen til at jeg har forandret mening når det gjelder Serbia. Vi møtte verdens hyggeligste vertsskap på et ærverdig gammelt hotell med lange tradisjoner. Vi ble vist rundt i vinkjelleren og en kjeller full av skinker som hang i taket, ribber, pølser og massevis av tradisjonell mat. Vi kjøpte en likør som skulle virke som medisin mot struma og halsinfeksjon. Dessuten spiste vi det beste lammekjøttet jeg noensinne har smakt, helt mørt og vi ble spandert på en ekstra øl til maten, de var veldig elskverdige. Broren til direkøren hadde en sønn som var gift med en norsk dame og bodde i Oslo. Han tok like godt og ringte sønnen sin som snakket norsk. Hans og sønnen fikk en prat på telefonen. Dette er virkelig et sted å anbefale, Garni Hotel «Sucevic» (www.suchevich.com).

Veiene var fine, det regnet ikke og vi suste gjennom hele Serbia neste dag. På grensen til Makedonia var vi litt spente, det var her vi trøblet så fælt i fjor. Men i år hadde vi green card og alt i orden og vi passerte tollkontroll uten problemer. Like over grensen fra Makedonia, fikk vi se flyktningeleiren. Et svært område var fylt med telt og folk gikk bare rundt omkring, et fryktelig trist syn.

Tenkte vi skulle ha en overnatting til på turen, men nå var vi i Hellas og øynet å rekke fram samme dag. Vi kom til Parga sent på kvelden. Det var mørkt og høljet da vi kom til porten foran huset vårt, hvor vi ble stående og måpe. Det så virkelig ubebodd ut, porten kunne nesten ikke åpnes for det hadde grodd busker opp av betongen og greinene dekket hele inngangspartiet. Sitrontreet hang med tunge greiner fulle av sitroner. Vi tråkket oss frem til døra og var spente på hvordan det så ut innvendig. Litt innestengt var det, men ellers var alt intakt. Litt fuktighet på ene soverommet, det var alt.
Nå har vi fått bodd oss til, det er kommet varme i veggene. Gamlemor på hjørnet lever enda, måtte inn og drikke kaffe med henne i dag. Alle spør etter barnebarna og lurer på når de kommer. Joda, det er utrolig godt å være tilbake. Nå har Hans vært i båten et par dager, det virker som den også har greidd seg bra gjennom jordskjelv, storm og regn. Da har vi fått en god start på Hellas-livet dette året og gleder oss til tiden fremover!

Ved inngangen til hotellet i Radeburg stod disse tre og tok i mot oss.

I spisesalen på hotell Deutsches Haus – var visst ikke helt ferdig å feire påsken,
Mørkt bilde, men syns det var så fasinerende alt de hadde i vinduskarmen.
Her er vi kommet til Serbia og hotellet Sucevic.
I kjelleren med alle pølsene og skinkene.
Her er like før vi får servert verdens beste lammekjøtt!
Vinkjelleren på hotgellet.
Dette er mannen som ringte til sønnen sin i Oslo.
Vi har plukket sitroner og enda er mer enn halvparten igjen på treet. Naboene kommer stadig vekk og forsyner seg.
.. og slik ser Akropolis i nabotomta ut nå, her var ikke en busk når vi reiste hjem!

Vi har pakket bilen, den står utenfor porten her og er fylt opp med gassflasker, agregat og annet fjas som vi ikke har bruk for her. Har også et par poser med klær og sko som vi kan gi til flyktininger vi eventuelt måtte møte på veien hjem. Folk forteller oss at det er køer på ferjer og veier pga flyktningene, så vi får ta det som det kommer. Vi drar med ferje fra Igomenitsa til Acona i Italia, gjennom Østerrike og til Kiel. Ferje derfra til Oslo. Regner med at turen vil ta ca 4 – 5 dager.
Utenfor porten står det flere bøtter med sitroner, vi har beskjært sitrontreet og jeg trodde ikke folk ville ha grønne sitroner, med det vil de! De skal visst høstes når de er grønne, det er bra at de kommer noen til gode!
Da har vi gått «ha det» runden og det er virkelig trist å reise fra Parga nå. Her er akkurat passe temperatur, veldig bra turvær og vi koser oss med litt innesysler. Båten er trygt på land i Preveza. Må fortelle at vi avsluttet seiler-livet for i år med en regatta sammen med gode seilervenner. Ble nr 4 i en flokk på 20 deltagere. Veldig bra.

