Logg

Nå har værgudene bestemt at vi skal reise hjem! I dag lyner, tordner og blåser det og vi er strømløse. Men det er spektaktulært å stå på balkongen og se sjøen fråde og bølgene slår innover promenaden. Sjelden det regner hele dagen her, men i dag har jeg blitt våt hver gang jeg har løpt ut på do!

Utrolig at enda en sommer er over, disse dagene går skremmende fort. Hver høst når vi skal pakke og dra, tenker jeg  –  skal vi dra nå når det er så vakkert og behagelig å være her! Mindre turister, passe varmt og godt badevann og turvær! Men plutselig er det april og ny sesong.

Siste måneden har vi fartet mye både til lands og til vanns. Våre seilervenner Ann Mari og Arild har vært her et par uker og vi seilte rundt hele Korfu. Flott tur og godt selskap. Tilbake i Grekerbua, tok vi en dagstur til Meteora, det er et «must» for alle gjester som ikke har vært der før. Meteora er kjent for sine høye klippesøyler og på toppen av disse søylene er det bygget kloster på 6 av toppene, hvor nonner bor på noen og munker på andre. På tilbakeveien stoppet vi i Metsovon og spiste souvlaki . (kjent for å være beste souvlakien i hele Hellas), hilste på gamle kjente, tenk at de husker oss etter 40 år!

September måned er tiden da pensjonister besøker Parga. Apollo har hatt charterteiser i år og det merkes, hyggelig å høre norsk tale rundt oss som før i tiden. Vi har hatt et sosialt liv og delt mange gode måltider med gamle venner som Liv og Stein Erik, Britt og Leif og Arild og Ann Mari.

Sitter her og hører på været ute og tenker at det var jammen bra vi fikk utemøblene og ting og tang innomhus før regnet startet, for nå øker det på, og uffameg jeg ble akkurat vitne til en båt som ble skylt og knust mot land. Siste uken har vi hatt museinvasjon i Grekerbua og det har vært liv og røre under gulvet i andre etasje. Måtte hyre inn en mann for å bekjempe dette problemet og han har gjort en god jobb, for nå lukter det bare døde mus. Håper de holder seg vekke i vinter. Båten er for lengst på land og Hans sover godt om natta. Han sover så godt at han en natt rullet ut av senga og havnet på gulvet med et brak. Skulle tro musene ble skremt, men det ble de ikke, men for meg føltes det som et jordskjelv!

Reiseruten hjem er bestemt for lenge siden og vi kan omsider få bruke billetten på Kielferja som har lagt på vent siden pandemien startet. Ruta blir ferje fra Igoumenitsa til Venezia, gjennom Italia, Østerrike og Tyskland og Kielferja til Oslo med ankomst kl 1000 onsdag 13. oktober. Håper det ikke regner i Tyskland, jeg liker ikke autostradene i 140 km/t med sprutregn og svære trailere som fedder forbi…., nei, der har vi dårlig erfaring. Og i Nürnberg skal vi ikke stoppe for det har vi prøvd et par ganger før hvor vi endte opp med å sove i bilen mellom to trailere …

I kveld blir det et siste måltid på Sakis og avskjed med våre greske venner, takk for denne gang og plutselig er det april og vi er her igjen!

Biltur til Peloponnes tirsdag 17. august til fredag 20. august 2021

En dag forsinket kom vi oss av gårde fra båthjemmet vårt i Parga.  Grunnen til forsinkelsen var øret til Hans, han fikk infeksjon både i indre og ytre øre. Etter en smertefull natt dro han på legevakten i Parga og ble sendt videre til ørespesialist i Kandalaki. Typisk gresk, da han dukket opp på legekontoret der, var det lapp på døra at det var feriestengt. Men det stod et telefonnummer som kunne ringes og så ble gjort. Legen var hjelpsom han, Hans ble sendt videre til Igoumenitsa og ny ørelege som gav ham den tiltrengte behandling. 5 dager med penicillinkur og beskjed om å ikke nyte alkohol. Vet ikke helt hva som var mest plagsomt, abstinensen eller den avtagende øreverken……

Pakket bilen og kjørte av gårde på måfå slik vi alltid reiser. Pelponnes er en flott halvøy med variert natur, vi kjørte langs havet og oppetter dalsidene. Rio-Antirrio broen binder halvøya til fastlandet. Fascinerende bro med høye spenn og 4 tårn, 2880 meter lang. Det sies at den skal tåle jordskjelv på 7,5 på Richters skala.

