Logg

God tirsdags morgen! Får skrive noen ord til oppdatering for egen del og kanskje litt til info for andre. Det skjer ikke veldig mye for tiden, vi kan trygt kalle denne siden en blogg og ikke en logg for da seiler vi til sjøs. Utenom skraping, støping og maling, har vi feiret gresk påske sist helg. Presten har stått i kirken og messet hver kveld siste uka. I går kveld var det stille og jeg fikk nesten ikke sove uten denne søvndyssende stemmen. Klokken 2400 natt til søndag var det skikkelig høydare. Utenfor kirken var det fyrverkeri, kinaputtere, presten hevet stemmen over høytalerne og gatene var fulle av folk som bar levende lys. Virkelig et skue, artig å oppleve. Ellers var det grilling av lam påskedag og det luktet lam over hele byen.

Vi har prøvd å jobbe innadørs uten å bråke for mye. Vi har fått kjeft fordi vi lager støy ii siestaen. Men det går fremover. Ett rom er ferdig og nå er vi i gang med neste rom. Mye jobb.
Vi har blitt kjent med våre franske/italienske naboer. Ble invitert over dit i helgen. Et utrolig spektakulært hus. Den italienske damen er antikvitetsforhandler og det var sikkert slik et hus så ut for et par hundre år siden. Dessuten var det haug-gammalt og det stod bøtter og karr rundt omkring for taket lakk.

I slutten av uka kommer Ida. Gleder oss masse til det, hun skal jammen få bære stein og sement og bambusstenger! Armene mine er lange og håndleddene verker etter takmaling og gulvskuring!

Fin uke til alle kjente!
Huset vårt er det lille sammenklemte gule huset. Bildet er tatt fra strandpromenaden.

Her ligger båten vår klemt inn mellom alle de små fiskebåtene.

Utenfor kirka natt til søndag. Plutselig kommer en politibil med sirene på kjørende foran kirka og ut kommer en mann med en fakkel som han overleverer til presten. Vet ikke hva det betydde. For meg så det ut som den olympiske ild.

Så noen oppussingsbilder slik at vi husker det i ettertid. Her har Hans støpt inn hjørnet av rommet.
… og her er veggen jeg driver og skraper ….
Litt av en jobb vi har, ingen vil tro dette når rommet en gang blir ferdig!

Hans har lappet gulvet, rene puslespillbiten!

Og her kaster vi søpla, håper noen kommer og fjerner det en dag.

Egentlig var det Hans som skulle skrive blogg denne uka, men han utsetter det hele tiden og så blir det ingenting av. Alle vet at mannfolk kan gjøre bare en ting av gangen og nå pusser han opp huset. Når han får lov å ta en pause, stikker han av til båten. Tror han trives bedre der.

Ellers er det ikke mye å skrive om akkurat nå. Vi river vegger, setter opp panel og oppdager stadig nye skavanker på huset. Vi er begynt å banke litt mer forsiktig i veggene nå, er nemlig redd for at det skal rase ut store mengder murpuss og lage svære hull, Forleden dag var vi redd vi hadde gravd hull inn til naboen. Iallfall måtte vi sette i gang en støpeprosess. Hans gikk til sin ølvenn på restauranten på hjørnet og ba om hjelp til å kjøpe sand. Der ble det visst både språk og beregningsvansker. I allfall kom det kjørende et helt lass med sand som ble tippet utenfor porten vår. Vi bar og bar sanden innenfor gjerdet og hadde vel egentlig bruk for bare en tiendedel av lasset. Men det viser seg å være mange hull å fylle, så kanskje det ender med at vi har bruk for alt. Hans blander mørtel, støper og pusser. Alt støver ned og jeg prøver å male i dette støvet, ikke lurt, Nå har jeg tatt frem symaskina og syr gardiner i stedet.

Hjemme har dere feiret påske de siste dagene. Her i Hellas starter påskefeiringen til uka. Nå vaskes, kostes og males det rundt omkring på restauranter og hus. Påskehøytiden er stor i dette landet. Det selges rødmalte egg i butikkene og jeg tror virkelig grekerne gleder seg veldig til denne feiringen.

