Logg

Det er dags for første blogg i 2015! Borte bra, men hjemme best heter det, men nå føler jeg at vi er hjemme både her og der. Iallfall kom godfølelsen for Hellas og folket her med en gang vi passerte grensen fra Makedonia til gresk territorium.

Bilturen fra Kiel gikk over all forventning. Alt kunne vel egentlig skje underveis – gammel bil, tungt lastet, høy fartsgrense og noen skumle land å passere gjennom.

Fra Tyskland dro vi gjennom Ungarn. Stoppet ikke i Budapest, var så pesete å streve seg gjennom bytrafikken. Overnattet sør i landet og spiste den berømmelige gulasjsuppen som var svært velsmakende. Videre over til Tsjekkia hvor vi hadde en overnatting på et folketomt hotell. Vi passerte mange små landsbyer med falleferdige hus, det så egentlig helt ubebodd ut. Men plutselig kunne det dukke opp en lurvete gjeter langs veien, et tegn på at det var liv der. Ingen stoppet oss ved grensen til Slovakia. Dette er et lite land som vi feiet kjapt gjennom på noen timer og passerte grensen til Serbia. Landskapet varierte med høye fjell og langstrakte sletter. Veiene var også variable. Noen steder var det betongdekke og det ristet alvorlig i bilen, andre steder var det autostrader med asfalt. Serbia var litt skummel synes jeg. Mange steder virket krigsherjede og folk var lite imøtekommende. Første og eneste problemet på veien, møtte vi her på grenseovergangen til Makedonia. Vi hadde ikke tenkt på å skaffe oss green card som er et forsikringsbevis en må tegne for å få kjøre gjennom gjeldende land. Vi ble tatt til side og de forlangte at vi måtte kjøpe dette på grensen. Problemet var at de tok ikke Visa og vi hadde ikke nok euro eller lokale serbiske dinar. Vi ble sendt tilbake til en liten landsby i Serbia for å finne en bank og få vekslet. Det begynte å bli mørkt, det regnet og denne landsbyen så ut som en spøkelsesby. Da vi entret byen var veien et lappverk av asfalt og det var næmmen ikke lett å finne en bank! Folk vi spurte bare skulte på oss og hastet videre. Endelig var det en gammel mann som forbarmet seg over Hans, tok ham i armen og forsvant av gårde i mørket. Jeg satt igjen i bilen og det kom folk og glante gjennom bilvinduet, var ikke mye smil å spore der! Langt om lenge kom Hans tilbake og vi rasket på mot den makedonske grensa igjen med 10 000 dinar i lomma. Denne gangen gikk det greit. Sent på kveld og litt slitne etter diskusjonen på grensen, dukket det heldigvis opp et hotell like over grensa til Makedonia. Helt folketomt. Spurte etter den nasjonale retten og fikk en svineroll som måtte være grisegammel, seig og ekkel. Neste dag var det bare å kurse rett mot Hellas grensa og det gikk som smurt. Herlig å stoppe i dette landet, ta en kaffe og nyte folkelivet rundt seg.

Var fristet til å stoppe i Metsovon på veien, tenk det var snø der! Men vi ivret etter å se hvordan båten vår hadde det. Tirsdags kveld kunne vi klatre opp stigen og låse opp døra til vårt kjære båthjem. Registrerte at presenningen hadde blåst av, men ellers alt intakt. Hans har testet motoren, den går som ei klokke og da er kapteinen både glad og fornøyd!

Kjekt å ha både bil og båt tilgjengelig. Neste dag kjørte vi fra Preveza til Parga, en times kjøring, for å beskue vårt nye hus. Utrolig hvor tungrodd og byråkratisk ting er i dette landet. Eiendomsmegleren vår, søte Katarina, fulgte oss til banken og det ble fylt ut papirer i hytt og pine og vi gikk fra kontor til kontor. Jeg ivret etter å se huset og langt om lenge dro vi dit med veska full av papirer som vi måtte gå til skattekontoret i Preveza med dagen etter. Møtte husvertinnen og vi bøyde nakken for å entre vårt nye hjem, veldig lavt under taket! Dusj og do er ute i et eget bygg, der er det også lavt under taket, må nesten stå bøyd i dusjen. Her er en jobb å gjøre! Ellers var huset greit nok, nye gulv må legges oppe og veggene kalkes, men det skal nok bli bra. Gårsdagen brukte vi på skattekontoret i Preveza og så tilbake til Parga med alle papirene og lovnad om at huskontrakten kan undertegnes mandag eller torsdag i neste uke, først da får vi nøkkelen til huset!

