Logg

Her sitter vi igjen, klare for hjemturen til Norge! Det er gått ett år siden sist jeg satt og skrev avskjedslogg og nå er jammen denne sommeren over også! Mye moro har det vært, masse folk i Grekerbua og et sosialt liv med mange besøkende. Da var tiden inne til å si takk og farvel for denne gang. I dag har jeg vært til frisør hos prestedatteren og i kveld blir det adjø-middag på Sakis. Hans har peilet ut ruta hjemover. Vi tar fergen fra Igoumenitsa til Ancona i Italia. Herfra kjører vi gjennom Italia, Brennerpasset , Tyskland og til Travemünde hvor vi tar ferjen over til Malmø. Beregnet ankomsttid på Siggerud er onsdag kveld. Der venter Ida som har utsatt vindusvasken til jeg kommer, Pål har lagt planer med sikre barnevakter i bakhånd og Erik og ungene har høstferie og vil ta oss i mot når vi kommer hjem!

Gleder oss!

Siden siste rapport har vi rukket å dra til fjells to ganger og en tur til sjøs. Første fjellturen var spennende, vi ante ikke hvor vi skulle og overlot til Evelyn og Tom Erik i lillehellas.no å planlegge turen og vi ble ikke skuffet! Tom Erik har en innebygd GPS i hodet påstår han, ikke alltid  å stole på, men fordelen er at til lenger kjøreturen er, jo mer får vi oppleve og se underveis. Turen gikk til byen Ioannina og videre til Tzomerka Nasjonalpark. Vi hadde et stopp med lunsj i Pramanta. Her begynte vi å kjenne oss igjen, for vi har vært her tidligere i noen gruver som ligger like utenfor Pramanta, Anemotrypa caves.  Snirklet oss gjennom vakkert landskap med fjell og dalsøkk. Endestasjonen var Syrrako Village hvor det var bestilt hotellrom for 2 netter. Ruslet rundt i denne spesielle landsbyen med bare grå mursteinshus med steinheller til tak. Vi forhørte oss litt om fottur over til nabobyen Kalarrytes på andre siden av dalen. «An easy walk» sa mannen på hotellet. Vi startet med friskt mot neste morgen og nedoverbakken var stupbratt! Vi kom til bunns i denne frodige dalen med bro over elven og bratt stigning opp dalen på andre siden. Heldigvis var der rekkverk på denne siden med trapper nesten helt opp. Kalarrytes er en liten landsby med 2 – 3 tavernaer og ligger på 1170 moh. Spiste lunsj her og startet med friskt mot tilbaketuren til Syrrako. Turen tok ca 2 timer hver vei, tøff stigning, men det var vel verdt slitet for en slik naturopplevelse. Hadde en nydelig middag på byens «Platia». Her var ikke mange turister, men de som var her, var israelitter alle sammen. Snakket med et israelsk par og spurte hvorfor så mange fra Israel kom hit. Svaret var at avstanden var overkommelig og sjø hadde de nok av der de kom fra. Vel, rart var det iallfall. Nydelig kjøretur tilbake til Kaneli hvor Evelyn og Tom Erik bor og derfra gikk strake vegen til Parga, hvor Grekerbua ble vasket og leid ut til våre trofaste tyske venner Myriam og Jürgen. Vi startet seilasen sørøver for å møte våre faste seilervenner Ann Mari og Arild. Har laget en egen logg for seilturen, dette for å huske i ettertid hvor vi har vært ……her kommer  pdf filen.