Nå må vi dra, sier Hans, så da så ….
Takk til alle dere som har besøkt oss i Grekerbua, det har vært en utrolig flott sommer sammen med dere! God høst, jul og vinter til alle!
Vi er tilbake i Grekerbua i april neste år.

I dag har siste sommergjestene i Grekerbua reist hjem. Det
har boblet med liv og latter, skravlen har gått til langt på natt. Til og med
værgudene har spilt på lag med oss. I går kveld brøt uværet løs med tordenvær
og regn. I dag har det vært gråvær og «småkaldt».

Nissedamene har fått med seg det meste. Uken ble innledet
med bursdagsfeiring til Solveig. En vakker dag med vorspiel i hagen på
Mediteraneo Resort og middag på Veneziano hvor jubelanten danset på bordet! En
dag tok Hans oss med på båttur til Antipaxos med lunsj i Gaia havn på Paxos. Siste dagen
ble det også tid til en båttur til Two Rocks Bay før uværet brøt løs ut på
kvelden. Måtte vise frem litt av innlandet også, derfor ble det en lunsje-tur
til Acheron hvor damene fikk renset seg for synder i elven, ble rene
syndeflommen etter oss … En dag dro vi opp i landsbyen Agja som har en fantastisk
utsikt. Joda, det var mye som skulle oppleves, damene fikk til og med danset
til live Blues music på promenaden. Kjempefin uke, takk for besøket!

Nå skal båten på land i Preveza og klargjøres for
vinteropplag. Om et par uker setter vi kursen hjem til familie og høsten.

Jubilanten Solveig nyter —
fin sang fra Unni og Grete utenfor Mediteraneo Resort …
,,, og Line koser seg med Cava!
Unni nyter sola på dekk!
Grete B og Grete M er nå renset for synder i Acheron!
Vi var ikke alene i Antipaxos!
Like før avreise – takk for hyggelige dager sammen. Fine minner å ta med seg!

September er i gang og i dag er det faktisk innevær! I natt har det vært et voldsomt uvær, det har regnet på tvers og vinden har ult «rundt nåva» som vi sier på vestlandet. Det knaket i veggene her i Grekerbua og det regnet gjennom taket og rett i køyesenga. Da vi kom ned trappa, rant vannet inn under døra og klær og sko som stod i entreen var søkk blaute. Det var spektakulært å stå oppe på verandaen og se Parga bli lyst opp av lynet med torden som buldret og svære dønninger som skylte innover strandpromenaden. Lurer på hvordan det har gått med alle restaurantene der nede. Det virket som uværet gikk i sirkel over Parga for det kom og gikk hele natta. Ja, ja, godt at vi fikk testet ut huset før vi forlater det om en måneds tid. Hans bekymret seg mest for båten, men den har hatt det bra og ingen skader skjedd. Sjøen er helt brun og Valtos Beach bærer sterkt preg av uværet. Godt var det iallfall med regn, selv om doseringen var voldsom.

Denne uka er det bare vertsskapet i Grekerbua. Før Arild dro hjem, kjørte vi en tur til Metsovon hvor vi bodde i 3 år. Vi er litt stolte av å vise frem dette stedet, frisk fjelluft og vakkert. Nå har også Ann-Mari og Berit dradd hjem etter hyggelige dager sammen. Det ble en båttur til Two Rock Bays og en biltur til Acheron, ellers var de veldig selvgående, gikk turer og badet. Snart invaderer nissedamene bua og da blir det garantert liv og røre i leiren igjen. Heldigvis er Stein Erik og Liv her, svigerforeldrene til Erik. I går inviterte de oss til Mediteraneo Resort hvor de bor, til norsk spekemat, beste måltidet jeg har spist siden vi reiste fra Norge!

Hans sitter nå i tannlegestolen, han har mistet en plombe, egentlig burde han forsikret munnen sin, for den er gull verdt! Ha en fin helg etter hvert – nyt været nå, ser på yr at det kan bli regn i neste uke!

Utsikt fra platiaen i Metsovon
Flott byggestil i Metsovon!