Etter å ha passert denne broen, kjørte vi et stykke nedover på vestsiden av øya gjennom Patra. Begynte å bli sultne og stoppet for å spise litt på et sted som heter Kalakeikon. Her var det jammen overnatting også, på Apollon Hotel. Bittelite sted med levende musikk i nabogården. Godt uthvilte neste morgen startet vi kjøreturen videre sørover og passerte frodige små tettsteder som Amaladia og ved lunsjtid stoppet vi i landsbyen Lagkadia. Dette stedet er kalt «the hanging village» og det var den virkelig også. Alt lå i nedoverbakke, da vi satte oss og spiste, kunne vi skue nedover hele dalen. Ble noen spaserturer rundt omkring og jeg blir alltid fasinert av disse grå mursteins bygningene og trange smugene. Så kjører vi inn i de meget omtalte brannområdene. Utrolig hvor brannen har herjet, røyklukta henger fortsatt i lufta og nedbrente biler stod langs veien. Triste greier, men heldigvis er brannen under kontroll nå. Håper vi får regn snart. Vi passerte Dimitsana og stoppet i Stemnitsa, hvor vi fant et veldig hyggelig B&B sted å overnatte midt i sentrum av landsbyen. Stedet ble drevet av Thassos og hans bestemor som laget nydelig hjemmelaget mat med egenproduserte tomater og hjemmelaget syltetøy. Kan anbefales! Stemnitsa var et vakkert sted som ligger vel 1000 meter over havet. Vi fikk med oss solnedgangen fra en topp hvor det var minnesmerker fra falne krigere, stod skrevet på gresk, så jeg skjønte svært lite …, men solnedgangen var fin. Ruslet rundt i de trange gatene, kom i prat med en amerikaner som hadde slått seg ned og bodd her i mange år. Jeg spurte hva han anbefalte vi kunne se og fikk til svar at det å rusle rundt i gatene og bare se, var den største opplevelsen og det hadde han helt rett i. Spiste på platiaen i sentrum og tilbake til bestemor og Thassos på kvelden.

Neste morgen kjørte vi ned i bunnen av dalen hvor elva Lousios renner. Veien var krokete og smal og jeg så rett ned i dypet av dalen. Heldigvis møtte vi ingen biler, hadde null sjanse for å passere. Kom til et kryss som sa at vi kunne kjøre en annen vei videre, mot Elliniko, denne veien var asfaltert og tryggere.  Parkerte og gikk en tur til Gortys Atsicholos. Gikk et godt stykke langs elven, kunne brukt mye mer tid, men vi var ikke forberedt på noe langtur. Det får vi gjøre neste gang med mer planlegging. Godt å komme tilbake i bilen med aircondition, gradestokken ligger på ca 35. Neste mål var Nafplio. Dette er en stor by og skal visstnok ha en lang historie. Vi spiste og startet jakten på overnatting. Dette er mye vanskeligere enn på små steder. Hotellene tar seg dyrisk betalt, og det blir litt feil for oss bare for å overnatte en natt. Men folk er hyggelige og vi traff en mann på en butikk som kjente en nordmann fra Drammen. Han var hjelpsom og vi endte opp på et billig og hyggelig familiehotell med en søster og bror som var utrolig pratesjuke. Etter siesta dro vi ut på byen og tok et slikt tut-tut tog som kjører på kryss og tvers gjennom byen. Artig, her er også massevis av monastrier, castler og borger. Vi orket ikke å gå på toppen, så vi endte opp i havnen hvor det var utallige restauranter. Spiste fiskesuppe, ganske godt, men levde ikke opp til prisen. Ruslet i natta hjem til det snakkesalige søskenparet og sov godt i avkjølt rom. Etter frokost neste morgen, satte vi kursen hjemover. Utrolig vakker natur som ender opp i en kjedelig motorvei og da var det bare å kurse seg inn på Parga. Spaserte på stranden tilbake til vårt flytende hjem og la oss i kjente omgivelser med alle kattene på bryggekanten. Jeg er livredd for at de skal hoppe om bord i båten og komme på sengebesøk til meg midt i natta ….., må innrømme at jeg ligger litt kattevakt på natta.