Etter et par dager i Grekerbua, var gjestene og vi klare for en tur til fjells igjen. Vi dro med bil mot Ioannina og videre mot nordvest og til Nasjonalparken Zagori. Vi kjørte til Vikos og til utsiktspunktet hvor vi så utover Vikos Gorgo øvre del. Flott utsikt nedover hele dalen med elven i bunnen. Kjørte videre nordover og stoppet flere steder for å nyte utsikten og ta bilder av det vakre landskapet. Kronglete, smale veier og vi endte opp i Store Papigo hvor vi etter anbefaling fra Evelyn og Tom Erik overnattet. Vi innkvarterte oss på hotellet hvor vi var eneste gjester. Tok på oss turutstyret og vandret til lille Papigo som ligger på andre siden av dalsøkket. Denne landsbyen var mindre, hadde kirke og noen hus og 2 – 3 tavernaer og hotell. Fantes omtrent ikke mennesker, så noen folk som ankom fra dalsøkket og sikkert hadde gått disse turene som ble anbefalt. Det tar ca 6 timer å gå gjennom Vikos Gorge dalføret. Etter lunsj gikk vi tilbake på den asfalterte veien og midtveis kunne vi ta av for å se på naturlige kilder. Jeg ble litt hektet og klatret avgårde på steinheller med små bekker inn i mellom, men de andre 3 snudde og da måtte jeg også gjøre det, men der var helt sikkert mer å se ….. Fikk oss mat i restauranten på hotellet, deilig fersk ørret fra elva. Vi ble servert av en kar fra Cuba. Han hadde bodd her de siste 5 månedene og ville nok reise videre til Frankrike og Spania etter endt sesong. Han klaget veldig over de dårlige forholdene i hjemlandet sitt, han var egentlig tannlege av yrke. Papigo var en helt folketom og død by, sesongen er tydeligvis over. Mange som tar dagsturer hit, men sesongen er nok juli og august. Sjekket ut av hotellet neste morgen og kjørte svingene tilbake til Vradeto. Dette var nok et søvnig sted hvor alt var stengt. Fikk oss noe mat og spaserte til utsiktspunktet Betoi hvor vi så oppover hele Vikos Gorge dalen og til øvre del av dalen der vi hadde overnattet. Storslagen natur. Mange turister gikk denne turen, møtte 3 menn fra Bulgaria som vi pratet med. Kjørte over og forbi flere broer på veien tilbake til Ioannina.

Fakta klippet fra internett:
Zagori er en region og en kommune i Pindus fjellene i Epirus i nordvestlige Hellas. Det har 46 landsbyer  og er formet som en oppovervendt likesidet trekant. Ioannina er det sørlige punktet av triangelet mens den sørvestlige siden er formet ved Mount Mitsikeli (1,810 m). Elven Aoos går fra Mt Tymphe og former den nordlige grensen mens den sørøstlige siden går langs Varda elven til Mount Mavrovouni (2,100 me-ter) nær Metsovon.
Vikos Gorge ligger I nord Pindus Mountains i Epirus området, ca 30 km nord for Ioannina og 24 miles fra den albanske grensen.
Vradeto er en landsby i Zagori og ligger på 1340 meter på Mount Tympe  Pindus fjellkjeden.
Papingo er et tidligere samfunn i den regionale enheten Ioannina, Epirus, og er nå en del av Zagori kommune og ligger i Vikos – Aoös nasjonalpark, Høyde over havet 958 m
Papigo som består av Megalo (stor) og Mikro (liten) Papigo, er en landsby i Zagori nasjonalpark.
Betoi er en utsiktspunkt over Vikos Gorgo.

August måned er allerede historie. Dagene bare går og når jeg tenker tilbake på hva vi har gjort, skjønner jeg ikke helt hvor dagene har blitt av. Vi har vært på «ferie» i Norge og da går 10 dager fort. Mange vi skal hilse på, men synes vi fikk maksimalt ut av det. Fikk møte familie både i Horten og på Økern, venneparty i Revebukta og jammen rakk jeg å være med på åpningen av den nye jernbanestasjonen i Ski sammen med gode venninner …

Plutselig var vi tilbake i Grekerbua og her hadde en romensk familie bodd i 5 dager, mor og far med 2 nydelige døtre på 14 og 16 år. De var veldig fornøyde og inviterte oss til Romania! Fordelen med å leie ut huset gjennom Airbnb, er at vi blir kjent med ulike mennesker fra alle land. Men de siste som leide, var ikke fornøyde. De skulle være i 4 dager, men andre dagen forlot de huset da de hadde sett en kakkerlakk i bakgården. Dette var et ungt, gresk par og man skulle tro de hadde sett disse «flying bugs» som de kalles, før. De er helt ufarlige og kommer flyvende utenfra og ikke lett å kontrollere. Disse menneskene kommer nok aldri igjen.

Hans sin niese, Lene Pernille og kjæresten Jesper var en uke i Parga. De bodde på Villa Rosa som ligger like ved bystranden. Det ble båttur til Two Rocks Bay med burger på restauranten og sveler i båten. Hadde litt vind på hjemturen og selvsagt hadde en italiener lagt båten sin på vår plass i havna. Da ble det ankring utenfor Valtos Beach den natta.

