Logg

God tirsdag!

Dagene går litt i surr her hos oss, men vi vet når det er søndag for da kimer kirkeklokkene og prestestemmen ljomer over hele Parga. Været har endret seg fra sol og blå himmel til lyn og tordenskrall med påfølgende sprutregn. Godt jobbevær og busker og trær ble glade.

Dagene går til oppussing av bad. Som resten av huset er også badet skakt og skjevt og det er slett ikke enkelt å legge fliser på verken gulv eller vegger. Hans svetter og banner og gamlemor på hjørnet kommer tuslende inn og lurer på hvordan det går.

Midt opp i alt dette, trengte vi en pause og takket ja til invitasjon fra våre venner Evelyn og Tom Erik. De er stadig på jakt etter nye reisemål til gjestene sine, de driver som nevnt tidligere, et lite reisebyrå lillehellas.no. Vi dro opp i Zagori fjellet nord for Ioannina, et par timers kjøretur fra Parga. Jammen kan Hellas by på mer enn badeliv. Vi hadde et stopp i Arista. Her var det utsikt over Vikos-ravinen og Papigo-tårnene. Aristi landsbyen er en del av Vikos-Apos National Park. Dro så videre til Konitsa hvor vi hadde bestilt rom på Konitsa Mountain Hotel. Dette lå høyt oppe i åssiden med utsikt over hele dalen. Gjestfrie folk og på vår lunsjetur nede i sentrum av denne lille, sjarmerende landsbyen, ble vi spandert ziporo på av en smilende tilfeldig mann, ja, slik er grekerne! Neste morgen fikk vi servert nydelig, hjemmelaget frokost. Jeg skrøt sånn av aprikossyltetøyet at damen kom med et stort glass som jeg fikk i gave da vi dro. Kjøpte hjemmeprodusert vin på hotellet. Det blåste og regnet litt og vi tenkte, søren nå blir det ikke noe fjelltur. Men vi dro likevel avgårde og det viste seg å være det ideelle turværet. Parkerte ved den gamle steinbroen og vandret avgårde langs Aoos elven innover dalen Gorge of Aoos. Målet var å gå opp i høyden til klosteret Stomio fra 16. århundre. Vakkert landskap, frodig langs elven og siste etappen var bratt opp mot klosteret. Utrolig at folk har bygd et kloster på toppen av disse fjellene. Ikke turistsesong nå, men vi møtte noen arbeidere som drev og bygde et nytt kapell. Utrolig jobb og de har jammen ikke høydeskrekk!

En flott opplevelse, dette er å anbefale hvis en vil ha et avbrekk fra strandlivet eller en pause fra flislegging …Turen tok ca 1 1/2 time hver vei.

Har enda ikke vært på båttur, men i morgen drar vi en tur da vi flisene på badegulvet skal tørke og doen er stengt. I går kom det første charterflyet fra Finland.

Ønsker alle en fin mai måned!

Gjengen på tur.
Stomio klosteret
Her meisles ut hver en stein til det nye bygget. Han hadde masse plaster på fingrene etter feilslag ….
Hans nyter utsiktet fra utkikspost i Arista
Dette er det nye kapaellet som bygges.
Langs Aoos elven innover i dalen
Den gamle steinbroen i Konitsa. Jeg står på toppen ….
…..så har jeg strikket dukke til Ida som hadde bursdag sist lørdag….

…så har jeg vært til frisør hos prestedatteren og der hadde prestesønnen giftet seg i helgen og jeg fikk kaffe og søte kaker innpakket i tyll, staselige greier!

