Logg

Nå har vi allerede vært i Grekerbua i 4 uker! Dagene går fort. Alt vi gjør går i et behagelig tempo og etter værforhold. Hans jobbet noen dager med båten, bunnsmurte og monterte ny do. Sjøsatte og seilte den til fiskehavna her i Parga. MEN vi har enda ikke vært på båttur og jeg har enda ikke badet! Dette pga av været, her har vært vind, regn og sol om en annen og kjølig. Har ikke fristet verken med bading eller båttur.

Ellers har vi satt Grekerbua i stand til sesongen. Kalket, malt og plantet blomster. Dette ble gjort før årets første gjester ankom. Liv og Stein Erik, svigers til Erik, kom til den greske påsken. Vi dro til Metsovon påskeaften og fikk med oss den store høytiden med stor stemning. Levende lys overalt og da presten hevet stemmen på det høyeste, toppet det hele seg med fyrverkeri. Sammen med oss på hotellet var også Tom Erik fra Lillehellas.no og seilerne Marit og Trond. Spiste middag sammen på kvelden på en restaurant som vår venn Christos anbefalte. Møtte mange kjente og fikk røde påskeegg. Påskedag gikk vi tur i flotte Metsovon, her er virkelig en unik byggestil og stedet er kjent for god vin og ost. Overnattet på Kassaros Hotel hvor anleggsarbeiderne bodde den gang vi bodde i Metsovon, bestefaren til resepsjonsdamen jobbet for Furuholmen en gang i tiden.

Neste dag dro vi til Vikos Gorge. Dette er et dalføre, en kløft, i Vikos-Aoos nasjonalpark i Zagori regionen nord for Ioannina. Vi kjørte til Monodendri og fant en rimelig overnatting på et hotell i lokale omgivelser. Startet vandringen nedover juvet neste morgen. Bratte nedoverbakker i en halv times gange, 300 høydemeter ned. Ikke mange turister som vandret på denne tiden. 2 unge jøder med kalott beinet forbi oss i starten. I bunnen av dalføre kom 4 greske, raske, muntre ungdommer og tok oss igjen. Det skal sies at en av disse var klin lik vår Erik, dobbeltgjenger. Fikk dessverre ikke tatt bilde av ham, men Hans sa han kunne vært sønnen hans. Neste gang de passerte oss hilste gutten på Hans: «Hello dad» …., herlig gresk humor! Men disse fire guttene forvirret oss da de beinet nedover mot elva, det var klatretur rett ned. Men heldigvis kom jødene etter oss og ropte at vi hadde gått feil og dermed måtte vi klatre hele veien oppover igjen. Dårlig merket! Vi vandret i vakre omgivelser, høye praktfulle fjelltopper ruvet rundt oss og skogkledde dalsider. Turen tok 5 -6 timer og siste timen var det bratte oppoverbakker før vi nådde Vikos Village. Da smakte det fortreffelig med en iskald øl på tavernaen! Tok taxi tilbake til Mododendri hvor bilen stod. Her traff vi på en norsk familie hvor mammaen jobbet på den norske ambassaden i Athen og var fra Nordfjord!

Vel tilbake i Grekerbua, litt slitne etter en lang tur, gikk vi til Georgio og spiste. Som alltid god mat, jeg spiste fiskesuppe for første gang, kan anbefales. Det ble jo både ouzo, kaker etterpå og en ekstra øl siden denne dagen var navnedagen til alle som heter Georgio!

Siste dagen Liv og Stein Erik var her, gikk vi helt til Anthoussa og hele den lange runden ned til Valtos Beach, i overkanten av en mil. Vi står i fare for å bli overtrent! Onsdag dro gjestene våre, de hadde leid bil i Athen og kjørte avgårde via Peloponnes på en liten sightseeing tur. Da de kom på flyplassen hadde de bommet på flyavgangen med en dag. Det ble overnatting i hovedstaden med besøk på den ekte Acropolis ( ikke nabotomten vår). Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Takk for besøket og velkommen tilbake til Parga i neste måned.