I dag er det 2. påskedag, noe vi ikke merker noe til her for vi skal til Ionnina og kjøpe lister og mye annet som trengs. Været er grått og trist, det regner og blåser. Været skifter, sist fredag badet folk på stranden. Hyggelig melding fra Svelgen at bror Per og nevø Petter blir med oss tilbake til Parga 10. mai etter vårt hjembesøk i Norge. En snarvisitt kaller jeg det, de drar tilbake allerede 14. mai. I disse dager venter vi Ida, men henne vet vi aldri når tid dukker opp.

I morgen er det vel arbeidsdag for de fleste der hjemme. Vel overstått påske og ha ei fin uke!

Hans tetter hull!

Blåmalt dør, ikke perfekt, men ingenting er perfekt i dette huset ….

Spasertur i Parga

Kommer noen bilder til når Hans får hentet sitt kamera som ligger i båten ….

Dagene flyr, plutselig har det gått enda ei uke. Fredagskveld uten TV er litt rart, i kveld kunne jeg tenkt meg å se Skavlan, men NRK får vi sett på nett TV dagen etter sending. Så da får vi late som lørdag er fredag ….

Ellers går dagene med til å pusse opp hus, sjøsette båt og handle inn verktøy, maling etc. Denne uken har vi fått båten på sjøen. Hans seilet til Parga. Han syns det var skikkelig godt å være på sjøen igjen og god seilvind var det også. Det er en seilas på 3 – 4 timer fra Preveza til Parga. Jeg fylte opp bilen med tremateriale og kjørte hit. Nå har vi både hus, båt og bil på samme sted. Godt å slippe å pendle.

Det går fremover med oppussingen, men du verden for et skjevt hus, det er ingenting som er rett. Vi bare pusser på det gamle, så får det bli som det blir.

I dag har vi bestilt billetter til en hjemtur til Norge. Vi drar herfra 28. april og tilbake 10. mai. Er det noen som vil passe på huset og båten vår i denne tiden, er det bare å si fra.

I dag har det regnet hele dagen. Blir kaldt og rått inne i huset slike dager. Vi har kjøpt panelovn, i stua er det varmt og godt. Hjemme hører jeg det snør, kjør pent og ha en fin palmehelg!

Båten sjøsettes i Preveza.

Båten er på plass i fiskehavna i Parga

Hans monterer komfyren, skikkelig trange forhold!

Oppussing – veggen er revet og ny trevegg skal settes opp.

Bambusstenger revet ut av veggen.
Døra til soverommet, den har levd noen år …., maler bare over …
Inngangsdøra, må bøye hodet for å komme inn.

Utsikt til fjellene fra taket, her må det bli en takterrase med tiden ….

Sitrontreet i hagen vår, bildet tatt fra takterrasen.

Litt etter litt husker vi hvordan det var å jobbe i det greske systemet, det som ikke skjer i dag, skjer kanskje i morgen osv. Sist mandag fikk vi nøkkelen til huset vårt etter å ha tilbrakt dagene i banker, på skattekontor og hos notarius. Da notarius høytidlig hadde lest opp 7 sider på gresk, skrev vi under på disse arkene uten å forstå et kløyva ord. Det hele endte opp med kyss og klem og gratulasjoner mellom alle involverte parter. En utrolig seanse og vi undret oss et øyeblikk på om de hadde gjort et svært godt salg, i så fall har vi blitt lurt på en sjarmerende måte.

Så begynte en grundigere inspeksjon av huset. Vi har nok skaffet oss jobb i lang tid fremover. Likevel angrer vi ikke, det er et hus full av sjarme. Jeg krabbet ut på taket gjennom det ene soveromsvinduet og da åpenbarte det seg en vakker utsikt mot fjellene i øst. På sikt må det bli en takterrase her ….

Torsdag hadde vi vårt første besøk i huset av Johanne og Asbjørn og vi innviet huset med en portvin på kjøkkenet og vafler på trappen.

