Logg

Fremdeles har vi rolige dager her i Hellas med Parga som «hjemmehavn».

Søndag 29. juni hentet vi Pål med familie på Korfu og mtorseilte til Parga med en badestopp på Nikolaos.

Familien bodde på hotell her på Valtos beach den første uka og vi kosa oss med barnebarn, bading og god mat. Sylvi reiste hjem lørdag og Pål, Amalie og Hans Gregers flytta til båten.

Søndag leide vi bil og kjørte til Metsovon. Utrolig at det etter 35 år er så mange som husker oss og spesielt Pål som den gangen var en liten rabagast på 4-7 år.
Møtte familien til husverten og hadde en ekte gresk middag sammen med Cristos Zarkadis. Bjørg traff sine gamle venninner, Renate og Effi og prata til hun ble hentet med bil da vi slulle reise.

Mandag besøkte vi familien Tsironis i Ioannina på vei tilbake. Tirsdag var vi på Antipaxos og bada. Overnatta på Paxos da vi måtte ligge i havn på grunn av semifinalen i VM. Av samme grunn måtte vi tilbake til Parga for å få med oss neste semifinale.

I morgen starter vi på turen tilbake til Korfu i små etapper der gjestene skal fly hjem natt til mandag.

Ranja og de andre yachtene på svai
Godt for Pål å få være kaptein på egen skute
Here we come
Platiaen i Metsovon
Gregers og Amalie i Metsovon
Christos Zarkadis ser ut til å ha gode dager
Sovlaki, krasi og tiri Metsovon
Stolene i stua til Tola var brodert på stoff fra våre gamle norske gardiner
Galaxi hotel

Utrolig hvor fort dagene går selv om vi ikke gjør en skitt! Men dagene er herlige her i Hellas og grekerne likeså. For ikke å snakke om tomatene, de smaker skikkelig tomat, røde, store, saftige og koster omtrent ingenting. Joda, i Hellas skal jeg være lenge!

Siden siste logg, har det vært rolige dager. Lå i Parga helt frem til torsdag. Hans dro av gårde og kjøpte forlengelse både til vannslange og strømledning. Dermed kan vi ligge i ro i Parga over lengre tid. Jeg syns det er deilig å være litt i ro og turterrenget rundt Parga er både variert og vakkert med massevis av blomster og oliventrær.

Torsdag satte vi kursen mot Preveza. Etter å ha seilt ca 5 nm, så vi en herlig bukt som lå i le for nordavinden. Bukten het «Two Rock Bay» og dette var et himmelsk sted å være. Stoppet her over natten og badet mer eller mindre hele tiden, vannet var helt grønt og fiskene svømte mellom bena på oss. Trasket en tur på land også, dette var skikkelig bondeland og vi knabbet med oss noen sitroner og appelsiner fra trærne. Fredagen kom vi oss endelig til Preveza. Hans kjøpte PVC-lim og nå er visst gummibåten ok. Blir helt hjelpeløs uten «dinghy» som engelskmennene kaller gummibåten. Vi fikk også sjekket ut havnen hvor vi skal legge igjen båten når vi drar hjem i august. Så grei ut den, Hans vil ha båten på land og nå sitter han og finregner på hvilke av de 3 havnene han skal velge.

Egentlig hadde vi tenkt oss en svipptur sørover, men vinden tok oss nordover. Nydelig seilvind og vi satte kursen mot vår lille paradisbukt «Two Rock Bay». Men da ble jeg riktig forbanna. Bukta var full av engelske seilbåter, det er et company som heter Sailing holiday.com som arrangerer seilturer. Disse er så frekke og okkuperer alle steder som er gratis, de var i Parga også. Og nå lå de i vår bukt! Her var det stille og fredelig og nå suste de rundt med disse dinghyene sine og lagde bare bråk og bølger. Men vi fikk morgenbadetvårt i det utrolig krystallklare vannet. I dag kom vi til Antipaxos og fikk kranglet oss til en ankringsplass, de var jo kommet hit også disse Sailing holiday båtene og la beslag på omtrent hele bukten. I tillegg kom det massevis av turbåter med turister som bare kastet seg i vannet, det boblet av folk i sjøen. God underholdning og midt blant de badende hørte vi et par med bergensdialekt. Da vi fikk kontakt med de, viste det seg at de var fra Hardanger. Nå har vi beveget oss til Paxos hvor vi har lagt oss på svai for natten. På søndag skal vi plukke opp Pål med familie på Korfu, gleder oss!