Forrige uke kom Vårinn og Randulf, et vennepar av Ida. De bodde på Marthas studio like bort i veien her. Vi har hengt sammen både til sjøs og til lands siste uken. De dro tilbake mandag og da ankom eks-svigers til Erik, Stein Erik og Liv. Det sosiale livet er aktivt og når vi bor i båten i havnen, blir vi kjent med seilerfolk fra alle land. Et hyggelig par fra Tyskland, Susanna og Mark, kom på besøk i Grekerbua og de vil vi nok se igjen neste år.

Til helgen flytter vi i båten igjen. Da kommer Jürgen og Myriam, våre tyske venner og skal bo i bua i 14 dager. Vi drar på en tur i fjellene sammen med lillehellas.no noen dager og deretter plukker vi opp våre faste seilervenner fra Siggerud i Lefkas. En ukes seilas i Middelhavet i september, det er bare topp, behagelig temperatur og god plass i havnene. Stort sett har vi besøkt de fleste perlene, men kanskje dukker det opp noen nye i år.

Været har endret seg litt fra å være kjempevarmt til en mer levelig varme, litt vind på ettermiddagen og det er behagelig å gå tur i olivenlunden. Neste uke begynner skolene i Hellas og da minker det med turister i Parga. Har vært ekstremt masse biler og folk i Parga i sommer. Håper det ikke blir flere til neste år, men her bygges nye hoteller overalt.

Nå går vi september i møte, en fin måned på disse kanter og der hjemme venter høsten med all sin fargeprakt, god høst!

Det er varmt i Parga! Vi beveger oss minst mulig midt på dagen, alle vi møter er blanke av svette og klærne er kliss våte og kleber seg til kroppen. Det er heldigvis likt for alle.

Grekerbua har hatt massevis av besøk den siste tiden. Erik, Henny og Gustav var her en uke og reiste tilbake brune og fine og vel fornøyde. Henny er blitt skikkelig tøff i sjøen, hun hopper i havet fra øverste dekk. Gustav er fra Innlandet og har respekt for vannet, han holder seg godt fast i stigen og har tydelig gitt uttrykk for at han selv bestemmer når han er klar for å slippe taket. Han føler seg tryggere i bassenget. Henny er kreativ og en kveld laget vi betongfigurer, en fin pusekatt og noen smånisser. De må transporteres hjem i bil til høsten da de er for tunge til flybagasje. Ida var bare hjemme i Norge og snudde og kom tilbake til Parga en ukes tid. Den siste uken er det bare Pål, Line, Noah og Leo som har bodd i Grekerbua og da fant vertsfolket ut at det var plass til de også i huset, så vi flyttet hjem fra båten. Line sin bror med kone og 2 store sønner er også i Parga for tiden, de bor på hotell like bort i veien. Blir mange rundt bordet når vi spiser ute på restaurant på kvelden. I denne varmen er det helt greit å bo i båten, kortreiste svømmeturer. Vi har hatt et par fine dager på Korfu da vi seilte Erik og barna til flyet der. Korfu er flott, gamlebyen med alle sine smug og levende musikk overalt. MEN utrolig mange turister! På tilbakeveien stoppet vi en natt i Petriti som ligger på østkysten av Korfu. Koselig liten landsby med massevis av tavernaer. Lå på svai, men det var mye dønninger.

Erik, barna, Ida og Hans har hatt en dagstur til Metsovon. Ungene syns det var spennende å se hvor pappaen hadde bodd i 3 år da han var liten. De møtte Kosta og Tola og ble selvsagt invitert inn på godterier og Tola viste bilder av Erik da  han var 2 – 3 år, stor stas. Hele gjengen har vært til Acheron elva og vasket av seg alle synder og alle helseplager er borte. Henny ble litt bilsyk på veien dit, men påstod at når hun gikk ut i det kalde vannet, ble hun helt bra! Pål og Erik trosset kaldt vann og strøm og kom seg helt frem til broa, en fin dag med den berømmelige saganaki osten til lunsj! Nam! Det har blitt båtturer til Two Rocks Bay med bading, surfebrett og servering av sveler og gresk salat med tzaziki i båten, populært både blant store og små. Greit når en slipper å tenke på hva en skal servere, alltid samme menyen.