I går kveld ble vi invitert til middag hos våre seilervenner Johanne og Asbjørn som har overvintret i sin catamaran like i nærheten av Preveza. Veldig hyggelig både å møte igjen gode venner og sitte på gyngende grunn og spise god mat og drikke rødvin!

Ble en lang blogg dette, mange har spurt om hvordan turen har vært og nå vet de det …. I dag blåser det her, overskyet og 10 – 11 grader. Sikkert fint vær der hjemme … God helg til alle.

Dårlig bilde, men tatt fra bilvinduet i fart på vei gjennom Slovakia.

Tatt fra hotellrommet i Makedonia

Tunnelen som fører mot Metsovon hvor vi bodde i 3 år! Snø!

Det rare huset vårt tatt fra nedsiden. Tomten til høyre er et hus som har rast sammen.

Utsikt fra huset vårt. Denne masten er blitt lovet skal legges i bakken, men det vil nok ta tid.

Valtos Beach er tom nå, alle hotellene forbereder seg til turistsesongen. Huset vårt ligger like over høyden hvor husene ligger.

Hei alle våre følgesvenner på bloggen!
Denne gangen ble alt litt annerledes enn vi hadde planlagt. Vi kom til Preveza sist mandag og planen var å sette båten på sjøen i dag. Men sånn ble det ikke. Tirsdag fikk vi den triste meldingen fra Norge at min kjære mamma hadde sovnet inn. Egentlig har vi regnet med at denne beskjeden ville komme en dag, men det er rart med det når dødsbudskapet kommer. Hun var ikke spesielt syk, men i en alder av 99 år, er det lov å takke for seg. Iallfall er det rart og mange minner dukker opp her jeg går og ordner i båten. Hun var en god og snill mamma med omtanke for alle. Hun var min hverdagshelt.

Nå flyr vi hjem søndag og begravelsen blir i Svelgen torsdag 11. september. Vi får se om båten blir satt på sjøen denne høsten eller om den skal få stå på land til våren. Hans har iallfall fått montert solcellepanel og den funker! Og i morgen skal vi leie bil og dra til Parga for å se på hus! Blir spennende.

Blir det ikke flere logger på oss, ønskes alle en fin høst og vinter!

Det har allerede gått en uke siden Pål og ungene forlot skuta. Det ble utrolig stille og jeg gikk inn i en kortvarig depresjon. Men rart hvor fort en venner seg til roen og freden. Vi ble værende et par netter på Korfu og vandret rundt i gamlebyen. Tydelig at det er fellesferie for tiden. Vanligvis slår vi av en prat når vi hører norsktalende, men nå var det norsk og svensk på alle hjørner og da går jo ikke det. Men gamlebyen på Korfu er koselig, tjoka full av både suvenirer, folk og restauranter.

Egentlig føltes det både riktig og luftigere å komme seg til havs. Det er varmt for tiden og da er det greit å kunne hoppe i havet og kjøle seg ned når det passer. Det er kun krise når vi går tom for kaldt øl. Egentlig surfer vi rundt på gamle trakter nå og etter Korfu satte vi kursen mot Sivota igjen. Dette er et trivelig lite sted som mest benyttes av grekere. Deretter ble det en tur til hjemmehavnen vår i Parga. Vi begynner å bli kjent med mange der og alle hilser oss velkommen tilbake. En norsk båt seilte inn på stranden ved siden av oss og de kom svømmende over i båten vår. Det var Heidi og Jens Werner Werenskiold. Hans ble mektig imponert over alle de tekniske dubbedittene han hadde om bord og nå vurderer han å kjøpe Litium batterier gjennom Jens Werner. Morsomt å møte nye bekjentskaper.