Hans har fått båten tilbake på sin gale plass i fiskehavna i Parga
På fottur i olivenlunden i Parga, skikkelig bra turvær!
Påskefeiring i Metsovon
I første etasje i dette huset bodde familien Nesbø i 3 år, fra mai 1981 til august 1984
På tur i bakkene i Metsovon
Her overnattet vi før vi startet vandringen fra Monodendri til Vikos.
Liv foran statuen av «Woman of Zagori»
Bratt nedoverbakke mot elven Aoos i Vikos Gorge
Svære, mektige fjell ruvet opp av dalen
Ekteparet Myren på tur til Anthoussa og den lange ruten rundt Valtos Beach

Reise fra Norge til Hellas april 2019

Vi kom til Grekerbua fredag 5. april. Startet med Kielferja søndag 31.mars og det tok oss 5 dager å kjøre strekningen Oslo – Parga. Hadde en fin overfart med ferja, fikk overraskende nok utvendig lugar selv om vi bare hadde betalt for innvendig. Kunne nyte utfarten ut Oslofjorden og gjennom Drøbaksundet liggende i dobbeltsenga med strikketøyet. Vi hadde en morsom prat med mannen i billettluka på kaia i Oslo. Da vi svingte opp foran luken ble vi møtt med følgende replikk fra en livlig ung mann: «Når jeg sier god dag Hans Nesbø, hva sier du da?» «Da sier jeg god dag unge mann, kjenner jeg deg?» «Da har du ikke stjålet bilen og får kjøre om bord»……

God mat og underholdning om bord, hyggelig prat med nabobordet i restauranten. De hadde en sønn som var gift med en kroatisk dame fra Split og vi fikk gode tips om kommende reisemål. Startet kjøreturen fra Kiel kl 1000 mandag morgen. Suste gjennom Tyskland på autobahnen og parkerte bilen syd for Berlin på et sted som het Hof. Sov på et rimelig hotell til 50 euro for en natt med frokost. De begynner tidlig å pynte til påske i Tyskland og det sammen gjorde de i Østerrike og Slovenia. Harepuser og påskeegg både ute på gatene og innomhus. Idylliske steder med kirker og slott, trær i vårspring, krokuser og påskelilje i full blomst. Hotellet het Gasthof Dippold og var greit nok. Gikk tur i det frodige landskapet og handlet litt øl og vin og nisteknask til neste dags kjøretur. Dårlig internett ….

Neste dag dro vi mot Østerrike og husket å kjøpe vignett på grensa! Det er viktig i dette landet, og den må klistres på frontruta opp til høyre! Vi møtte en svenske på en rasteplass i fjor og han hadde kjøpt vignett og kunne vise ved kontroll, men han hadde ikke klistret den på ruta og fikk en klekkelig bot. Da skjønner jeg at til og med en svenske har grunn til å bli forbanna.

Vi suste rett gjennom Østerrike. Jeg strikket ferdig første armen på Mariusgenseren til Karin Haugen. Krysset grensa til Slovenia. Her fant vi en overnatting i Maribon. Koselig sted, kjedelige omgivelser, kostet 68 euro med frokost. Fikk nydelig middag på kvelden og frokost neste dag. Jeg skrøt av det hjemmelagede syltetøyet og fikk med meg et glass da vi dro. Hyggelig. Nå er vi kommet til onsdag og setter kursen mot Split i Kroatia. Jeg bestilte overnatting via Airbnb før vi dro fra Slovenia og fikk rom midt i gamlebyen. Anita som vertinnen het, var utrolig hyggelig og forklarte i detalj hvordan vi skulle finne frem til denne leiligheten. Først var det vanskelig å finne en parkeringsplass i området nær gamlebyen, så vi måtte bare finne en betalende parkeringsplass og rusle avgårde. Leiligheten lå opp en steintrapp i et eldgammelt hus, utrolig sjarmerende og vi kunne gå rett ut i gatene i gamlebyen. Nøkkelen til leiligheten fikk vi fra en mann i baren på andre siden av gaten. Her fikk vi også ferske croissanter og cappucini til frokost neste dag. Dette var inkludert i prisen på 23 euro for en natt, utrolig! Men så kostet det litt for parkeringen da … og så må jeg nevne fluene i leiligheten, de var svære og tamme og vi hadde fluejakt og vi telte minst 10 døde fluer i doen.