På tur i olivenlunden i Parga

I nærområdet i Parga – bak Valtos Beach

Two Rock Bay – båtene bak meg er disse engelske seilbåtene.

Fiskene i sjøen i Two Rock Bay – bukta vår!

Dette er turistbåtene i Antipaxos. Tydelig at høysesongen er i gang. Jammen bra vi har vår egen båt!

Siste etappe: Crotone, Santa Maria di Leuca, Othonoi, Gouvia og Parga.

Fra Crotone til Santa Maria di Leuca (hælen på Italia) hadde vi drømmeføre med passe vind og alle seil oppe. Brukte 11 timer på 70 nm og la oss for anker utenfor havna. Ble der i 2 dager. Bjørg måtte til frisør og jeg måtte ha den siste italienske pizza. Pinsedag tok vi den siste lange etappen over til Hellas. Igjen ble det sterkere vind enn det var meldt. Etter 8 timer med masse bevegelse og alt for sterk vind for vår genoa, ble det som å komme hjem når vi kunne ta vår første ouzo og friske opp våre glemte greske gloser på øya Othonoi nordøst for Corfu.

Dagen etter ble det dyr havn i Gouvia på Corfu for å fylle vann og registrere oss inn i Hellas.

Tirsdag 10/6 kom vi til Parga og her ligger vi fremdeles. Har hatt noen fine dager sammen med barnebarnet Henny, Ine med foreldre, søster m/mann og barn. Hyggelig med selskap og mange restaurantbesøk etter så mange dager på havet med bare oss to. Søndag var bestemødrene barnevakt slik at vi andre kunne avsluttet med båttur til Paksos. Bada og kosa oss hele dagen.
I dag reiste alle hjem så nå er det litt stille og tomt her. Gleder oss til neste besøk i juli.

Mange gode måltid

Gulljenta Henny
Sjarmøren Kasper
Fru Nesbø jr. og Henny
Ankring på Valtos beach
Evangelis Tsironis og Cathy på besøk i båten
Båttur til Paxsos

Siste leg: Marzameni – Siracusa – Crotone.

Været kan skifte raskt. Vi hadde egentlig fin seilvind, men like før vi skulle gå i havn i Marzameni, økte vindstyrken voldsomt i løpet av noen minutter. Det var en kamp å få rullet inn genoaen og få ned storseilet. I strabasene løsnet kanten på seilet og vi kom flagrende inn i havnen med en lang hvit hale etter oss. Jeg merket plutselig at noe streifet kinnet mitt og flagret på sjøen, det var en av ventilen på dekk – så det var heftige greier. Først etter et par dager roet vinden seg og vi kunne dra videre til Siracusa.
Vi la oss på svai i havneområdet i 2 netter. Tok kontakt med en seilmaker for reparasjon av seilet og avtale ble gjort til mandag morgen. Da la vi oss i den dyre havnen for å levere seilet. Men det viste seg at det var nasjonaldag i Italia denne dagen og seilmakeren tok seg fri! Dette burde han vel kanskje vite da vi inngikk avtalen. Uansett kom han tirsdag og lovet tilbakelevering på kvelden, men han kom ikke før onsdag. Så vår planlagte tur med leiebil til vulkanen Etna gikk i vasken.

Men vi koste oss i Siracusa som er den historiske hovedstaden på Sicilia. Byen er kjent for sin greske og antikke historie og dette er også fødestedet til matematikeren Arkimedes. Byens skytshelgen er den hellige Lucia, som også er født i Siracusa og festdagen hennes den 13. desember, blir feiret som luciadagen både her og hjemme.
Trange gater med gamle, høye bygninger og som ellers i Italia, virker det som om ingenting vedlikeholdes, murpussen raser ned fra veggene og mye søppel i gatene, men likevel sjarmerende. Denne byen er virkelig verdt et besøk.