Denne siste uken har det blitt ny tur til Acheron elva, må kjøre i flere vendinger for vi er så mange, tror vi må anskaffe oss en turbuss slik at alle får plass. Ny tur til Two Rocks Bay med Thomas, Hege, Jo Magnus, Emil, Leo, Pål og vertskapet. Line måtte holde seg hjemme da hun blir sjøsyk bare hun ser en bølge, Hornsletten familien er ikke utstyrt med «sjø-gener» ….. Hyggelig tur med burger, øl og brus på kaféen på toppen av bukten og sveler i båten. Ny tur til Metsovon og denne gangen var det plass til meg også. Spiste Hellas beste souvlaki på platiaen, her blir all mat servert uten tallerkener, vi griser og søler rett på bordet og alle spiser av alt, saganakien her er ekstrem god, laget av Metsovon ost og serveres varm, ubeskrivelig! Line fikk et innblikk i hvordan Pål bodde og levde i 3 år for 40 år siden! Vi avsluttet turen vår på kaféen til Harry, som er barndomskameraten til Pål. Stor gjensynsglede og som vanlig fikk vi ikke lov å betale et øre for serveringen. Flott tur, vi koste oss alle mann.

I dag er det søndag og koffertene står pakket og klare i bakgården. Hans kjører gjengen til Preveza og bror Thomas med familie tar taxi. Nå er storbesøket over og Grekerbua skal vaskes og leies ut mens vi tar en 10 dagers tur til Norge. Jeg gleder meg til å nyte regnet!

Nå er det virkelig stille i Grekerbua, i dag har Hans kjørt gjestene til flyplassen i Preveza. Og siden jeg ikke har hørt noe fra dem, regner jeg med at Norwegian flyet har tatt av og er på vei til Norge. Flytrafikken er usikker for tiden, håper alt normaliserer seg etter hvert og folk får nyte planlagte ferier. Gjestene som kom var Karoline og Vilde, Jeanette og Sophie, Ida og Amalie, 3 fjortiser og 3 førtiåringer. Vi møtte gjengen på flyplassen og spaserte til havnen hvor seilbåten lå. Godt å sove på gyngende grunn etter en lang reise og våkne neste dag til morgenbad. Neste dag seilte vi til Parga. Underveis ble det et par badestopp med sveler og gresk salt på Two Rocks Bay. Her er det irrgrønn sjø og sandbunn, forlokkende, surfebrettet ble pumpet opp og tatt i bruk for første gang i sesongen. Hans og meg fortsatte å bo i båten mens den yngre garde fikk greie seg selv i Grekerbua. Ida og Amalie er godt kjent og flinke guider. Det ble gåtur gjennom olivenlunden til vannmølla og tur til Acheron hvor de fikk skylt av seg alle syndene sine, populær tur! Selvsagt er det møteplikt i Grekerbua kl 1800 til den obligatoriske ouzo og backgammmon. Nydusjet og fine dro vi på byen på kvelden og koste oss med god mat og drikke, tror både små og store koste seg. Ida feiret litt ekstra siste dagen etter å ha fått vite resultatet på eksamenen som ble bedre enn forventet ……

Når vi bor i seilbåten i havnen møter vi mange forskjellige seilere fra ulike land. Denne gangen var det en svensk båt, men om bord var det en nordmann Tom Victor, og en svensk dame Åse, og en gutt på 15 år. Alltid moro å høre historiene til disse reisende og dette var ekte eventyrere som hadde bodd i båten siden 2012 og hadde startet seilturen nedover kanalene i Europa i april 2020, akkurat da pandemien slo til. Dette trosset de og har gjennomlevd pandemien gjennom mange land, alt går, bare en er tålmodig, fleksibel og har god tid! De stakk innom Grekerbua en kveld til et lite glass på verandaen, veldig hyggelig å få utvekslet erfaringer og i tillegg hadde vi felles kjente! Se bloggen deres: www.sothis.se

Nytt siden sist er innkjøp av lett motorsykkel! Dette er både på godt og vondt …., vi risikerer å bli late og Hans kjapper fort ned til båten på 5 minutter mot tidligere gåtur på 30 minutter! Men samtidig er det lettere å komme frem på trange veier og ta småturer hit og dit i nærområdet. Dessuten er det et populært innkjøp blant den yngre garde i familien. Hans har fått en ny kompis, en gresk venn som heter Nick og eier hotellet nedenfor oss. De går tur i olivenlunden i tidlige morgentimer og det var denne mannen som overtalte Hans å kjøpe motorsykkel av en av hans venner. Det er sånn det fungerer i dette landet.