Så var vi kommet til torsdag og kurs for Montenegro. Krysset grensen og kjørte et lite stykke og plutselig måtte vi gjennom en ny grensestasjon. Vi sjekket inn et sted og kjørte noen meter og sjekket ut igjen og etter en liten stund måtte vi sjekke inn i landet på nytt. Vi ble helt forvirret og måtte spørre damen i luken hvilket land vi var i. Hun bemerket litt spøkefullt at geografikunnskapene våre burde være bedre, men hun kunne fortelle at Bosnia Herzegovina hadde en flik av land som grenset til havet og dette gikk gjennom Kroatia. Derfor var vi ut av Kroatia og inn Bosnia og på nytt inn i Kroatia. Ja, ja så vet vi det. Neste grenseovergang var iallfall til Montenegro. Her har vi jo vært for ikke så lenge siden. Det er et vakkert land. Tok ferje over bukten til andre siden mot Buddva. Peiset på til vi kom nærmere grensen til Albania, da bråkjørte vi inn på et 3 stjerners hotell som het Sirena Marta og lå i Vujosevic. Jeg prutet på prisen og vi fikk rom for 40 euro med frokost. Hadde litt dårlig samvittighet for mannen hadde cerebral parese, men han var hyggelig og sjarmerende. Jeg strikket ferdig arm nr 2. Sov godt og ok frokost neste dag med god informasjon fra kelneren om hvor vi ikke måtte kjøre når vi skulle inn i Albania. Men vi gjorde nok det motsatte av det mannen sa og kjørte noen trange og svingete veier over fjellet til Albania. Men ellers skal det sies at veiene var forbedret mye siden vi var her i fjor.Kvalm av svingene greidde jeg å få begge armene inn på rundpinnen sammen med bolen. Gysla vanskelig å strikke de første omgangene etter armene er satt på….

Vel hjemme i Grekerbua på kvelden. Det regner som regel alltid når vi ankommer bua og da virker alt litt sjuskete og forvokst. Det har vært en fuktig vinter, ikke veldig kaldt sies det. Jeg hadde fått en liten avlegger av blomkarse av en nabo like før jeg dro. Denne stakk jeg ned i jorda og den har vokst langt utover sine breddegrader. Det samme hadde en pjuskete Margarita gjort. I dag har naboene vært og hentet avleggere fra Margaritaen. Masse sitroner på treet og det har grodd opp av alle sprekker i betongen i bakgården og Acropolis var helt gjengrodd. Vinduet i Acropolis var blåst ned, så det har nok vært vind. Nå har vi brukt 2 dager på å luke bort det verste. Den sure dama i nabolaget har flytta, hun snakket aldri med oss, så det var helt greit. Gamlemor har vært innom hver dag og Ingrid Espelid (som vi har døpt damen i huset nedenfor) er like rak i ryggen og vasker som alltid. Lørdag kveld gikk vi hilserunden og de virker oppriktig glad for å se oss igjen. I dag er Hans i Preveza og sjekker båten, blir spennende å høre hvordan den har hatt det i vinter.

Godt å være tilbake!

På gaten i den tyske byen Hof
Utenfor hotellet vårt i Slovenia
Trappen opp til leiligheten vår i Split i Kroatia
I gamlebyen i Split
På strandpromenaden i Split, måtte jo sjekke havna i tilfelle vi kommer sjøveien.
Det vokser i betongen i Grekerbua, bildet må snues, men gidder ikke nå …
Det har flyttet inn folk bak denne veggen i Acropolis og de har lagt et ovnsrør gjennom veggen, det er slik de gjør det i Hellas ….
Her har det grodd, masse lukejobb ….

Så langt kom jeg på genseren underveis, har ikke fått tida å strikke etter vi ankom Grekerbua.

Etter en flott tur til Georgia er det nå tid for å stenge Grekerbua for i år og kjøre hjem.

Her er Bjørg sin rapport fra Georgia

– og dette er reisefølge hjem

Jeg begynner å bli sløv med denne logg skrivingen min, må ta meg sammen, det er jammen lenge siden sist. Men vi lever og har det bra.

Nå er vi for lengst tilbake på plass i Grekerbua! 4 uker i Norge gikk fort. Rekkehuset på Siggerud stod fortsatt og Ida hadde til og med kjøpt inn planter i blomsterpottene ute. Men plenen var brunsvidd, men det var ikke hennes skyld …. Hyggelig å treffe naboer og venner igjen. Erik og ungene ferierte en uke på Siggerud og det var kjempehyggelig. Vi fikk oss en tur på sjøen med overnatting sammen med Arild og Ann Mari på gamle tomter i Skjebergkilen, besøkte nye hytta til Wenche og Chris. Guidet tur med Grete i Oslo by og kinobesøk og så Mamma Mia på bryllupsdagen vår 21. juli.