Båttur til Two Rocks Bay – flott bukt med krystallklart vann.
Acheron – nå er Berit renset for alle synder!
Acheron – et tre pyntet med sko som er funnet i elva etter raftingen …
Bussen kommer snart – takk for denne gang og velkommen igjen!
Dagen etter nattens uvær
Spekeaften på balkongen til Liv og Stein Erik i hyggelig selskap med Mette (Livs søster) og hennes venninne Torild

Det går mot slutten av august og varmen holder seg konstant. Gradestokken ligger på ca 30+ hver dag, men vi aner et lite drag i luften og nettene er betraktelig svalere enn tidligere.

Vi har Ann Mari og Arild på besøk i disse dager. For en uke siden seilte vi på tur med Albania som mål. Gjestene våre har selv båt og kjenner båtlivet, deilig å slippe å være matros når vi legger til kai. Første stopp i Antipaxos med bading og lunsj og deretter la vi oss til kai i byen Gaia på Paxos. Neste morgen dro vi videre til Korfu og la oss i havn like ved gamlebyen. Dette er en opplevelse vi sent glemmer, havnebassenget var fylt av brun kloakk og det luktet død og pine. Forlot båten raskt for å inspisere gamlebyen, her var som vanlig stapp fullt av turister og restauranteierne snakket både norsk og svensk. Spiste god mat og serveringsdamen Katarina prøvde seg på norsk til meg og kalte meg for «gås». Skjønte etter hvert at hun mente «skål». Vi sov godt i møkkalukta og neste morgen kom det en herremann bort til båten vår og sa vi ikke måtte tømme doen der ….

Herfra dro vi strake veien til Saranda i Albania. Vi var godt forberedt og agenten vår møtte oss på kaia. Pass og papir ble innlevert og havnen var godt beskyttet med gjerde og massevis av politifolk. Spennende å utforske et nytt land. Første dagen spankulerte vi i byen og gjorde oss litt kjent. Albanerne gjorde et godt inntrykk, vennlige, hjelpsomme og imøtekommende. Neste morgen tok vi bussen til Butrint. En morsom opplevelse hvor en eldre albaner pratet så mye at han glemte å ga av bussen på stoppestedet sitt.

Butrint er en historisk by hvor ruinene ligger på en liten halvøy. Bymurene rundt Butrint ble bygd på 300-tallet f.Kr. Den historiske byen ble gjenoppdaget i 1928. og utgravinger tok til etter andre verdenskrig og på 1990-tallet. Av ruinene er det blant annet et romersk bad, et amfiteater, en villa, kapellruin fra 400-tallet og en basilika fra 500-tallet. Museet ligger i en venetiansk borg fra 1300-tallet.

Buss tilbake og ute og spiste på strandpromenaden på kvelden. Neste dag var vi igjen turister. Ruslet til bussen og dro til the Blue eye. Måtte gå et stykke fra veien til selve elven hvor denne berømte kilden lå. Her bobler klart vann opp fra 45 meters dyp og lager en stor elv. Vannet holder 10 grader uansett årstid. Det sies at det kommer opp 6000 liter pr. sekund! Langs elveleiet her var det frodig og grønt og luften var sval. Arild og Hans vrengte av seg klærne og badet, tøffe mannfolk. De følte seg kvikke og opplagte resten av dagen. Spiste lunsj på en ekte albansk restaurant, vi klagde ikke på prisene!

Neste dag var det hjemreise. Mens Hans sjekket oss ut, lokket jeg Arild og Ann Mari med til en eiendomsmegler. Var bare nyskjerrig på hva leilighet og hus selges for i Albania. Vi ble hjertelig tatt i mot av en ung mann som snakket norsk og serverte oss gammeldansk og kaffe. Et tips til dere som vil kjøpe feriebolig i Albania: 65 000 euro for en splitter ny leilighet på 113 kvadratmeter, 2 bad, 2 soverom, stue og kjøkken + balkong med vakker utsikt. Hvis noen er interessert, har jeg visittkortet til denne mannen……han var så hyggelig at jeg må nesten reklamere litt for han.

På tilbakeveien stoppet vi en natt i Korfu hvor vi la oss på svai og neste dag dro vi til Sivota som ligger på fastlandet innenfor Korfu. Her hadde vi en siste overnatting.