Nå er sengetøy vasket og huset klargjort til utleie i 13 dager. Lørdag flytter vi i båten igjen og drar på seiltur dit vinden tar oss. Men noen dager må vi være i Parga for hele Myren familie er på plass i byen og disse må vi selvsagt møte.

Fortsatt god sommer og en ekstra hilsen til flyteknikerne, kom dere på jobb!

Nå har vi allerede vært i Parga i vel en måned! Tiden går fort enten vi er her eller hjemme. Det er alltid noe å ta seg til og det er alltid noe som skal gjøres. Så skjer det jo uventede ting plutselig og dette medfører merarbeid og tiden går, men grekerne er gode på å ta den tiden de trenger. Vi bestilte noen håndverkere for å skifte tak på boden. Fra de sa de skulle komme til de kom, gikk det en uke. Hans stresset med å ta ned det elektriske og alt rotet i boden ble flyttet inn i huset. Der ble det stående en uke på vent og vi kunne ikke bare dra bort i tilfelle de skulle komme. Ja, ja, da de endelig kom, var arbeidet gjort på 4 timer. På gresk vis, ikke så nøye på detaljene, så i ettertid har Hans hatt en jobb med å finpusse. Men nå er det gjort, asbest platene er fjernet og vi lever fint med litt småsjuskete arbeid, det står i stil med resten i Grekerbua.

Midt opp i dette fikk vi innbrudd i båten. Vanligvis går Hans i fiskehavna og sjekker båten hver dag. Men pga arbeid her hjemme, uteble han en dag og denne dagen ble det gjort innbrudd. Ingen i havna har sett noe uvanlig, men der var heller ingen andre båter enn de vanlige fiskebåtene. Tyvene hadde tatt seg ned i takluka som stod i luftestilling. Det må ha vært småvokste folk, for luka er trang. Vi trodde det var unger og rampestreker, for de hadde spist syltetøy og frokostblanding som de hadde strødd rundt i båten. Men ellers var det ikke store verdisaker de hadde tatt. Vi oppdaget kikkerten, en ny høyttaler og en del verktøy. Tyveriet ble meldt til portpolisen. På selveste 17. mai fikk vi telefon fra politiet i Igoumenitsa, (som er en times kjøring fra Parga), med beskjed om å komme dit og se på noen stjålne gjenstander de hadde fått inn. Vi dro selv om vi var sterkt i tvil om at dette var våre ting. Da vi dukket opp på politistasjonen, ble vi ganske paffe da vi så alle tingene våre lå på gulvet. Hvem tyven var, vet vi ikke. Eneste vi fikk vite var at det ikke var en greker, men sannsynligvis en albaner og personen hadde sagt at han hadde funnet tingene i en båt i Parga. Det var stjålet mange flere ting enn vi hadde merket som Ipad, fiskesnører, fiskestang og andre småting en ikke tenker over er borte. Ja, ja, det kom til rette og vi er bare takknemlig over at de ikke bare startet motoren i båten og dro sin vei, for så enkelt kunne det gjøres!

Turistene er kommet til Parga. Her er svensker og nordmenn over alt. Vi har startet seilbåtsesongen med bading, gresk salat og sveler. Men det var kaldt i sjøen!

Livet er ellers behagelig og vi pusler rundt og maler og kalker. I går malte jeg trappetrinnene ned fra verandaen med gulfarge som vi har hatt før. Tok med meg malekost og spann etter utført arbeid og like etterpå bankes det på døren og der står min franske venninne. Hun hadde trampet opp den nymalte trappa og labbet inn på de fine steinhellene som Hans har lagt! Da var det bare å male på nytt og fjerne alle spor, men hyggelig med besøk da!

Nå er det bare 14 dager til vi kan ønske våre første sommergjester i Grekerbua velkommen! Gleder oss til det. I dag har vi hatt regn i bøtter og spann, men det er godt for grøden. I går var det fotballkamp i Champion league mellom Liverpool og Real Madrid. Kampen ble vist på mange barer her i Parga og det var fullt overalt. Her er utrolig mange engelskmenn og disse er jo ihuga fotball entusiaster, engasjementet og lydnivået var på topp. Slik er livet på disse kanter ….., fortsatt god sommer!