Siste uken dro Hans tilbake i båten mens jeg tok nattbussen til Svelgen. Mye familie og hygge her også. Vi hadde et uforglemmelig grønrusstreff på Kalvåg. Skravling og mimring, grønne russekjoler og russelue og ikke minst ble det sunget «Lyckliga gatan du finns inte mer, du har försvunnit med hela kvarter…», russetur til Oslo, gode minner fra da Fred Anton Maier ble Europamester på skøyter i 1968, første gang jeg var i hovedstaden! Tenk 50 år siden …..
Grekerbua har vært leid ut en uke til en engelsk familie og en uke til 2 familier fra Macedonia. Erik, Ine, Henny og Gustav kom til Grekerbua 20. august og var her en uke. Vi koste oss med båtturer, bading, tur til Acheron og til Paxos. Erik og Ine benyttet anledningen til å hygge seg ute på kveldene uten barna og vi besteforeldre var mer enn villige til å være barnevakt. En uke går fort og plutselig måtte de kjøres til flyplassen og hjemreise og det er godt å høre at de gleder seg til å komme tilbake neste år. Samme dag som de dro, kom foreldrene til Ine, Stein Erik og Liv. Det har blitt turer i olivenlunden, spekemat på terrassen på Mediteraneo Hotel, hvor Liv og Stein Erik bor og ouzo på Johnnys Bar, hvor det er «two bloody euro» for one bottle of beer! Sist mandag kom Britt og Leif fra Sarpsborg. I morgen blir det båttur til Two Rocks Bay og alle som er med oss på båttur må prøve «suppen» vår, altså brettet. Stein E. var veldig bra! Erik også mestret det etter noen fall, det er bare ikke å gi seg og veldig god mosjon.Ellers er det blitt tradisjon at alle som bor i Grekerbua får målt blodtrykket sitt. Hans kjøpte nytt blodtrykks apparat da han ikke stolte på fastlegen sin og dermed er det blitt tradisjon på lik linje med «ouzo-time» og backgammon kl 1800. Jeg har en sort bok hvor blodtrykkene på hver enkelte blir notert.
Lørdag leier vi ut huset til en russisk familie og vi seiler båten til Preveza og setter den på land før vi drar til Georgia. Her møter vi Ann Mari og Arild og skal ha et par uker med opplevelser i Kaukasus fjellene, vinsmaking m.m., vi får se hva som skjer.
God høst til alle der hjemme!

Ida og Elsa med badeglade Kimmy på Sagatun, Siggerud
En kjekk grønnrussgjeng fra 1968 på Kalvåg
Ann Mari utenfor huset sitt i Torsnes, kjempekoselig hus
Henny syns denne rosa hatten var kjempekul!
Besøk i Grekerbua av min franske venninne Elena og vår italienske nabogutt som heter Cosimo.
Leif og Britt på MED restaurant, fikk skikkelig god mat og flott utsikt over Valtos Beach.

Dagen før hjemreise til Norge …..
De siste par ukene har det vært mye lyd i Grekerbua. Elsa har sovet vekselvis hos pappa og bestemor, Amalie har delt seng med bestefar og jeg tror snorkingen hans har vært søvndyssende for henne. Gregers byttet seng fra øverste til nederste køyeseng og bestemor har klatret opp i øverste køye, så her har ingen faste plasser lenger ….

Ungene har koset seg. Strandliv, båtliv og bilturer. Forrige uke kom Parul og Felicia og da ble det langbord på restaurantene. Vi har gått rundene og spist og drukket ouzo på alle de kjente spisestedene og ungene har fått greske manérer og er opp til langt på natt. Her er varmt, over 30 grader, men det er det jo hjemme også så overgangen blir ikke så stor. Alle har prøvd og behersket «suppen» – «standing up padling» og selvsagt har ungene vært på motorsykkeltur, for som vanlig måtte Pål leie seg sykkel. Pål har vært på biltur med gjengen til Acheron og Ioannina, mens Elsa har vært hos bestemor.
Nå blir Pål igjen i Parga og nyter noen rolige feriedager mens bestemor og bestefar tar trollungene med hjem til Norge. Parga-vennene Vibeke og Kåre har vært innom og Pål har spilt fotballkamp med Jessheim gjengen mot grekerne i Antoussa. Det ble seier til nordmennene. Barbeque på restauranten Azul, gresk aften hos Stavros og ungene har spist uante mengde iskrem …. Så slik har no dagan gått …..