Neste dag dro vi til vår favorittbukt «two Rock Bay». Det er ingen sted vi har funnet så herlig krystallklart vann. I går dro vi til Preveza for å sjekke havneplassen for båten i august. Fikk vasket klær og shoppet. Koselig i Preveza også, bare en finner de riktige gatene. I dag har vi krysset fjorden og gjennom kanalen i Lefkada. Seilte rundt Skorpio, øya til Onassis og Jackuline. I følge usikre kilder skal øya ha blitt kjøpt opp av en russer og det lå riktignok en svær russisk yacht ved kaia. Men ellers trodde jeg det skulle være noe veldig luksuriøst, men øya er bare full av trær og ser helt ubebodd ut.
Nå nærmer det seg hjemreise til Norge. Vi legger igjen båten i Preveza (på land) og drar til Korfu fredag 25. juli med avreise til Rygge lørdag 26. Gleder oss til det. Siste dagene skal vi bare surfe rundt på øyene her i nærområdet og se om vi finner noen nye perler som ikke alle andre har oppdaget enda.

Og så har vi fått internett i båten og Hans er egentlig litt lei seg for da kan han ikke gå på Taverna og kjøpe seg en øl og få passord …..
Amalie har fanget en kråkebolle!

Hans Gregers ser på livet i Sivota, men på denne restauranten var det fest til kl 0500 på morraen og det tok nattesøvnen fra oss ….

Pål og Amalie på sykkeltur i Sivota

Frukt i butikkene på Korfu

Trangt mellom husene i gamlebyen på Korfu

Øya Skorpio med den russiske yachten.

Utrolig hvor fort dagene går selv om vi ikke gjør en skitt! Men dagene er herlige her i Hellas og grekerne likeså. For ikke å snakke om tomatene, de smaker skikkelig tomat, røde, store, saftige og koster omtrent ingenting. Joda, i Hellas skal jeg være lenge!

Siden siste logg, har det vært rolige dager. Lå i Parga helt frem til torsdag. Hans dro av gårde og kjøpte forlengelse både til vannslange og strømledning. Dermed kan vi ligge i ro i Parga over lengre tid. Jeg syns det er deilig å være litt i ro og turterrenget rundt Parga er både variert og vakkert med massevis av blomster og oliventrær.

Torsdag satte vi kursen mot Preveza. Etter å ha seilt ca 5 nm, så vi en herlig bukt som lå i le for nordavinden. Bukten het «Two Rock Bay» og dette var et himmelsk sted å være. Stoppet her over natten og badet mer eller mindre hele tiden, vannet var helt grønt og fiskene svømte mellom bena på oss. Trasket en tur på land også, dette var skikkelig bondeland og vi knabbet med oss noen sitroner og appelsiner fra trærne. Fredagen kom vi oss endelig til Preveza. Hans kjøpte PVC-lim og nå er visst gummibåten ok. Blir helt hjelpeløs uten «dinghy» som engelskmennene kaller gummibåten. Vi fikk også sjekket ut havnen hvor vi skal legge igjen båten når vi drar hjem i august. Så grei ut den, Hans vil ha båten på land og nå sitter han og finregner på hvilke av de 3 havnene han skal velge.

Egentlig hadde vi tenkt oss en svipptur sørover, men vinden tok oss nordover. Nydelig seilvind og vi satte kursen mot vår lille paradisbukt «Two Rock Bay». Men da ble jeg riktig forbanna. Bukta var full av engelske seilbåter, det er et company som heter Sailing holiday.com som arrangerer seilturer. Disse er så frekke og okkuperer alle steder som er gratis, de var i Parga også. Og nå lå de i vår bukt! Her var det stille og fredelig og nå suste de rundt med disse dinghyene sine og lagde bare bråk og bølger. Men vi fikk morgenbadetvårt i det utrolig krystallklare vannet. I dag kom vi til Antipaxos og fikk kranglet oss til en ankringsplass, de var jo kommet hit også disse Sailing holiday båtene og la beslag på omtrent hele bukten. I tillegg kom det massevis av turbåter med turister som bare kastet seg i vannet, det boblet av folk i sjøen. God underholdning og midt blant de badende hørte vi et par med bergensdialekt. Da vi fikk kontakt med de, viste det seg at de var fra Hardanger. Nå har vi beveget oss til Paxos hvor vi har lagt oss på svai for natten. På søndag skal vi plukke opp Pål med familie på Korfu, gleder oss!

På tur i olivenlunden i Parga

I nærområdet i Parga – bak Valtos Beach

Two Rock Bay – båtene bak meg er disse engelske seilbåtene.