Reisen: Nå har det allerede gått en uke siden vi kom til Grekerbua og Parga. Reisen gikk knirkefritt, ikke en eneste kontroll underveis. Vi tok Kielferja tirsdag 19. april og onsdag suste vi nedover autostradene i Tyskland og endte opp på hotel Würzburger Hof i Kitzingen/Main, her betalte vi 78 euro for en natt med frokost. Neste dag drog vi gjennom Østerrike til Italia, gjennom Brennerpasset og neste stopp var Santorso, hvor vi sov en natt i airbnb leilighet. Santorso er en italiensk by i provinsen Vicenza. For å finne dette stedet geleidet GPS’en oss gjennom en frodig dal og over et fjell med utrolig vakker natur, her hadde vi aldri havnet uten airbnb og GPS! Verten Eva i airbnb leiligheten, snakket bare italiensk og var ikke tilstede og da fikk vi et språkproblem, pris for en natt uten frokost 47 euro. Men vi fant en hyggelig ung mann utenfor som hjalp oss med koder og lås, kom oss inn og fikk noen timers søvn og dro videre til Ancona neste dag. Vi fikk booket om ferjebilletten fra Ancona til Igoumenitsa til dagen før vi opprinnelig hadde bestilt. Hadde en fin overfart med utvendig lugar og kunne nyte utseilingen fra Italia. Selvsagt var det noen timers forsinkelse som det alltid er i Italia og Hellas, men det er artig bare å sitte og observere italienere og grekere sin væremåte, de veiver med armer og ben og bruker både kroppsspråk og stemmebruk for det det er verdt! Ankomst Igoumenitsa lørdag 23. april kl 2200.

Ankomst: Alt var i orden med huset både inne og ute. Som vanlig har ugresset tatt helt overhånd og det er ufattelig at det kan gro svære grener ut av murveggene. Det var bare å brette opp ermene å røske ned og det ble hauger av avfall å bære bort. Heldigvis har prosjektet med hotellbygging i nabotomta blitt lagt på vent, så vi kunne bare lempe avfallet i denne tomta, det blir jo god kompost av det. Så snart Hans var ferdig med denne jobben, dro han avgårde til Preveza og den nymalte båten og der har han vært siden. Båten så visst fin ut, godt arbeid disse grekerne har gjort, men det burde det også være til den prisen! Musene som vi fryktet ville møte oss i døren, har vært fraværende og det er stille både i tak og vegger. Han gjorde nok en god jobb denne musefangeren vi hyret inn før vi reiste hjem i høst. Gamlemor på hjørnet er syk. Et par ganger har jeg kikket inn døra hennes og da ligger hun bare og sover i sengen. Men i dag var Georgio der og han vinket meg inn og vi fikk hilse på hverandre. Hun har pustemaskin og ser skrøpelig ut. Savner henne sittende utenfor huset, stoppet alltid og tok en kaffekopp hos henne.

Intet store nyheter i Parga. Vi ankom påskeaften sent på kvelden og det var jo påskefeiring overalt. Det var fyrverkeri og musikk og presten messet i høyttaler fra kirken. Stor stemning og det var bare å sette seg på øvre balkong og nyte å være tilbake. Mange restauranter og butikker har åpnet, noen få turister har kommet, men fortsatt er det stille og fredelig. Folk kalker og planter rundt husene, det er sånn det skal være, forberedelser til sesongen og grekerne er uthvilte og klare til å ta imot turistene. Vi har hatt besøk av Tom Erik og Evelyn, spiste lunsj på Venezianio og der var det masse folk og humøret til Panos på topp. Nabo Liv har vært her til et lite glass og en skravl, alt er som det skal være. Det er kjølig og godt å sove om natten med vinduet åpent og på dagen skinner sola og det er passe varmt. I dag har jeg gått på toppen av Borgen og på veien møtte jeg massevis av gamle kjente, alle ønsker oss velkommen «hjem», de er rause og varme disse grekerne!

Nå har Hans meldt fra om at han er på vei hjem fra båten som har fått bunnstoff, og tirsdag er det klart for sjøsetting. Gleder oss til sjølivet!

Nå har værgudene bestemt at vi skal reise hjem! I dag lyner, tordner og blåser det og vi er strømløse. Men det er spektaktulært å stå på balkongen og se sjøen fråde og bølgene slår innover promenaden. Sjelden det regner hele dagen her, men i dag har jeg blitt våt hver gang jeg har løpt ut på do!