I morgen flyr vi til hjem og gleder oss til å møte de to andre barnebarna, naboer, familie og venner. Hans reiser tilbake 5. august og jeg 14. august. Jeg drar til Svelgen for å delta på reunion grønnrusstreff på Kalvåg, 50 år siden vi var en glad russegjeng!

Fortsatt god og varm sommer …..

Badeliv!
Pål og Amalie på brett tur.
Amalie og Elsa tar seg en lur i hengekøya.
Her støpes det nisser og troll i Acropolis ….
Ei lita trolljente i steinene i Acropolis.
Morgenstund i Grekerbua ….
…. så er Parul og Felicia ankommet, middag i 2. etasje på Arcoudas hos Georgio
Det var en som ikke likte maten …..
Gresk aften sammen med Vibeke og Kåre på Valtos Beach hotel hos Stavros.

Bilferie i Albania og Montenegro fra 22. juni til 27. juni 2018 – Hans og
Bjørg

En ukes «ferie» fra den ellers vanlige ferien. Vi leidde ut
Grekerbua til 3 «social workers» fra England og brukte leiepengene til en
biltur til nabolandene Albania og Montenegro. Første stopp etter Ioannina var
Gjirokäster som ligger 30 kilometer fra grensen til Hellas. Et flott lite sted
med et slott på toppen av byen, slottet ligger 336 meter over havet. I området rundt
slottet ligger et militært museum og en minnetavle over den kommunistiske
motstandsbevegelsen mot den tyske okkupasjonen. Vi så et nedskutt fly som
tilhører USA’s flylvåpen. Det finnes flere historier rundt dette flyet. Det ble
gjort store ombygninger av Ali Pascha. I sin regjeringstid beordret han at
slottet skulle bli fengsel, som det også var fra 1930 til 60 tallet. Fengselet
huset senere til og med politiske motstandere til det kommunistiske regimet. I
dag består slottet av fem tårn og flere hus, det nye Gjirokastramuseet, et
klokketårn, en kirke, en sisterne og en sene for nasjonale folkefestivaler, som de fortsatt arrangerer.

Vi leidde oss rom gjennom Airbnb på Castel Hotel. Dette lå
bare 5 minutters gange fra slottet. Vi hadde vakker utsikt over hele dalen og
på kvelden ruslet vi ned bakkene til en restaurant anbefalt av vertsfolket. Det
var ikke helt vellykket, vi var sultne og fikk ikke maten vi bestilte pga for
lite betjening og til sist måtte vi bare gå. Vel, slike ting skal også
oppleves! Dagen etter snirklet vi oss ut med bilen fra dette sjarmerende
hotellet, utrolig trangt og et under at denne vidunderbilen til Hans ikke fikk
sin første skramme!

Vi suste videre til Tirana, veiene var litt trange og
humpete enkelte steder, men stort sett var de helt kjørbare. Nytt sted var
bestilt gjennom Airbnb og vi plottet GPS’en inn på denne adressen. Men for et trafikk kaos,
det var tut og kjør! Måtte ringe til vår hyggelige vert Erde som møtte oss i
rundkjøringen og geleidet oss til leiligheten som lå i 6. etasje, den var både
stor, ren og pen. Inspiserte byen på kvelden. Gikk til Skanderbeg square hvor
Statuen av Skanderbeg til hest står på en sokkel like ved klokketårnet. Georg
Kastriota Skanderbeg var leder for det albanske forsvaret mot Det osmanske
riket. Født 1405 og død 1468. Det var en
kjempeskjerm midt i sentralparken hvor de viste fotballkamper fra VM.
Så kampen mellom Sverige og Tyskland, vi var tydeligvis de eneste som heia på
Sverige. På vei hjem kjøpte Hans seg shorts og T-skjorte av dyrt italiensk
merke, men ikke så ille dyrt i Albania.