Heldigvis har vi fortsatt greske venner fra vår tid i Hellas. Evangelos fulgte oss tålmodig på handlerunde i Ioannina og nå har vi kjøpt inn alle hvitevarer. I går var vi på Ikea og kjøpte sofa og kjøkkenbord med stoler. Spiste til og med svenske kjøttbullar på Ikea! I natt sov vi for første gang i huset. Sovnet til messingen av presten i Parga, han messet i monoton stemme i høytaleren så det ljomet utover hele Parga, rare mennesker disse grekerne. Ellers er vi allerede blitt kjent i nabostrøket og det har ryktes over det hele at nordmenn har flyttet inn i dette huset.

Hans har startet riving av veggen mellom soverommene. Det må være et eldgammelt hus. Vet ikke når det er bygd, men husvertinnen vi kjøpte huset av hadde arvet det fra sin bestefar som hadde kjøpt huset i 1948, men hvor gammelt det var da, visste hun ikke. Iallfall er det bambusstenger med betongpuss inne i veggene. Må nok bare rives og settes opp en trevegg.

Nå er vi tilbake i båten, Hans har smurt på bunnstoff og vi håper på sjøsetting på mandag. Været er skiftende fra regn til sol, men det er skarp luft med 11 til 15 grader.
Ser på facebook at det er strålende påskevær der hjemme. Nyt dagene og ha en fortsatt fin helg.

Kontrakt skrives under, huseieren, eiendomsmegler Dmitris, sekretær Katarina og husvertinnen
Notarius (vakker dame) og Hans når alle papirer er undertegnet.

Det skåles i portvin på kjøkkenet

Vafler og kaffe på trappa med våre venner Johanne og Asbjørn
Betongvegg med bambusstenger
Nabostrøket vårt

Parga by på strandpromenaden

Her i båten våkner vi til rauting fra disse kyrne som er på vei til beite.

Det er dags for første blogg i 2015! Borte bra, men hjemme best heter det, men nå føler jeg at vi er hjemme både her og der. Iallfall kom godfølelsen for Hellas og folket her med en gang vi passerte grensen fra Makedonia til gresk territorium.

Bilturen fra Kiel gikk over all forventning. Alt kunne vel egentlig skje underveis – gammel bil, tungt lastet, høy fartsgrense og noen skumle land å passere gjennom.

Fra Tyskland dro vi gjennom Ungarn. Stoppet ikke i Budapest, var så pesete å streve seg gjennom bytrafikken. Overnattet sør i landet og spiste den berømmelige gulasjsuppen som var svært velsmakende. Videre over til Tsjekkia hvor vi hadde en overnatting på et folketomt hotell. Vi passerte mange små landsbyer med falleferdige hus, det så egentlig helt ubebodd ut. Men plutselig kunne det dukke opp en lurvete gjeter langs veien, et tegn på at det var liv der. Ingen stoppet oss ved grensen til Slovakia. Dette er et lite land som vi feiet kjapt gjennom på noen timer og passerte grensen til Serbia. Landskapet varierte med høye fjell og langstrakte sletter. Veiene var også variable. Noen steder var det betongdekke og det ristet alvorlig i bilen, andre steder var det autostrader med asfalt. Serbia var litt skummel synes jeg. Mange steder virket krigsherjede og folk var lite imøtekommende. Første og eneste problemet på veien, møtte vi her på grenseovergangen til Makedonia. Vi hadde ikke tenkt på å skaffe oss green card som er et forsikringsbevis en må tegne for å få kjøre gjennom gjeldende land. Vi ble tatt til side og de forlangte at vi måtte kjøpe dette på grensen. Problemet var at de tok ikke Visa og vi hadde ikke nok euro eller lokale serbiske dinar. Vi ble sendt tilbake til en liten landsby i Serbia for å finne en bank og få vekslet. Det begynte å bli mørkt, det regnet og denne landsbyen så ut som en spøkelsesby. Da vi entret byen var veien et lappverk av asfalt og det var næmmen ikke lett å finne en bank! Folk vi spurte bare skulte på oss og hastet videre. Endelig var det en gammel mann som forbarmet seg over Hans, tok ham i armen og forsvant av gårde i mørket. Jeg satt igjen i bilen og det kom folk og glante gjennom bilvinduet, var ikke mye smil å spore der! Langt om lenge kom Hans tilbake og vi rasket på mot den makedonske grensa igjen med 10 000 dinar i lomma. Denne gangen gikk det greit. Sent på kveld og litt slitne etter diskusjonen på grensen, dukket det heldigvis opp et hotell like over grensa til Makedonia. Helt folketomt. Spurte etter den nasjonale retten og fikk en svineroll som måtte være grisegammel, seig og ekkel. Neste dag var det bare å kurse rett mot Hellas grensa og det gikk som smurt. Herlig å stoppe i dette landet, ta en kaffe og nyte folkelivet rundt seg.