Værmeldingen for de neste dagene var dårlige. Vi hadde en lang reise foran oss da vi skulle krysse det ioniske hav til foten av Italia. Til tross for varierende værmeldinger, bråbestemte vi oss for å dra onsdag ved middagstider. Dette strekket er på ca 150 nm og vi brukte 26 timer. Motorseilte for det meste, men på slutten fikk vi vinden bakfra og kunne seile. Deilig å skru av motoren, selv om den er Hans sin beste venn og han klapper den og sier «godt jobba» for hver gang vi er kommet i mål. Vi fikk nok langt mer vind enn det som var meldt og sjøen var rotete og bølgene høye. Lite søvn i natt, men nå er vi heldigvis på plass på fastlandet her i Crotone i Italia.

I gamlebyen Ortigia i Siracusa
Templo di Apollo – imponerende byggverk.

Trange gater med klesvasken hengende utenpå husene

Moderne kirke i den nyere bydelen i Siracusa – imponerende denne også, men de gamle er finest!

Inne i den moderne kirken.

….. og pizzaen i dette landet er både billig og god!

Sicilia er flott! Ruten videre fra Marsala var følgende:
Sciacca – San Leone – Licata – Scoglitti – Ragosa – Marzameni.

Sciacca er en sjarmerende liten fiskelandsby. Havnen var både rimelig og fin. Gratis vaskemaskin var der også. Ble der i 2 dager mens vi ventet på riktig vind. Da vi ankom havnen fikk vi et garn med pakketau i propellen og roret. Dette rotet seg skikkelig til og Hans måtte bite i det sure eplet og hoppe ut i det møkkete vannet, det fløt søppel overalt. Fordelen med slike stunts, er at alle i nabobåtene samler seg og alle er hjelpsomme og blir kjent med hverandre. En franskmann kom med en skarp kniv som Hans kuttet både seg selv og garnet med. Etter et par hyggelige dager her, dro vi videre til San Leone. Hadde både strøm og motvind mot oss og da vi kom humpende inn i havna, gikk vi på grunn i innløpet. Ingen merke om grunne, men dybden gikk plutselig fra 5 til 1,5 meter. Godt å ha hevbar kjøl, men det gikk en sikring i roret. Var her bare en natt og dro videre til Licata neste dag. La til havn sammen med belgierne fra en tidligere havn, hyggelige mennesker. Dessverre var havneavgiften så dyr at vi kunne bare ligge en natt her. Vi dro syklene på land og strevde oss opp til toppen av en borg. Her var ingen andre turister og vi møtte på en hyggelig ung italiener som viste oss rundt. Snirklet oss opp trange trappeganger til toppen av borgen, men det var verdt slitet for utsikten var utrolig.

Ferden gikk videre langs sørkysten i flott seilvind og vi la til i Scoglitti. Dette var også en liten fiskelandsby med massevis av fiskebåter. Havnesjefen drev både havn, butikk og restaurant. Tror vi var eneste utenlandske båt i havna og havnesjefen og sønnen kom flere ganger og hilste på oss og lurte på om alt var ok. Neste morgen trodde vi vinden skulle være på vår side og vi dro tidlig av sted. Det var den ikke! Etter noen timer i voldsomme dønninger og vind opp mot 30 knop midt i mot, dette helt i strid med hva som var meldt, dro vi i havn i storbyen Ragusa. Denne havnen hadde vår italienske venn advart oss mot, men vi orket ikke stampe videre i flere timer i slik sjø. Dra aldri til denne havnen! Den var svinedyr, den var grunn, vi måtte dra opp kjølen og det var lange avstander til dusj og toalett. Ikke var der internett og ikke noen hyggelige mennesker på kontoret. Syklet en tur og fant omsider torget. Eneste hyggelige minnet fra dette stedet, var softisen jeg kjøpte – den var kjempegod. Litt småsure dro vi fra denne havnen i dag morges og humøret steg underveis på seilturen hit i dag. Har seilet hele veien med vinden rett bakfra og jeg har lagt på dekk og lest en spennende bok – da går 6 timer i sjøen fort. Nå er vi på et lite sted som heter Marzameni, vi liker oss best på de små stedene!

Ønsker alle en fin helg! Har plutselig oppdaget at det er Kristi Himmelfartsdag i dag – Hans skjønte ikke hvorfor han ikke fikk lastet ned Aftenposten …

Belgieren som vi seilte sammen med fra Sciacca tok bilde av oss i sjøen.

Sciacca – et sjarmerende sted!

Licata – borgen.

Vår unge italienske venn som viste oss rundt ville absolutt ta bilde av oss.