Neste dag var det nytt reisemål og vi satset på å komme oss
til hovedstaden i Montenegro som heter Podgorica. Montenegro er republikk i
størrelse noe mindre enn Telemark fylke, grenser til Kroatia i vest,
Bosnia-Hercegovina i nordvest, Serbia i nordøst og øst, Kosovo i øst og Albania
i sør. Landet har kyst mot Adriaterhavet i sørvest. Montenegro var en del av
den tidligere føderasjonen Jugoslavia og var fra 2003 til 2006 en del av
unionsstaten Serbia og Montenegro. Etter en folkeavstemning erklærte Montenegro
uavhengighet i 2006.

Overnatting på dette stedet skulle Hans sørge for, nå ville
han ligge på hotell! Bestilte dagen før og vi fant det jo til slutt, bak en
stor jernport og til og med han som hadde bestilt, måtte innrømme at dette var
under standard … MEN han betalte 5 euro
ekstra og da fikk han rygge inn porten og parkere bilen like utenfor vinduet
vårt og da ble han trygg og rolig og sov godt til tross for omgivelsene. Damen
som drev dette stedet var krumrygget og hadde vært på sykehus på natten, hun
var dårlig til beins og vi spiste frokost i trappeoppgangen. Hun sa jeg hadde
pene øyner og det var jo nok til at jeg smeltet og glemte omgivelsene,
frokosten var helt topp! Fordelen med dette stedet var at det lå like ved et
shoppingsenter. Vi handlet shortser, kjole og T-skjorter. Jeg gikk til frisør
og betalte 220 norske kroner for klipp, farge og hodemassasje! Vi suste videre
neste dag til Kotor, som ligger innerst i Kotorbukten ved Adriaterhavet. Kotor
er omgitt av bratte fjell med et fjordlandskap som minner mye om Vestlandet i
Norge. Befolkningen består av montenegrinerne 47%, serbere 31%, og kroater 8%.
Vi dro til gamlebyen Kotor som siden 1979 har stått på verden-arvlisten. Gamlebyen
lå inntil en bratt åsside og en mur slynger seg oppover åssiden, helt til
toppen av fjellet. Nede i gamlebyen var det trange smug. Det lå to svære
cruiseskip i fjorden, den ene var norsk. Masse turister som startet klatringen
oppover. Noen i de mest utfordrende kledninger og skotøy. Vi kjøpte billetter
til 8 euro pr stk og slet oss til topps i varmen. Tøffe tak, men det var verdt
det da vi nådde toppen. Flott utsikt!

Vi bodde i en Airbnb leilighet midt mellom Kotor og Perast,
en liten landsby inne i Kotorbukten. På kvelden kjørte vi til Perast hvor det
ligger to små øyer rett utenfor. Dette var et fredelig og idyllisk sted, masse
restauranter langs fjorden. Vi unte oss en dyr aften med god mat og drikke.

Neste dag startet hjemturen. En lang vei å reise og vi måtte
hjem til Pål og barna kom. Tok en litt annen vei lenger nord tilbake. Kjørte
mot Kastoria i Hellas. Vi stoppet i en by sør for Tirana som heter Elbasan og
ruslet avgårde for å finne en overnatting. Første hotell vi spurte på var
fullt! Litt motløse og trette gikk vi videre og så et luksuriøst hotell, men vi
var trette etter en lang dags kjøring og tenkte skitt vi spør om det er rom.
Det var det! Imerald Hotel 45 euro for en natt inklusiv frokost! Det var omtrent samme pris
som på det tidligere hotellet som Hans bestilte i Podgorica i Montenegro hvor
det var rett og slett fattigslig! Her fråtset vi i luksus og mannen som drev
hotellet kunne snakke gresk! Før vi dro videre neste dag, gikk vi til nærmeste
kolonial og handlet opp resten av de albanske pengene «lek». Deilig å komme «hjem» til Hellas og gode
veier!

Vel hjemme etter en flott tur, bilen like hel og de tre
sosionomene som regjerte i Grekerbua hadde stortrivdes og har allerede bestilt
Grekerbua til neste år!

