Logg

Strekningen fra Isla Canela til Marbella: Mazagon – elva Sancti-Petri – hoppet over Barbate og la oss på svai i en bukt like utenfor – Tarifa – la Linea.

Nå er vi i Middelhavet! Men det er jo bare starten på et langt hav og jeg tror vi har mange godbiter i vente. Vi lå i havnen la Linea på spanskesiden og syklet over grensen til Gibraltar. Her var det god gammel engelsk kultur overalt.
Den siste tiden har vi tatt korte etapper hver dag og vind og strøm har vært vennligsinnet mot oss. Nydelig når vi kan seile uten motor. Jeg har lagt på en svær pute under storseilet og hørt på bølgeskvulp og kjent den varme vinden stryke over meg – det er verdt alle timene i skvalpesjø og motvind.
Skolene er startet opp igjen i Spania og det er mindre turister. God plass i havnene. På denne kanten av Spania er det mange nordmenn og svensker som bor store deler av året her.

Nå er vi i Marbella. Ligger i byhavnen og her er supergodt internett. I dag har vi vasket båten utvendig og innvendig, jeg har vært til frisør og vi har handlet inn mat. For nå får vi besøk fra Norge! Broren min Per og svigerinne Kari kommer i morgen og de har med seg gamle Hjemmet fra ho mor og brunost!

Gibraltar i sikte!

Fylte diesel i Gibraltar (mye rimeligere enn på spanskesiden!) før vi rundet Punta Grande de Europa og var i Middelhavet,

Utrolig stor trafikk av båter i begge retninger i Gibraltarstredet (dårlig bilde grunnet urolig sjø…), dessuten var det røyklukt og askeskyer, nok en skogbrann.

Dagens glade nyhet er at den gamle pc’en er blitt edru etter ankerdrammen og kjører igjen etter full demontering og tørking.

Siden sist har vi stoppet i Nazare, Peniche, Cascais, Sesimbra, Sines, Sagres, Alvor, Albufeira, Ilha da Culatra og er nå tilbake til Spania i Isla Canela.
Lengste strekket var fra Sines til Sagres og runding av den sydvestlige spissen av Portugal. 11 timer med rotete sjø og seiling med litt for lite vind bakfra. Feiret startet på Algarvekysten med en lang spasertur på klippene og festningen i Sagres før vi satte kursen mot Alvor med drømmeføre, 15 knop vind fra siden (skarpt slør).
Når vi ankrer antar vi at alle båtene ligger i samme retning, men i elven Alvor snudde strømmen mot vinden og da ble det rot for noen. Bjørg var alene i båten da den berørte den Canadiske nabobåten og når kapteinen var tilbake fra internettjakt hadde Bjørg en hyggelig engelskmann ombord som hjelpemann. Det kryr av engelske i dette område.

Vi følger i sporene til «Snowbird» og ankret innenfor Ilha da Culatra. Besøkte også landsbyen uten biler.

Ikke alle dager er like gode. Her i den dyre havna Isla Canela, virker ikke nettet og en måke satte seg i masta og dreit på kalesja og i de nystekte pannekaene. Forbanna fugl. Ellers er alt bra og sola skinner i dag også. Forbanna varmt…….

Sydvestlige spiss av Portugal

Havneområdet i Albufeira
Kunst laget av sand
Landsbyen uten biler

Selv om vi ikke går til vår daglige jobb, blir det en
hverdag om bord i båten også.

Og slik går no dagan …..

Dagen starter med et morgenbad så sant vi ligger på svai …

Frokost på dekk
På torget å handle rykende fersk fisk

…. og frukt

Sjekking av motor før dagens etappe i sjøen

Det blir mange timer i sjøen og da får vi tiden til å gå med trekkspill og

…. .fisking

…. og strikking

…baking, det skal sies at brødene du får kjøpt på disse kanter er bare luft!

Jeg har strikket selskap til Biscaya (den rødhårede). Savner barnebarna mine masse og derfor har jeg strikket Amalie (miss France), Gregers (portugiseren) og Henny (senorita Espania).

I dag er vi på et sted som heter Sesimbra. Har fått ny PC som går på strøm. I går var vi i Lisboa og stemte. I morgen drar vi til Sines.

Søndag seilte vi fra Combarro til Ria De Vigo og la oss for anker i en vik med en fin badestrand. Etter et bedre måltid var det tid for en tur på land og det var da vi oppdaget at alle der inne var klin nakne og at dette var en strand for nudister. Det ble ingen tur på land.

Det var tid for oljeskift, så mandag var vi innom Volvo Penta i Vigo før vi satte kursen mot Portugal og Viana Do Castelo. En hyggelig gammel by som denne uka har festival. Om kvelden var det show med folkedansoppvisning fra mange land. Sverddans og stepping i hurtig tempo imponerte mest i det lange, allsidige programmet. Byen var så trivelig at vi ble liggende i to dager.

Neste stopp ble Porto. Brukte syklene og dro på vinsmaking og handletur før vi ut på ettermiddagen fikk fin bør sørover til Aveiro. Ankret sammen med fire norske båter og to svenske
Det er store skogbranner i Portugal og i dag våknet vi til en rød sol bak masse røyk og med aske på dekk. Startet tidlig og kjørte motor til Figueira Da Foz.

Også her ligger det to norske båter som skal over dammen med ARC. Snakket med to på den svenske båten Liv som skal rundt jorden for andre gang.

Har ikke hatt de store uhell til denne tid, men i går veltet ankerdrammen over tastaturet og pc’en sa takk for seg. Bjørg mener det er det verste som kunne skje.