I dag er gjestene våre på gåtur og jeg bare later meg hjemme. I dag har Asbjørn og Johanne ankommet i seilbåt fra Preveza og Arvid og Anne Grete ligger allerede i havnen i Parga. Da er det duket for italiensk aften hos Stavros i kveld med hele gjengen. Mandag drar Arild hjem og Berit kommer. Da blir det jenteuke i Grekerbua og Hans flytter igjen i båten. Han gleder seg! God helg til alle.

Ved kai i Sivota, klar for middag på brygga!
Kjempekoselig restaurant i Sivota, nydelig kveld. Fikk både ouzo og kake attepå..
Lite vind underveis og da benyttet vi tiden til å henge etter båten, skipperen er ombord.
Her kommer vi til Albania, i havnen ligger massevis cruisebåter og hydrofoilbåter.

Arild tar hoppet uti det kalde vannet i Blue Eyes – 10 grader!
Hans kaster seg uti i det også, litt feigere, han hoppet ikke!
Skikkelig fint marked i Sarande. Her handlet vi frukt og honning.
Ruinene i Butrint.Fra ruinene i Butrint

Ann Mari og Arild i gamlebyen i KorfuUtrolige ruiner i Butrint, her gikk vi gjennom en port.

God søndags kveld!

Får kjappe meg å skrive noen ord på bloggen før nye gjester kommer til Grekerbua. Sist torsdag dro familien Pål hjem til Norge etter 7 varme uker i Parga. Alt har en ende og ungene var mettet på badelivet og savnet litt både venner og leker der hjemme. MEN det ble så uendelig stille i bua. Vi står opp på morraen og det er ingen gladjente Elsa som møter oss med det store smilet, savner henne skikkelig. Det vanket gaver og kyss og klem da de dro og naboer og venner spør allerede etter ungene og lurer på om de snart kommer tilbake. Men ett år går fort og plutselig er de her igjen.
Vi har begynt å føre et voksenliv igjen. Seilervenner stikker innom, låner vaskemaskinen, får tips hvor en får legebehandling i byen og tar en øl i varmen. Veldig hyggelig. Vår franske nabo Elena er stadig innom og det samme er vår greske nabo Panorica. Gamlemor på hjørnet trøstet meg med kaffe da barnebarna dro. Egentlig har vi det fint her.

En stor dag i Parga er 15. august. Dette feires stort hvert år. Sammen med Liv, vår gode nabo og seilervenner Arvid og Anne Grete, rigget vi oss til på verandaen vår med god utsikt til alt som skjedde. Dagen kalles Marias Himmelfart og på denne dagen ba folk til jomfru Maria om at det ikke skulle bli uår. 15. august er en offentlig hellig dag og feires derfor i en rekke land. I Parga har dagen en dobbel betydning etter som jeg har skjønt. Folk i Parga stakk av til Korfu i 1819 da tyrkerne kom til byen under ledelse av Al Pasa. Knapt 100 år senere kom Parga-folket tilbake og gjenerobret byen. Dette markeres i dag med båter som reiser ut i sjøen og vender tilbake til havna med full lyssetning. Samtidig er det et voldsomt fyrverkeri og levende musikk. Heldigvis hadde vi Liv her som fortalte og kjenner historien godt og kunne informere oss underveis. Fin opplevelse.

I dag har Hans og meg tatt en biltur til Acheron. Dette er en elv som i gresk mytologi kalles Styx. Her ble Achilles duppet i elven for å udødeligjøres. Moren holdt ham i helen og dette er eneste stedet på kroppen hans som er sårbart. Så sier historien. Her var iallfall svalt og kjølig og vi vasset i elva i 10 grader, deilig avkjølende i forhold til sjøtemperaturen.

I morgen er det duket for nytt besøk. Gleder oss til Arild og Ann Mari kommer.

Ha en fin uke.
Siste dagen på restaurant, det ble Gemini på strandpromenaden,

På vei ned til byen for å spise, dette er utenfor nabohuset som leies ut til polakker.
Gregers og Amalie spiser på egen restaurant på taket av badet.

På utflukt til Acheron. Her var det flere aktiviteter med bl. a. rafting og ponnyriding.

Dessverre fikk vi ikke tatt bilder fra fyrverkeri og den store feiringen 15. august, grekerne starter alltid feiringen sent på kveld og da blir det litt for mørkt.