Slottet i Gjirokaster – dårlig bilde ….
Utsikt fra hotellrommet vårt på Castle Hotel i GjirokasterInne på hotellet på Castel Hotel i Gjirokaster
På slottet i Gjirokaster
Klokketårnet på slottet i Gjirokaster
Nabohuset til Castel Hotel hvor vi bodde i Gjirokaster
Sjarmerende inne på Castel Hotel, her spiste vi frokost.
Dette er Tirana. Disse kom gående fra parken, de smilte og vinket og var så glade da vi møtte dem. Det var alle albanere, utrolige vennlige og gjestfrie folk!
Storskjermen på stadion i Tirana, her vises Sverige – Tyskland i VM
Vi er kommet til hovedstaden i Montenegro, Podgerica Old Town Hotel! Her ser Hans bilen fra hotellvinduet ….
Kotor i Montenegro. Et norsk cruiseskip lå i fjorden. På vei til toppen av muren i gamlebyen.
Det var en strøm av turister i gamlebyen i Kotor, disse på vei til toppen.
Her er vi nesten oppe, siste etappe…
En herlig kveld i Perast som ligger like nord for Kotor, deilig mat på luksusrestauran, kelnerne hadde gullbelte ….
Sistge stopp på Imerald Hotel, luksusrom til en billig «pæng» …. spiste nydelig pizza på resaturant Basilico i 2. etasje i nabobygget etter anbefaling fra en tilfeldig forbipasserende…..

God tirsdagsaften!
Bare en uke igjen av juni måned og turistene strømmer til Parga. Grekerbua har også vært full av latter og liv den siste uken. Ida med sine tre venninner invaderte huset og vertsfolket ble forvist til båten. Dette er en grei ordning da døgnrytmen kan være litt forskjellig. Dessuten er det fint å campere i båten. I havneområdet er det mye liv og røre når flotillaen (en gruppe med flere seilbåter) ankommer havnen. Disse er ikke erfarne seilere og jammen gjør de mye rart og det er god underholdning.

Stein Erik og Liv (svigerforeldrene til Erik) har også vært i Parga et par ukers tid. De inviterte til den tradisjonelle spekematkvelden på Mediteraneo hvor de bor. Smakte himmelsk med Valhalla urtebrennevin attåt. God stemning og godt selskap. Vi tok også en dagstur opp i fjellene i Epirus området. Epirus er en provins i nordvestlige Hellas. Første stopp etter Ioannina var Agnanta, en liten landsby i Arta regionen. Vi var tipset om at det skulle finnes en varmtvannkilde. Vi spurte lokalbefolkningen om de visste hvor denne var og de pekte oppover i bakkene og vi tok bena fatt. Det ble iallfall en lang og flott tur i naturen, men kilden fant vi aldri. Neste stopp var Pramanta. Her fant vi iallfall Anemotrypa cave som vi hadde hørt om. Fikk en guidet tur på et kvarter i grotten, men de hadde trøbbel med belysningen, så det ble en mørk tur. Pramanta var et søvning sted siden vi kom midt i siestaen. Epirus er et vakkert fjellområde, dype daler og høye fjell hvor elvene renner i dalføra.

Ida med sine venner Heidi, Vårin og Helen, fikk en uke med litt variert vær. Likevel ble det båttur til Anti Paxos med bading og lunsj og shopping i Gaia. Biltur til Acheron med vassing i den iskalde elva. Til tross for usikkert vær, seilte vi til Two Rocks Bay for å prøve «suppen» (stand up paddling). Spreke jenter, de padlet av gårde til tross for bølgete sjø. Skravling, god mat og drikke og med to finnmarkinger blir det selvsagt noen saftige replikker …. Hans har gjort det til en tradisjon å ta blodtrykket på alle gjester i Grekerbua. Dette gjorde han med hele familien da de var her og nå måtte jentene til pers også. Dette journalføres i den sorte boka. Doktor Hans leder, han har det høyeste blodtrykket! Dette er jo en trøst når han taper i backgammon, nye gjester får selvsagt opplæring i dette spillet også.

Nå er det igjen stille i heimen. Det varer ikke så lenge. Torsdag leier vi ut Grekerbua til 3 sosionomer fra England og da drar Hans og meg på biltur til Albania og Montenegro.

SÅ kommer Pål og ungene …. da blir det igjen liv og røre i bua.

Liv og Stein Erik i Epirus landskapet – på vei mot Pramanta
På leting etter varmtvannskildene som vi ikke fant, men vi fant et oppkomme hvor de vasket tepper …
Inne i grotten, dårlig lys.
På Avocado bar i Parga, siste kvelden.
Vårin og Helen etter dukkerten …
Glade jenter på byen, shoppet nye kjoler ….
Ida og Heidi nyter badelivet på Two Rocks Bay
Helen og Vårin «elsker» Parga!
Bading, bading, bading – herlige dager!
«Suppen» mestret de, her er Heidi in action!