Var fristet til å stoppe i Metsovon på veien, tenk det var snø der! Men vi ivret etter å se hvordan båten vår hadde det. Tirsdags kveld kunne vi klatre opp stigen og låse opp døra til vårt kjære båthjem. Registrerte at presenningen hadde blåst av, men ellers alt intakt. Hans har testet motoren, den går som ei klokke og da er kapteinen både glad og fornøyd!

Kjekt å ha både bil og båt tilgjengelig. Neste dag kjørte vi fra Preveza til Parga, en times kjøring, for å beskue vårt nye hus. Utrolig hvor tungrodd og byråkratisk ting er i dette landet. Eiendomsmegleren vår, søte Katarina, fulgte oss til banken og det ble fylt ut papirer i hytt og pine og vi gikk fra kontor til kontor. Jeg ivret etter å se huset og langt om lenge dro vi dit med veska full av papirer som vi måtte gå til skattekontoret i Preveza med dagen etter. Møtte husvertinnen og vi bøyde nakken for å entre vårt nye hjem, veldig lavt under taket! Dusj og do er ute i et eget bygg, der er det også lavt under taket, må nesten stå bøyd i dusjen. Her er en jobb å gjøre! Ellers var huset greit nok, nye gulv må legges oppe og veggene kalkes, men det skal nok bli bra. Gårsdagen brukte vi på skattekontoret i Preveza og så tilbake til Parga med alle papirene og lovnad om at huskontrakten kan undertegnes mandag eller torsdag i neste uke, først da får vi nøkkelen til huset!

I går kveld ble vi invitert til middag hos våre seilervenner Johanne og Asbjørn som har overvintret i sin catamaran like i nærheten av Preveza. Veldig hyggelig både å møte igjen gode venner og sitte på gyngende grunn og spise god mat og drikke rødvin!

Ble en lang blogg dette, mange har spurt om hvordan turen har vært og nå vet de det …. I dag blåser det her, overskyet og 10 – 11 grader. Sikkert fint vær der hjemme … God helg til alle.

Dårlig bilde, men tatt fra bilvinduet i fart på vei gjennom Slovakia.

Tatt fra hotellrommet i Makedonia

Tunnelen som fører mot Metsovon hvor vi bodde i 3 år! Snø!

Det rare huset vårt tatt fra nedsiden. Tomten til høyre er et hus som har rast sammen.

Utsikt fra huset vårt. Denne masten er blitt lovet skal legges i bakken, men det vil nok ta tid.

Valtos Beach er tom nå, alle hotellene forbereder seg til turistsesongen. Huset vårt ligger like over høyden hvor husene ligger.

Hei alle våre følgesvenner på bloggen!
Denne gangen ble alt litt annerledes enn vi hadde planlagt. Vi kom til Preveza sist mandag og planen var å sette båten på sjøen i dag. Men sånn ble det ikke. Tirsdag fikk vi den triste meldingen fra Norge at min kjære mamma hadde sovnet inn. Egentlig har vi regnet med at denne beskjeden ville komme en dag, men det er rart med det når dødsbudskapet kommer. Hun var ikke spesielt syk, men i en alder av 99 år, er det lov å takke for seg. Iallfall er det rart og mange minner dukker opp her jeg går og ordner i båten. Hun var en god og snill mamma med omtanke for alle. Hun var min hverdagshelt.

Nå flyr vi hjem søndag og begravelsen blir i Svelgen torsdag 11. september. Vi får se om båten blir satt på sjøen denne høsten eller om den skal få stå på land til våren. Hans har iallfall fått montert solcellepanel og den funker! Og i morgen skal vi leie bil og dra til Parga for å se på hus! Blir spennende.