Vår gjest i Grekerbua er fra Wales og hun skulle ringe når hun forlot huset, men det glemte hun. Så langt på dag ringte jeg henne og lurte på om når hun dro. Da var hun på flyplassen og hadde selvsagt glemt å ringe, hun forlot et hus som var helt i orden, men veldig rotete og vinduer åpne og kræsjet sitroner i inngangen…, men hun var hyggelig og har betalt for seg og vil gjerne komme tilbake ….

Nå vasker vi hus og gjør klart til nye gjester i dag. Vi drar en tur sammen med venner på vinsmaking tur i Zitsa denne uken. Fin uke til alle.

Livlige dager er over og stillheten har senket seg over Grekerbua. I 3 uker har det vært et  yrende liv med store og små. Besteforeldre flyttet i båten, huset har 8 sengeplasser og da var det rett og slett ikke plass til oss. Men tror det var en god ordning, vi har litt ulike døgnrytmer.

I følge Elsa har det skjedd 2 store ting i løpet av denne tiden. Hun har mistet en tann og så har hun lært å svømme! Line, kjæresten til Pål, og hennes 2 gutter Noah (15 år) og Leo (5 år) har vært her en uke. Bading og strandliv har stått i fokus, men noen utflukter på gjestene har det blitt. Pål tok de med til Acheron elva og til den lille sjarmerende byen Agia, til badestranden Sarakiniko med den fine restauranten på toppen. Det ble en dagstur med båten, men noen sjøfolk er de ikke disse menneskene fra Lillestrøm! Det var ikke mange bølgene, men Line var syk til dagen etter. Den største suksessen tror jeg var svelene som ble servert om bord! Fast meny på båten er gresk salat, zsatziki, pizza og sveler, det dekker de fleste sitt behov …. med noko attåt!
Da bare Pål og barna var her, ble det to overnattingsturer både til Two Rocks Bay og til Lakka som er et nydelig lite sted på nordspissen av Paxos.

Å reise til Athen med fly for å komme til Parga, blir nok ikke førstevalget av reiserute. For det første er det en dønn kjedelig strekning å kjøre, det er langt, 46,4 mil en vei, og det er svindyrt med bompenger og diesel. Hans har regnet ut at det koster ca 80 euro (850 kr) t/r i bompenger + diesel! Den stakkars Mercedesen vår har kjørt fram og tilbake til Athen 4 onsdager på rad, den har fått kjørt seg!

Det har vært late og varme dager de siste ukene. Ungdommen har sovet til langt på dag og når de stod opp, var det en tur ned trappene til Green Bakery og kjøpe muffins og donuts til frokost. Det har blitt mengder av iskrem og cola, det sunne liv starter når de kommer hjem.

De siste par dagene har gradestokken ligget på like under 40 grader! Vi beveger oss minst mulig, dvs at Hans går som vanlig til og fra båten og det renner en elv av svette etter ham. Det er bra vi har bad  ute i bakgården, han styrer rett mot dusjen når han kommer og bæmbler en hel flaske med vann på styrten. Han kommer alltid hjem til kl 1800 og ouzo-time…

Min venninne Liv er i Parga for tiden og i dag har vi sittet på Borgen og drukket vin og skravlet, så slik går no dagan. Det er mange nordmenn og svensker her for tiden og det myldrer av folk på promenaden på kvelden. De snakker minst mulig om smitte og vi hører ikke om syke folk, men det er rød farge i hele Hellas. Neste uke skal vi leie ut Grekerbua til en familie fra England. Vi drar på sjøen og har også planer om en biltur til Peloponnes.

Ønsker meg litt av regnværet der hjemme, her er det knusktørt og i varmeste laget …. fortsatt god sommer til alle!