Like nedenfor borgen var det en imponerende gravlund. De har god utsikt de som ligger her …

Vi ruslet rundt på gravlunden, her var familiegraver som var pyntet med blomster og statuer – imponerende.

Utenfor den gamle kirken i Lecata.

Vende betyr til salgs. Dette huset i Sciacca er til salgs – sikkert ikke så dyrt!

Vi har kommet til Mafiaøya Sicilia. Overfarten fra Sardinia tok oss en dag og en natt. Vi hadde vind fra nordvest og kunne seile store deler av turen. Uansett er det alltid godt å se land etter så mange timer i havet og vi gikk i havn i Trapani, som ligger vest på Sicilia. Her roet vi oss ned i 3 dager. Vinden ulte og det regnet. Det er egentlig litt godt med litt pause fra sola også. Hans kjøpte ny mobil, den gamle ligger nok på havets bunn. Det er mye «ordnings» når en får ny mobil og alle meldinger som tikker inn, er på italiensk.

Italienerne er noen rare folk. De er innmari sjarmerende samtidig som de er forbasket ufordragelige. De gestikulerer og roper. Jeg tenker på spanjolene som også bruker mye kroppsspråk, men på en annen måte. En svingende flamencodanser har ingen mimikk,og tyrefektere har steinansikt. Hadde du plassert en italiener på en oksearena, hadde han løpt for livet, ropt og skreket og vært livredd i ansiktet. Tror jeg. Jeg tror også vi hadde en mafiaboss i nabobåten vår. En voksen mann som beveget seg som en katt og gikk fram og tilbake på dekk og snakket høyt i mobilen. Han bodde i Milano, men hadde båten sin i Trapani. De fleste mafiafolkene bor i Milano. Men han var hyggelig og sjarmerende og ga oss mange gode reisetips. Utrolig hvilke historier vi dikter opp om folk vi ikke kjenner …..

Mafiabossen tipset oss om å besøke Erice, en gammel by langt oppe i fjellene. Vi busset av sted en times tid opp gjennom dalsidene til toppen av fjellet. Her var det historie og kunst fra flere hundre år tilbake i tid. Trange brolagte gater med høye steinbygninger med kirker og borger. Virkelig å anbefale et besøk til dette stedet.

Så var det tid til å dra videre. Denne etappen ble ikke lang. Vi fant en stille vik i le for vinden. Det blåste ganske heftig, men i denne bukten var det blikkstille og vi ble værende her et par dager. Alltid godt å komme på svai etter å ha lagt lenge i havn. Nå fikk vi badet og rodde til lands for å spasere på denne øya som het Favignana. I dag satte vi kursen sørover og hadde egentlig tenkt oss en lenger etappe, men med vinden midt i mot, søkte vi havn her i Marsala. Må fortelle en liten episode fra dagens hendelser. Da vi satt på havnekontoret og søkte etter internett, kom vi i snakk med en røslig italiener. Da vi kom på supermarkedet, dukket italieneren opp og hjalp oss å finne de riktige matvarene. Vi betalte og skulle gå, da mannen ropte på oss og vinket oss bort til kaffebaren. Her spanderte han brus og kaffe på oss og vi fikk mange gode tips om kommende havner. I morgen skal vi møte mannen igjen – så slik arter livet seg for oss som bare seiler av gårde …. En riktig god helg ønskes alle dere der hjemme!

Bilder fra turen til Enrice, et historisk sted.

Jeg sitter på en liten fortauskafe og skriver kort til min gamle mor!

Massevis av steingarder på øya Fagvinana.

På turen vår på den lille øya Fagvinana. På toppen av dette fjellet lå der festninger.

Sjelden vi har møtt sauer og kyr på turen vår, men disse er like avslappet som vi er.

Mahon var en sjarmerende by og når det i tillegg var gastronomisk festival ble det mye liv i gatene. Vi syklet tilbake på kveldstur selv om vi hadde vært der tidligere på dagen.

Lørdag morgen forlot vi de Baleariske øyene og motorseilte med svak vind bakfra i 30 timer til Carloforte på øya Isola di San Pietro sydvest på Sardinia. På nattseilasen fikk vi endelig brukt den nye radaren, og når vi i tillegg kunne overføre radarbilde til Ipad var det behagelig å ligge på benken og se på stjerneskudd. Rederinnen påstår at kapteinen sov på vakt, men det husker ikke han.