Fiskene i sjøen i Two Rock Bay – bukta vår!

Dette er turistbåtene i Antipaxos. Tydelig at høysesongen er i gang. Jammen bra vi har vår egen båt!

Siste leg: Marzameni – Siracusa – Crotone.

Været kan skifte raskt. Vi hadde egentlig fin seilvind, men like før vi skulle gå i havn i Marzameni, økte vindstyrken voldsomt i løpet av noen minutter. Det var en kamp å få rullet inn genoaen og få ned storseilet. I strabasene løsnet kanten på seilet og vi kom flagrende inn i havnen med en lang hvit hale etter oss. Jeg merket plutselig at noe streifet kinnet mitt og flagret på sjøen, det var en av ventilen på dekk – så det var heftige greier. Først etter et par dager roet vinden seg og vi kunne dra videre til Siracusa.
Vi la oss på svai i havneområdet i 2 netter. Tok kontakt med en seilmaker for reparasjon av seilet og avtale ble gjort til mandag morgen. Da la vi oss i den dyre havnen for å levere seilet. Men det viste seg at det var nasjonaldag i Italia denne dagen og seilmakeren tok seg fri! Dette burde han vel kanskje vite da vi inngikk avtalen. Uansett kom han tirsdag og lovet tilbakelevering på kvelden, men han kom ikke før onsdag. Så vår planlagte tur med leiebil til vulkanen Etna gikk i vasken.

Men vi koste oss i Siracusa som er den historiske hovedstaden på Sicilia. Byen er kjent for sin greske og antikke historie og dette er også fødestedet til matematikeren Arkimedes. Byens skytshelgen er den hellige Lucia, som også er født i Siracusa og festdagen hennes den 13. desember, blir feiret som luciadagen både her og hjemme.
Trange gater med gamle, høye bygninger og som ellers i Italia, virker det som om ingenting vedlikeholdes, murpussen raser ned fra veggene og mye søppel i gatene, men likevel sjarmerende. Denne byen er virkelig verdt et besøk.

Værmeldingen for de neste dagene var dårlige. Vi hadde en lang reise foran oss da vi skulle krysse det ioniske hav til foten av Italia. Til tross for varierende værmeldinger, bråbestemte vi oss for å dra onsdag ved middagstider. Dette strekket er på ca 150 nm og vi brukte 26 timer. Motorseilte for det meste, men på slutten fikk vi vinden bakfra og kunne seile. Deilig å skru av motoren, selv om den er Hans sin beste venn og han klapper den og sier «godt jobba» for hver gang vi er kommet i mål. Vi fikk nok langt mer vind enn det som var meldt og sjøen var rotete og bølgene høye. Lite søvn i natt, men nå er vi heldigvis på plass på fastlandet her i Crotone i Italia.

I gamlebyen Ortigia i Siracusa
Templo di Apollo – imponerende byggverk.

Trange gater med klesvasken hengende utenpå husene

Moderne kirke i den nyere bydelen i Siracusa – imponerende denne også, men de gamle er finest!

Inne i den moderne kirken.

….. og pizzaen i dette landet er både billig og god!

Sicilia er flott! Ruten videre fra Marsala var følgende:
Sciacca – San Leone – Licata – Scoglitti – Ragosa – Marzameni.

Sciacca er en sjarmerende liten fiskelandsby. Havnen var både rimelig og fin. Gratis vaskemaskin var der også. Ble der i 2 dager mens vi ventet på riktig vind. Da vi ankom havnen fikk vi et garn med pakketau i propellen og roret. Dette rotet seg skikkelig til og Hans måtte bite i det sure eplet og hoppe ut i det møkkete vannet, det fløt søppel overalt. Fordelen med slike stunts, er at alle i nabobåtene samler seg og alle er hjelpsomme og blir kjent med hverandre. En franskmann kom med en skarp kniv som Hans kuttet både seg selv og garnet med. Etter et par hyggelige dager her, dro vi videre til San Leone. Hadde både strøm og motvind mot oss og da vi kom humpende inn i havna, gikk vi på grunn i innløpet. Ingen merke om grunne, men dybden gikk plutselig fra 5 til 1,5 meter. Godt å ha hevbar kjøl, men det gikk en sikring i roret. Var her bare en natt og dro videre til Licata neste dag. La til havn sammen med belgierne fra en tidligere havn, hyggelige mennesker. Dessverre var havneavgiften så dyr at vi kunne bare ligge en natt her. Vi dro syklene på land og strevde oss opp til toppen av en borg. Her var ingen andre turister og vi møtte på en hyggelig ung italiener som viste oss rundt. Snirklet oss opp trange trappeganger til toppen av borgen, men det var verdt slitet for utsikten var utrolig.