I dag er det 4 uker siden vi startet turen sørover og nå sitter vi her, litt mer gyllen i huden og skuldrene er for lengst senket, livet er fredelig og varmt. Men jammen meldte de på dagsnytt i dag at Hellas hadde stor smitteøkning den siste uken og det er slett ikke bra nå når Apollo har kommet i gang med charterreisene sine til Parga. Lenge siden sist vi har hørt så mange svenske og norsktalende folk rundt omkring.

Vi har fått Grekerbua på stell, blomster er plantet og båten for lengst sjøsatt. Gradestokken bikket 40 for et par uker siden og da er det medisin å dra ut med båten og kjøle seg ned i sjøen. I motsetning til i fjor var det mange båter på Two Rocks Bay i år og plutselig seilte det inn en norsk båt og dette var kunsteren fra Lofoten som vi møtte på samme sted for et par år siden. 

Forrige uke dro vi til Lefkas for å treffe nye og gamle seilervenner. Vår venn Sigbjørn er flink å koordinere gjengen og denne gangen var vi hele 9 seilervenner samlet rundt middagsbordet. Bjarne og Henny, Helge og Turid, Gunnar og Magnar, Sigbjørn og oss. I dette seilermiljøet er det alltid noen som selger båten sin og andre som kjøper båt og noen som holder det gående fra år til år og så møtes man igjen både her og der. Det skjer alltid noe i Lefkas når vi skal legge oss til i havna. Dette er en kanal og utrolig mange båter som ligger ved kai eller for anker. En gang for et par år siden da vi skulle dra fra havna, dro vi opp ankeret og det viste seg at ankeret lå igjen på bunnen og det var kun kjettingen som kom opp. Denne gangen la vi oss på svai midt i kanalen. Jolla vår hadde revnet og tok inn vann og Hans padlet til kai for å finne lim for å fikse den. Jeg var igjen i båten og satt og leste. Plutselig hever jeg blikket og ser at jeg er i fri driv, ankerfestet hadde løsnet! Det skal sies at det er båter overalt og jeg tenkte «i helvete» hva gjør jeg nå???? Men før jeg fikk tenkt på å starte motoren, hadde båten drevet mot kaien og la seg pent til rette på den eneste ledige plassen. Jeg hev ut fendere og ropte på engelskmannen ved siden av som hjalp meg med tauet. Så da Hans kom tilbake, lå jeg pent fortøyd ved brygga, både imponerende og skremmende! Og selvsagt hadde  ankeret satt seg bom fast da vi skulle dra hjem og det ble mye styr. Ekstra stressa blir en når broen til kanalen går opp bare en gang i timen! Men vi rakk det og hev oss ut i bølgene og kjempet i motvind hele veien tilbake, litt slitsomt.

I går fikk vi hyggelig besøk av Evelyn og Tom Erik fra lillehellas.no. Spiste på Sakis og fikk ouzo både før og etter maten. Sakis har blitt bygget om i vinter. Det er laget 2 etasjer på utsiden av veien med nydelig utsikt til Borgen og Valtos. Vi har også møtt våre greske venner fra Ioannina, Kathy og Evangeli. Så nå vil vi ikke ha mer Covid for det er dette sosiale livet som er så sjarmerende i Hellas!

I morgen kommer Pål og ungene med Norwegian til Athen og Hans må grytidlig opp for å hente de med bil på flyplassen kl 1100. Først nå er jeg noenlunde sikker på at de virkelig kommer jeg gleder meg til at det blir liv og røre i Grekerbua igjen!

Fortsatt god sommer der hjemme

Vi er vel fremme og på plass i Grekerbua!

For første gang på flere måneder ved kai i Oslo, kunne endelig Color Magic sette kursen mot Kiel. Det var full musikk ved avreise fra Oslo og da vi klappet til kai i Kiel, stod folk og vaiet med det norske flagget mens «It is a kind of magic» runget over dekk, veldig stemningsfullt. Reisen gikk smertefritt og vi suste gjennom Tyskland, Østerrike og Italia uten å bli stoppet en eneste gang.