Etter en runde på byen og klesvask seilte vi neste dag sydover til en ankerplass inne i Golfo di Teulada.
Badet og koste oss i det fine været.
Tirsdag var det meldt sterk vind fra nord ut på ettermiddagen så vi ville i havn og valgte Cagliari som er største byen på Sardinia. Vi hadde flott seilvind og krysset i over 6 knop. Vinden ble borte ca to timer før vi var fremme så vi rullet inn genoaen og startet motor.

Da kom plutselig vinden rett i mot og økte gradvis i styrke til sterk kuling med storm i kastene. Autopiloten klarte ikke lenger å holde kursen så vi måtte styre for hånd og ta i mot spruten fra alle bølgene som kom over dekk. Med motor går vi vanligvis med 6 – 7 knop men med denne vinden varierte farten mellom 5 og 3 knop og var helt nede i 1,2 da vi nærmet oss havnen. Det ble en lang ubehagelig tur men Bjørg kommenterte at det kunne vært verre, det kunne jo ha regnet.

Mobilen min var borte når vi kom i havn så det nytter ikke lenger å ringe meg. Antar at den har blåst på havet for den svarer ikke på anrop. Ellers var alt på plass og vi kom greit i havn selv om vinden også der var ubehagelig.

Her i Cagliari har vi stoppet i tre dager og syklet og trasket hele byen. Har besøkt rådhuset, kirke og borgen på toppen.

I morgen drar vi videre til Sicilia. En tur på 175 NM og ny nattseilas.

God 17. mai til alle!

Mahon på Menorca
Kveld i Mahon
Cagliari
Takmaleri i Santa Maria kirke
Kjente personer i samme kirke
På besøk i rådhuset i Cagliari

Det er allerede helg igjen og tid for en oppdatering på loggen. Vi forlot Alcudia tirsdag 6. mai. Hans opererte påhengsen og var på nippet til å kjøpe en ny påhengsmotor siden vår gode, gamle virket helt livløs. I et siste reparasjonsforsøk gikk han til innkjøp av en tennplugg og vips gikk den som en klokke.

Vi satte kursen mot nordøst til øya Menorcha. Fin seilas i ca 6 timer (ca 30 nm) med vind fra øst. Seilte i havn i Ciutadella som er nest største by på øya. Svindyr havn, det vi ikke visste var at det var halve prisen på andre siden av innseilingen i havnen, dette kunne en danske fortelle oss etter at vi hadde sjekket inn. Skal du bli kjent med folk, er det bare å gå til vaskeriet i byen. Mens du venter på vasken, er det lett å komme i prat med andre. Denne gangen møtte vi en voksen engelskmann som hadde hatt sommerhus på Menorcha i 30 år. Vi fikk vite alt om Menorcha + hele hans livshistorie som steward! Etter hvert kom det også en vakker italiensk dame med vasken sin. Hun var også seiler og vi fikk nyttig info om Sardinia som er vårt neste mål.

Etter en kjapp handlerunde i byen, sjekket vi ut av havnen, dro sørøst av øya og la oss på anker i bukten Cala Son Saura. Krystallklart vann, mye bading. Neste morgen la vi oss i den idylliske bukten Calas Caves. Det var ikke plass til mer enn et par båter og heldigvis fikk vi plass sammen med en fransk båt. Rundt oss var det grotter og huler i fjellet og dette var tydeligvis et yndet turområde for fastboende og turister. Vi padlet i land og kikket inn i hulene. Det var flott vegetasjon med valmuer og kaktuser. Gikk en lang tur til nærmeste tettsted, godt å røre på seg etter et par dager om bord.

I dag har vi lagt oss i havn i hovedstaden Mahon. Vi forbereder overfarten til Sardinia i morgen tidlig. Værforholdene ser bra ut og vi regner med å være fremme søndag kveld. Etter anbefaling fra den vakre italienske damen, drar vi til sørsiden av Sardinia. God helg til alle!

Ved innseilingen til Colas Caves, Her bor det tydeligvis folk inne i hulene.

I bukten Colas Caves. Fjellet var fullt av huler og grotter.

Inne i en av hulene

Calas Caves – et vakkert sted!

Her hadde folk rispet inn navnene sine på kaktusbladene