Ferden gikk videre langs sørkysten i flott seilvind og vi la til i Scoglitti. Dette var også en liten fiskelandsby med massevis av fiskebåter. Havnesjefen drev både havn, butikk og restaurant. Tror vi var eneste utenlandske båt i havna og havnesjefen og sønnen kom flere ganger og hilste på oss og lurte på om alt var ok. Neste morgen trodde vi vinden skulle være på vår side og vi dro tidlig av sted. Det var den ikke! Etter noen timer i voldsomme dønninger og vind opp mot 30 knop midt i mot, dette helt i strid med hva som var meldt, dro vi i havn i storbyen Ragusa. Denne havnen hadde vår italienske venn advart oss mot, men vi orket ikke stampe videre i flere timer i slik sjø. Dra aldri til denne havnen! Den var svinedyr, den var grunn, vi måtte dra opp kjølen og det var lange avstander til dusj og toalett. Ikke var der internett og ikke noen hyggelige mennesker på kontoret. Syklet en tur og fant omsider torget. Eneste hyggelige minnet fra dette stedet, var softisen jeg kjøpte – den var kjempegod. Litt småsure dro vi fra denne havnen i dag morges og humøret steg underveis på seilturen hit i dag. Har seilet hele veien med vinden rett bakfra og jeg har lagt på dekk og lest en spennende bok – da går 6 timer i sjøen fort. Nå er vi på et lite sted som heter Marzameni, vi liker oss best på de små stedene!

Ønsker alle en fin helg! Har plutselig oppdaget at det er Kristi Himmelfartsdag i dag – Hans skjønte ikke hvorfor han ikke fikk lastet ned Aftenposten …

Belgieren som vi seilte sammen med fra Sciacca tok bilde av oss i sjøen.

Sciacca – et sjarmerende sted!

Licata – borgen.

Vår unge italienske venn som viste oss rundt ville absolutt ta bilde av oss.

Like nedenfor borgen var det en imponerende gravlund. De har god utsikt de som ligger her …

Vi ruslet rundt på gravlunden, her var familiegraver som var pyntet med blomster og statuer – imponerende.

Utenfor den gamle kirken i Lecata.

Vende betyr til salgs. Dette huset i Sciacca er til salgs – sikkert ikke så dyrt!

Vi har kommet til Mafiaøya Sicilia. Overfarten fra Sardinia tok oss en dag og en natt. Vi hadde vind fra nordvest og kunne seile store deler av turen. Uansett er det alltid godt å se land etter så mange timer i havet og vi gikk i havn i Trapani, som ligger vest på Sicilia. Her roet vi oss ned i 3 dager. Vinden ulte og det regnet. Det er egentlig litt godt med litt pause fra sola også. Hans kjøpte ny mobil, den gamle ligger nok på havets bunn. Det er mye «ordnings» når en får ny mobil og alle meldinger som tikker inn, er på italiensk.

Italienerne er noen rare folk. De er innmari sjarmerende samtidig som de er forbasket ufordragelige. De gestikulerer og roper. Jeg tenker på spanjolene som også bruker mye kroppsspråk, men på en annen måte. En svingende flamencodanser har ingen mimikk,og tyrefektere har steinansikt. Hadde du plassert en italiener på en oksearena, hadde han løpt for livet, ropt og skreket og vært livredd i ansiktet. Tror jeg. Jeg tror også vi hadde en mafiaboss i nabobåten vår. En voksen mann som beveget seg som en katt og gikk fram og tilbake på dekk og snakket høyt i mobilen. Han bodde i Milano, men hadde båten sin i Trapani. De fleste mafiafolkene bor i Milano. Men han var hyggelig og sjarmerende og ga oss mange gode reisetips. Utrolig hvilke historier vi dikter opp om folk vi ikke kjenner …..