Det er varme dager både i Norge og Hellas i disse dager. I går passerte gradestokken 30+ i skyggen. Jeg gikk en runde i olivenlunden midt i siestatiden og sola stekte, rett og slett ikke bra, slike aktiviteter må gjøres tidlig eller sent på dag.

Nordmenn strømmer til Parga i disse dager. Vi hører norsktalende overalt. På aller første charterturen hit kom Anne, Ragnhild og Kath. 3 livlige jenter som egentlig er venninner av min gamle nabo og gode venninne Grete. Vi feiret 17. mai sammen og dro på en båttur til Two Rocks Bay en dag. Sporty og glade folk. Standing up padling (sup) brettet måtte selvsagt prøves ut av Anne som er profesjonell yoga og trenings instruktur. En glad dag på sjøen med skravling, gresk salat og vin.

Siste uke var Grekerbua fylt opp av familie. Søster Aslaug, niesene Ragnhild og Marit og svigerinne Kari. Dagsaktivitene er avhengig av værgudene. Første dagene var det litt ustabilt vær og båtturene ble satt på vent til sjøen roet seg. De to første dagene ble det shopping, iskrem og frappè på strandpromenaden. Marit gikk til frisør og Kari kjøpte seg progressive briller hos optikeren. Hun hadde med seg synstest fra Norge. Det gikk raskt, bestilte de på onsdag og fikk de med seg hjem på mandag. Billigere enn hjemme var det også. Ellers ble det handlet mange såper fra såpebutikken. Flotte gaver. Spiste lunsj på Venezianio hvor det ble spandert både dessert og kaffe attepå. Hans kjørte damene til elven Acheron hvor de fikk skylt av seg noen synder i det iskalde vannet …. Første kveld var det middag på Sakis, neste kveld på Flisvos, en kveld hos Georgio (sønnen til gamlemor på hjørnet). Maten er god overalt, men vi liker oss best på Sakis hvor vi også hadde avskjedsmiddagen. Torsdag ble det båtvær og vi dro over fjorden til Antipaxos hvor vi badet i irrgrønt vann. Marit, Ragnhild og meg fylte badedraktene med hvite steiner fra grotten. Steintunge svømte vi tilbake til båten og jeg fikk fylt opp steinlageret mitt igjen. Hadde mange fine runde, hvite steiner på murkanten nedenfor huset, men de ble borte i løpet av vinteren. Etter bading, gikk båtturen til Gaia på øya Paxos. Her lunsjet vi og på hjemveien fikk vi seilvind helt hjem til Parga. Rakk nesten hjem til Backgammon og ouzoen kl 1800. Vi er litt strenge med denne samlingsstunden, enten vi strikker, spiller eller leser.
Fredagen kjørte Hans hele gjengen opp til Al Pasha borgen og deretter til den lille landsbyen Agia. Her er det luftig og behagelig og det smakte fortreffelig med nypresset appelsinjuice og flott utsikt. Etterpå dro vi til den lille badestranden Sarakiniko hvor vannet virker renere enn i Parga. Hadde lunsj på toppen av alle trappetrinnene, hele 134 trinn i følge Hans. Også her vakker utsikt og hyggelig vertskap. Ragnhild måtte holde seg hjemme med et lite mageonde. Lørdag handlet vi med oss paier fra Green Bakery og dro til Two Rocks Bay. Badet og koste oss en hel dag i båten.
Hans og jeg fikk en flott gave kjøpt fra butikken til en god venninne av meg, denne henger nå på veggen vår i Grekerbua som en godt minne om en fin uke.

Det blir alltid litt abstinens etter gjestene drar. Jeg sendte Hans avgårde for å kjøpe sand og sement og nå er vi i gang med støping av nisser og troll.Kath og Anne på Two Rock Bay
Ragnhild inne i buskene, Anne og Kath plukker bær etter en morsom dag på sjøen
Hans har kommet opp i stående på «suppen»….
Ragnhild i elva Acheron, iskaldt vann. Hans og Ragnhild var skikkelig tøffe og gikk langt oppover elva.Champagne siste kvelden i Grekerbua før vi går på Sakis og spiser
Nypresset appelsinjuice i Agia
Under bougonvilla buskene på Paxos
Båttur til Two Rock Bays
Avskjedsgaven – Hans og Bjørg henger på veggen i Grekerbua …