Festivalpyntet gate i Castelo

Testing av portvin

I løpet av natta gled nabobåten under gangbroa på lavvann. Det er ikke bare jeg som er uheldig.

Fra Corme dro vi til Camarinas (2 netter) – Finisterri (ikke på land) og nå er vi i Combarro.

I marinaen i Camarinas kom vi i prat med en belgier som kom sydfra. Han snakket svært entusiastisk om et sted vi måtte besøke og som ikke var annonsert i ulike kartbøker og guider. Dette stedet var Combarro og belgieren hadde helt rett. Et usedvanlig sjarmerende sted med en gammel bydel som er godt ivaretatt med originale barer og restauranter. Alle butikkene hadde hekser! Galicia provinsen er kjent for sine hekser som lurer overalt. Stedet produserer også Albarino vin som er meget eksklusivt og det lokale brennevinet som kalles ”Aguardiente”. På supermarkedet får du vin til 6 norske kroner som er himmelsk god!

Vi var på kafé i formiddag og Hans kjøpte seg en american coffee og en ostepai. Noe var det vel med den paien for nå ligger han strak ut og er ynkelig og kvalm. Vi blir en natt til på dette hyggelige stedet slik at skipperen får igjen matlysta.

En av de originale restaurantene i gamlebyen i Comborro.

God mat var her også …

En av mange hekser i denne byen

Ikke rart det blir god vin av disse drueklasene!

Vi spurte en servitør hva disse små husene var. Svaret var at de ble brukt til oppbevaring av mat og stod på paller for å holde rottene borte.

Etter stopp med overnatting i Cudillero, Ribadeo, Vivero, Cedeira og Ferrol, ligger vi nå for anker i Corme på nordvestkysten av Spania.
Søndag formiddag spaserte vi i Cedeiro og møtte en folkevandring. Som vanleg lurte Bjørg på hvor alle disse menneskene skulle og vi slo følge og havnet på katolsk messe i byens blomsterpyntede katedral. Skjønte ingen ting av hva presten sa, men forstod hva han mente. Ble kysset på begge kinn av damen ved siden av, ofret penger til jeg vet ikke hva og fulgte ritualene etter beste evne. Savnet orgel og sangbok.
Ellers er det sol og varme og vi koser oss.

Ikke alle som bruker seilbåt på langtur. Denne engelskmannen var vår ankernabo i Ferrol.
Kirkebakken i Cedeira

Havfruen ønsket oss velkommen til Cedeira

Endelig
er vi i Spania! Andre forsøk på å krysse Biscaya gikk som en drøm. Lite vind og
sol på dagen og natta ble veldig svart, men stjerneklar. Seilte fra Les Sables d’Olonne I Frankrike tidlig lørdag morgen og ankom
Ribadesella i Spania søndag kveld (225 nm). Det første vi ser når vi seiler inn
i havna var en norsk båt. Noen vinker og hoyer ”husker dere ikke oss?” – det
var seilerfolk som vi hadde møtt flere ganger på vår tur til Lofoten for 2 år
siden. De er på vei til Karibien og seiler i båten Brisa del Mar. Hyggelig
gjensyn og selvsagt en dram om bord.

Spanjolene
har mye tilfelles med grekerne. Masse folk spaserte langs strandpromenaden, de
spiste og drakk på alle restauranter og det var et yrende folkeliv. Da jeg
krabbet opp på bryggen, ble jeg møtt av en spanjol som rakte meg et glass med
cider som skjenkes i glasset i lang stråle og med stor treffsikkerhet. Slikt
bli man sjarmert av!
Etter en dag i Ribadesella tøffet vi videre til byen Gijón som er den største
byen og kommunen i Asturias regionen. Her pågår en festival og i går ruslet vi rundt
i et mylder av folk, fikk med oss konsert med live band på en stor scene,
flammesluker og tryllekunster, mye rart å se.

Her i
Gijón ble vi også sjarmert da vi kom. En franskmann i nabobåten kom med
nyfisket tunafisk til oss, veldig hyggelig og i dag skal vi ha fisk til middag.
Vi har fått vasket klær hos våre norske venner som har vaskemaskin om bord i
båten sin! Ingen sak å være rekende fant …

Tusler
videre utpå ettermiddagen i dag. Sola skinner og det er varmt og godt!

Det er tøft å krysse Biscaya!

Solnedgang i et vennligsinnet Biscaya ….

Dette er Ribadisella. Likte meg veldig godt der, minte meg om Metsovon i Hellas. Vi lå langs bymuren som sees på bildet.

Litt av bylivet i Gijón i går kveld.

Kapteinen kan også ombestemme seg. Vi startet i frisk bris med strøm og vind rett i mot. Sjøen var rotete med store bølger og dønninger fra alle kanter og alt som var løst i båten havnet på dørken. Snudde derfor inn til Camaret og la oss for anker i stupende mørke. Neste dag var det ingen vind og tvilsomme værmeldinger, så vi fortsatte derfor ned langs kysten med stopp i Port Tudy på lle de Groix og L’Herbaudiere.
Nå ligger vi i Les Sables d’Olonne, der båten vår ble laget i 2006. Fabrikken Alubat hadde stengt i ferien, men dette er en del av det franske seilermiljøet med egen pir for Vendee Globe, så her er det nok å se på. Tok oss en hviledag med sykling og spaserturer i sentrum. I morgen skal vi prøve Biscaya på nytt og krysse over til Spania.
Samme type seilmaskin som brukes i Vendee Globe. (soloseilas jorda rundt)

Folksomt i gågata
Kunst av skjell