Autostradene i Tyskland er alltid like kjedelige å kjøre. Landskapet forandrer seg fra sletteland i nord til større høyder i Bayern og etter hvert mot Alpene i sør. Vi hadde ett faremoment på strekningen. Plutselig kjørte vi inn i et styrtregn og da mister en litt kontroll når du ikke ser noe i en fart av 150 km/t. Det ble bremset ned på alle kanter, utrolig nok gikk det bra. Underveis på kjøreturen bestilte jeg rom gjennom Airbnb i Sulzfeld am Main. Her tok asiateren Kimals kone i mot oss og viste oss ned til et kjellerrom med treningsapparater. Hyggelige folk og rent rom, men «you get what you pay for». Kjørte en tur til sentrum og kjøpte med oss en pizza, dro hjem og så siste episode av sommerhytta.

Neste dag suste vi videre mot Østerrike. Passerte grensen og husket å kjøpe vignett på første bensinstasjon og i tillegg må vi betale veiavgift. Kjører gjennom Brennerpasset og videre mot Italia. Mye mer artig å kjøre her, gamle slott ruver oppe i skråningene og frodige vinmarker. Vi kommer til Venecia og jeg har på nytt bestilt rom gjennom Airbnb. Denne gangen er det også hos en asiater ved navn Abu Taleb som driver et sted som heter Caponi Bros Private Room i Mestre. Godt det finnes GPS, ellers hadde vi aldri funnet dette stedet. Et litt lugubert område, men folk var hjelpsomme og mannen i baren ved siden av, hjalp oss å finne riktig dør å ringe på. Verten Abu ble begeistret da vi sa vi kom fra Oslo, her hadde han vært hos onkelen sin som bodde på Grønland. Morsomt å sitte på verandaen og se på hverdagslivet hos vanlige folk i Venecia. Like rundt hjørnet var det restaurant og smilende og hyggelige folk som serverte nydelig Carbonara.

Vi våknet til siste reisedag og kjørte om bord i ferjen Anek Lines som gikk til Igoumenitsa. Herlig å være tilbake i det greske kaoset om bord i ferjen. Det ble ropt og hojet på gresk og det er mye armer og bein på disse ferjemennene. Vi ble omsider presset inn på båten og fant lugaren. Reisen tok ca 24 timer. Koste oss med mat og drikke, nøt vår første Mythos for sesongen og den smakte himmelsk. Klappet til kai i Igoumenitsa kl 1800 søndag ettermiddag. Ved i landkjøring ble vi sjekket av en police som spurte etter negativ coronatest. Vi viste ham vaksinepasset og QR koden som vi hadde mottatt like før og det var det. Så bar det av gårde til Grekerbua.

Og hvem står like rundt hjørnet og slår ut med armene når hun ser oss? Jo, gamlemor, hun var på sin gamle plass og jeg ble smasket over hele ansiktet. Godt vi er vaksinert … Alltid spennende å komme tilbake til Grekerbua og se om alt er intakt. Vi ble kjempeglad for å se det nye gulvet i bakgården, det ble veldig fint! Nå grodde det ikke busker opp i sprekkene i betongen. Men ellers var det overgrodd både i bed og rundt sitrontreet. Acropolis var også full av busker. Men ellers var huset helt i orden. Lå noen døde kakelakker på gulvet, det var det hele. Brettet opp ermene og fikk røsket bort det verste ugresset og etterpå gikk vi til Georgio (sønnen til gamlemor og gift med norsk dame) og spiste . Her ble vi hjertelig mottatt av far, sønn og kommende svigerdatter. Det ble mousaka, ekstra velkomstøl og ekstra dessert. Godt å være blant greske venner igjen. Det er ikke mange turister i Parga enda. Vi har snakket med mange grekere og de er bekymret. Håper det kommer flere etter hvert.

I dag har Hans dratt til båten og jeg har vært hos gamlemor på kaffe og «glikå», noe veldig søtt … Her er masse å ta fatt i av både kalking, maling og vasking. Men som gamlemor sier «Siga, siga», ikke noe stress … og det er bare herlig å være tilbake!