Mafiabossen tipset oss om å besøke Erice, en gammel by langt oppe i fjellene. Vi busset av sted en times tid opp gjennom dalsidene til toppen av fjellet. Her var det historie og kunst fra flere hundre år tilbake i tid. Trange brolagte gater med høye steinbygninger med kirker og borger. Virkelig å anbefale et besøk til dette stedet.

Så var det tid til å dra videre. Denne etappen ble ikke lang. Vi fant en stille vik i le for vinden. Det blåste ganske heftig, men i denne bukten var det blikkstille og vi ble værende her et par dager. Alltid godt å komme på svai etter å ha lagt lenge i havn. Nå fikk vi badet og rodde til lands for å spasere på denne øya som het Favignana. I dag satte vi kursen sørover og hadde egentlig tenkt oss en lenger etappe, men med vinden midt i mot, søkte vi havn her i Marsala. Må fortelle en liten episode fra dagens hendelser. Da vi satt på havnekontoret og søkte etter internett, kom vi i snakk med en røslig italiener. Da vi kom på supermarkedet, dukket italieneren opp og hjalp oss å finne de riktige matvarene. Vi betalte og skulle gå, da mannen ropte på oss og vinket oss bort til kaffebaren. Her spanderte han brus og kaffe på oss og vi fikk mange gode tips om kommende havner. I morgen skal vi møte mannen igjen – så slik arter livet seg for oss som bare seiler av gårde …. En riktig god helg ønskes alle dere der hjemme!

Bilder fra turen til Enrice, et historisk sted.

Jeg sitter på en liten fortauskafe og skriver kort til min gamle mor!

Massevis av steingarder på øya Fagvinana.

På turen vår på den lille øya Fagvinana. På toppen av dette fjellet lå der festninger.

Sjelden vi har møtt sauer og kyr på turen vår, men disse er like avslappet som vi er.

Det er allerede helg igjen og tid for en oppdatering på loggen. Vi forlot Alcudia tirsdag 6. mai. Hans opererte påhengsen og var på nippet til å kjøpe en ny påhengsmotor siden vår gode, gamle virket helt livløs. I et siste reparasjonsforsøk gikk han til innkjøp av en tennplugg og vips gikk den som en klokke.

Vi satte kursen mot nordøst til øya Menorcha. Fin seilas i ca 6 timer (ca 30 nm) med vind fra øst. Seilte i havn i Ciutadella som er nest største by på øya. Svindyr havn, det vi ikke visste var at det var halve prisen på andre siden av innseilingen i havnen, dette kunne en danske fortelle oss etter at vi hadde sjekket inn. Skal du bli kjent med folk, er det bare å gå til vaskeriet i byen. Mens du venter på vasken, er det lett å komme i prat med andre. Denne gangen møtte vi en voksen engelskmann som hadde hatt sommerhus på Menorcha i 30 år. Vi fikk vite alt om Menorcha + hele hans livshistorie som steward! Etter hvert kom det også en vakker italiensk dame med vasken sin. Hun var også seiler og vi fikk nyttig info om Sardinia som er vårt neste mål.

Etter en kjapp handlerunde i byen, sjekket vi ut av havnen, dro sørøst av øya og la oss på anker i bukten Cala Son Saura. Krystallklart vann, mye bading. Neste morgen la vi oss i den idylliske bukten Calas Caves. Det var ikke plass til mer enn et par båter og heldigvis fikk vi plass sammen med en fransk båt. Rundt oss var det grotter og huler i fjellet og dette var tydeligvis et yndet turområde for fastboende og turister. Vi padlet i land og kikket inn i hulene. Det var flott vegetasjon med valmuer og kaktuser. Gikk en lang tur til nærmeste tettsted, godt å røre på seg etter et par dager om bord.

I dag har vi lagt oss i havn i hovedstaden Mahon. Vi forbereder overfarten til Sardinia i morgen tidlig. Værforholdene ser bra ut og vi regner med å være fremme søndag kveld. Etter anbefaling fra den vakre italienske damen, drar vi til sørsiden av Sardinia. God helg til alle!

Ved innseilingen til Colas Caves, Her bor det tydeligvis folk inne i hulene.

I bukten Colas Caves. Fjellet var fullt av huler og grotter.

Inne i en av hulene

Calas Caves – et vakkert sted!

Her hadde folk rispet inn navnene sine på kaktusbladene