Utrolig at enda en sommer er over, disse dagene går skremmende fort. Hver høst når vi skal pakke og dra, tenker jeg  –  skal vi dra nå når det er så vakkert og behagelig å være her! Mindre turister, passe varmt og godt badevann og turvær! Men plutselig er det april og ny sesong.

Siste måneden har vi fartet mye både til lands og til vanns. Våre seilervenner Ann Mari og Arild har vært her et par uker og vi seilte rundt hele Korfu. Flott tur og godt selskap. Tilbake i Grekerbua, tok vi en dagstur til Meteora, det er et «must» for alle gjester som ikke har vært der før. Meteora er kjent for sine høye klippesøyler og på toppen av disse søylene er det bygget kloster på 6 av toppene, hvor nonner bor på noen og munker på andre. På tilbakeveien stoppet vi i Metsovon og spiste souvlaki . (kjent for å være beste souvlakien i hele Hellas), hilste på gamle kjente, tenk at de husker oss etter 40 år!

September måned er tiden da pensjonister besøker Parga. Apollo har hatt charterteiser i år og det merkes, hyggelig å høre norsk tale rundt oss som før i tiden. Vi har hatt et sosialt liv og delt mange gode måltider med gamle venner som Liv og Stein Erik, Britt og Leif og Arild og Ann Mari.

Sitter her og hører på været ute og tenker at det var jammen bra vi fikk utemøblene og ting og tang innomhus før regnet startet, for nå øker det på, og uffameg jeg ble akkurat vitne til en båt som ble skylt og knust mot land. Siste uken har vi hatt museinvasjon i Grekerbua og det har vært liv og røre under gulvet i andre etasje. Måtte hyre inn en mann for å bekjempe dette problemet og han har gjort en god jobb, for nå lukter det bare døde mus. Håper de holder seg vekke i vinter. Båten er for lengst på land og Hans sover godt om natta. Han sover så godt at han en natt rullet ut av senga og havnet på gulvet med et brak. Skulle tro musene ble skremt, men det ble de ikke, men for meg føltes det som et jordskjelv!

Reiseruten hjem er bestemt for lenge siden og vi kan omsider få bruke billetten på Kielferja som har lagt på vent siden pandemien startet. Ruta blir ferje fra Igoumenitsa til Venezia, gjennom Italia, Østerrike og Tyskland og Kielferja til Oslo med ankomst kl 1000 onsdag 13. oktober. Håper det ikke regner i Tyskland, jeg liker ikke autostradene i 140 km/t med sprutregn og svære trailere som fedder forbi…., nei, der har vi dårlig erfaring. Og i Nürnberg skal vi ikke stoppe for det har vi prøvd et par ganger før hvor vi endte opp med å sove i bilen mellom to trailere …

I kveld blir det et siste måltid på Sakis og avskjed med våre greske venner, takk for denne gang og plutselig er det april og vi er her igjen!

Biltur til Peloponnes tirsdag 17. august til fredag 20. august 2021

En dag forsinket kom vi oss av gårde fra båthjemmet vårt i Parga.  Grunnen til forsinkelsen var øret til Hans, han fikk infeksjon både i indre og ytre øre. Etter en smertefull natt dro han på legevakten i Parga og ble sendt videre til ørespesialist i Kandalaki. Typisk gresk, da han dukket opp på legekontoret der, var det lapp på døra at det var feriestengt. Men det stod et telefonnummer som kunne ringes og så ble gjort. Legen var hjelpsom han, Hans ble sendt videre til Igoumenitsa og ny ørelege som gav ham den tiltrengte behandling. 5 dager med penicillinkur og beskjed om å ikke nyte alkohol. Vet ikke helt hva som var mest plagsomt, abstinensen eller den avtagende øreverken……

Pakket bilen og kjørte av gårde på måfå slik vi alltid reiser. Pelponnes er en flott halvøy med variert natur, vi kjørte langs havet og oppetter dalsidene. Rio-Antirrio broen binder halvøya til fastlandet. Fascinerende bro med høye spenn og 4 tårn, 2880 meter lang. Det sies at den skal tåle jordskjelv på 7,5 på Richters skala.