Blir det ikke flere logger på oss, ønskes alle en fin høst og vinter!

Så er det slutt for denne gang. Natt til tirsdag overnattet vi på Skorpio. Eneste vi hørte var noen haner som gol og en vakt på motorsykkel.
Ble påkjørt av en svær turbåt, men heldigvis var gummibåten i mellom. Siste natten lå vi i Lefkada og da ble det selvfølgelig handlerunde.

Nå har vi vaska hele båten og i morgen skal den på land her i Preveza. Vi drar til Korfu med buss og ferge.
Dermed er er slutt på de gode dager for denne gang og hjem til oppuussing og stress……

Takk for følge så langt. Vi er tilbake 1. september.

Koselig restaurant med grønne stoler
– og private hager med blomster.
Bjørg utforsker grotter
Den røde båten kjørte på oss
Det bobler av folk i havet på SkorpioLei av shopping i Lefkada

Det har allerede gått en uke siden Pål og ungene forlot skuta. Det ble utrolig stille og jeg gikk inn i en kortvarig depresjon. Men rart hvor fort en venner seg til roen og freden. Vi ble værende et par netter på Korfu og vandret rundt i gamlebyen. Tydelig at det er fellesferie for tiden. Vanligvis slår vi av en prat når vi hører norsktalende, men nå var det norsk og svensk på alle hjørner og da går jo ikke det. Men gamlebyen på Korfu er koselig, tjoka full av både suvenirer, folk og restauranter.

Egentlig føltes det både riktig og luftigere å komme seg til havs. Det er varmt for tiden og da er det greit å kunne hoppe i havet og kjøle seg ned når det passer. Det er kun krise når vi går tom for kaldt øl. Egentlig surfer vi rundt på gamle trakter nå og etter Korfu satte vi kursen mot Sivota igjen. Dette er et trivelig lite sted som mest benyttes av grekere. Deretter ble det en tur til hjemmehavnen vår i Parga. Vi begynner å bli kjent med mange der og alle hilser oss velkommen tilbake. En norsk båt seilte inn på stranden ved siden av oss og de kom svømmende over i båten vår. Det var Heidi og Jens Werner Werenskiold. Hans ble mektig imponert over alle de tekniske dubbedittene han hadde om bord og nå vurderer han å kjøpe Litium batterier gjennom Jens Werner. Morsomt å møte nye bekjentskaper.

Neste dag dro vi til vår favorittbukt «two Rock Bay». Det er ingen sted vi har funnet så herlig krystallklart vann. I går dro vi til Preveza for å sjekke havneplassen for båten i august. Fikk vasket klær og shoppet. Koselig i Preveza også, bare en finner de riktige gatene. I dag har vi krysset fjorden og gjennom kanalen i Lefkada. Seilte rundt Skorpio, øya til Onassis og Jackuline. I følge usikre kilder skal øya ha blitt kjøpt opp av en russer og det lå riktignok en svær russisk yacht ved kaia. Men ellers trodde jeg det skulle være noe veldig luksuriøst, men øya er bare full av trær og ser helt ubebodd ut.
Nå nærmer det seg hjemreise til Norge. Vi legger igjen båten i Preveza (på land) og drar til Korfu fredag 25. juli med avreise til Rygge lørdag 26. Gleder oss til det. Siste dagene skal vi bare surfe rundt på øyene her i nærområdet og se om vi finner noen nye perler som ikke alle andre har oppdaget enda.

Og så har vi fått internett i båten og Hans er egentlig litt lei seg for da kan han ikke gå på Taverna og kjøpe seg en øl og få passord …..
Amalie har fanget en kråkebolle!

Hans Gregers ser på livet i Sivota, men på denne restauranten var det fest til kl 0500 på morraen og det tok nattesøvnen fra oss ….

Pål og Amalie på sykkeltur i Sivota

Frukt i butikkene på Korfu

Trangt mellom husene i gamlebyen på Korfu

Øya Skorpio med den russiske yachten.