Etter å ha passert denne broen, kjørte vi et stykke nedover på vestsiden av øya gjennom Patra. Begynte å bli sultne og stoppet for å spise litt på et sted som heter Kalakeikon. Her var det jammen overnatting også, på Apollon Hotel. Bittelite sted med levende musikk i nabogården. Godt uthvilte neste morgen startet vi kjøreturen videre sørover og passerte frodige små tettsteder som Amaladia og ved lunsjtid stoppet vi i landsbyen Lagkadia. Dette stedet er kalt «the hanging village» og det var den virkelig også. Alt lå i nedoverbakke, da vi satte oss og spiste, kunne vi skue nedover hele dalen. Ble noen spaserturer rundt omkring og jeg blir alltid fasinert av disse grå mursteins bygningene og trange smugene. Så kjører vi inn i de meget omtalte brannområdene. Utrolig hvor brannen har herjet, røyklukta henger fortsatt i lufta og nedbrente biler stod langs veien. Triste greier, men heldigvis er brannen under kontroll nå. Håper vi får regn snart. Vi passerte Dimitsana og stoppet i Stemnitsa, hvor vi fant et veldig hyggelig B&B sted å overnatte midt i sentrum av landsbyen. Stedet ble drevet av Thassos og hans bestemor som laget nydelig hjemmelaget mat med egenproduserte tomater og hjemmelaget syltetøy. Kan anbefales! Stemnitsa var et vakkert sted som ligger vel 1000 meter over havet. Vi fikk med oss solnedgangen fra en topp hvor det var minnesmerker fra falne krigere, stod skrevet på gresk, så jeg skjønte svært lite …, men solnedgangen var fin. Ruslet rundt i de trange gatene, kom i prat med en amerikaner som hadde slått seg ned og bodd her i mange år. Jeg spurte hva han anbefalte vi kunne se og fikk til svar at det å rusle rundt i gatene og bare se, var den største opplevelsen og det hadde han helt rett i. Spiste på platiaen i sentrum og tilbake til bestemor og Thassos på kvelden.

Neste morgen kjørte vi ned i bunnen av dalen hvor elva Lousios renner. Veien var krokete og smal og jeg så rett ned i dypet av dalen. Heldigvis møtte vi ingen biler, hadde null sjanse for å passere. Kom til et kryss som sa at vi kunne kjøre en annen vei videre, mot Elliniko, denne veien var asfaltert og tryggere.  Parkerte og gikk en tur til Gortys Atsicholos. Gikk et godt stykke langs elven, kunne brukt mye mer tid, men vi var ikke forberedt på noe langtur. Det får vi gjøre neste gang med mer planlegging. Godt å komme tilbake i bilen med aircondition, gradestokken ligger på ca 35. Neste mål var Nafplio. Dette er en stor by og skal visstnok ha en lang historie. Vi spiste og startet jakten på overnatting. Dette er mye vanskeligere enn på små steder. Hotellene tar seg dyrisk betalt, og det blir litt feil for oss bare for å overnatte en natt. Men folk er hyggelige og vi traff en mann på en butikk som kjente en nordmann fra Drammen. Han var hjelpsom og vi endte opp på et billig og hyggelig familiehotell med en søster og bror som var utrolig pratesjuke. Etter siesta dro vi ut på byen og tok et slikt tut-tut tog som kjører på kryss og tvers gjennom byen. Artig, her er også massevis av monastrier, castler og borger. Vi orket ikke å gå på toppen, så vi endte opp i havnen hvor det var utallige restauranter. Spiste fiskesuppe, ganske godt, men levde ikke opp til prisen. Ruslet i natta hjem til det snakkesalige søskenparet og sov godt i avkjølt rom. Etter frokost neste morgen, satte vi kursen hjemover. Utrolig vakker natur som ender opp i en kjedelig motorvei og da var det bare å kurse seg inn på Parga. Spaserte på stranden tilbake til vårt flytende hjem og la oss i kjente omgivelser med alle kattene på bryggekanten. Jeg er livredd for at de skal hoppe om bord i båten og komme på sengebesøk til meg midt i natta ….., må innrømme at jeg ligger litt kattevakt på natta.

Vår gjest i Grekerbua er fra Wales og hun skulle ringe når hun forlot huset, men det glemte hun. Så langt på dag ringte jeg henne og lurte på om når hun dro. Da var hun på flyplassen og hadde selvsagt glemt å ringe, hun forlot et hus som var helt i orden, men veldig rotete og vinduer åpne og kræsjet sitroner i inngangen…, men hun var hyggelig og har betalt for seg og vil gjerne komme tilbake ….

Nå vasker vi hus og gjør klart til nye gjester i dag. Vi drar en tur sammen med venner på vinsmaking tur i Zitsa denne uken. Fin uke til alle.