Hallo familie og venner!
Da er vi på plass i Grekerbua igjen. Egentlig syns jeg det er bare et «pust» siden vi pakket og dro herfra i oktober i fjor. Vi kom hit 9. april etter en ukes kjøretur gjennom Europa. Turen gikk fint, det var ikke så spennende å kjøre med den nye Merca som det var med den gamle Nissan. Denne gangen tok vi ferje fra Oslo til Fredrikshavn. Kjørte gjennom Danmark, Tyskland, Østerrike og Italia med ferje fra Venezia til Hellas. Første stopp var i Ålestrup i Danmark hvor vi handlet betongformer hos Renee og bilen ble enda mer stappa ….
Vi suste videre til Tyskland hvor vi overnattet på et lite sted som heter Seevetal syd for Hamburg. Her tok inn vi på et gjestehus med greske innehavere, Pharos zur Seeve. Etter en god frokost og livlig prat med en servitrise fra Azerbajan, dro vi videre sydover på autostradene gjennom Brennerpasset og Garmisch-Partenkirschen til Innsbruck. Booket overnatting gjennom Airbnb, billig og greit å sove en natt på veien. Våknet til solskinn og vakker utsikt mot Alpene.
Neste etappe gikk til Venezia hvor vi stoppet i 2 dager. Her hadde vi også booket overnatting gjennom Airbnb. Bodde i 6. etasje og delte leilighet med 2 andre par. Flott utsikt med to balkonger. Lyttet til vakker klokkespill fra en kirke som lå like ved. Michelle, verten vår, en sjarmerende og vakker italiensk gutt, ga oss nyttig informasjon om busser og steder å gå. Gikk en hel dag på øya og fikk med oss både gondoler, kirker, Marcusplassen, Dogepalasset, Sukkenes bro og alt som er å se på denne øya. Akkurat riktig sightseeing vær og passe med turister, helt sikkert en riktig tid på året å besøke Venezia. Slitne og fornøyde vendte vi tilbake til leiligheten og det smakte fortreffelig med pizza og øl på restauranten på hjørnet.
Neste dag var vi klar for siste etappe som var ferje fra Venezia til Igomenitsa. Bare hell og lykke at vi rakk denne. Hans hadde sett feil på klokkeslettet, ferjen gikk kl 1200 på dagen og vi trodde den gikk 1400. Det ble hei og hå ut av leiligheten, så kjørte vi feil i en rundkjøring og kom på avveie og klokka gikk, ja, ja, vi rakk det akkurat, men det var heftig stemning i bilen. Kjørte ombord i en gammel og sliten båt som tok 25 timer før den la til kai i Hellas.
Som vanlig var vi hyperspente på hva som ville møte oss her hjemme. I motsetning til i fjor var alt i skjønneste orden. Selvsagt overgrodd overalt, det har tydeligvis vært mye regn og vind her i vinter. Nå har vi ryddet, plantet og kalket. Båten er klargjort for ny sesong og Hans har seilt den til Parga, hvor den nå ligger i fiskehavna.
Vi ble som vanlig tatt godt i mot av naboer og kjente. Jeg måtte rett inn til gamlemor på hjørnet og drikke kaffe. Fikk med meg hjem røde egg og meliskaker fra påskefeiringen. En dag seilte catamaranen til Arvid og Anne Grete inn i havna her, kjempehyggelig å hilse på gamle seilervenner igjen. Vi har også hatt besøk av Tom Erik og Evelyn som har bygd seg nytt hus i Kanalis, et lite sted som ligger på strekningen mellom Preveza og Parga. Spennende mennesker som har startet sitt eget reisebyrå som kalles lillehellas.no. Denne uken har vi begynt oppussingen av badet. Har bestilt fliser, do og vask fra rørleggerbutikken her i Parga, greitt å støtte de lokale selv om det koster litt mer.

SÅ nå er vi i gang igjen….skuldrene er senket, sola skinner og alt føles bra!

Dette er fra overnattingen vår i Innsbruck, bildet er tatt fra vinduet på rommet vårt.

Utsikt fra balkongen på rommet vårt i 6. etasje i Venezia. Hans er nydusjet!
Gondoler fra Venezias broer ….

På bryggekanten i Venezias kanaler. sørspissen av kanalen.Marcus plassen i Venezia

Meliskaker og røde egg fra påskefeiringen
Arvid og Anne Grete på besøk i Grekerbua.

Slik så det ut i «Acropolis» (nabotomta som er ubebodd og ramla sammen) da vi kom.

… og her sitter jeg på Valtos Beach og venter på at Hans skal komme seilende fra Preveza …
… og her er båten på plass i fiskehavna, fiskeren i nabobåten renser garnet og alt er som det skal være.

En siste hilsen fra Parga i år. Vi har hatt 3 flotte uker på seiltur. Etter å ha installert en serberfamilie i Grekerbua (de leidde huset i 9 dager), seilte vi til Lefkas og plukket opp Arild og Ann Mari søndag 10. september. Her er loggen fra turen, så kan dere lese hvor vi har vært:

Det har vært en knalltur. Har besøkt nye, sjarmerende steder, badet masse, strikket, lest bøker, hørt på musikk og spist masse god mat. Vi har hatt en Back Gammon turnering ombord i disse ukene. Arild har et stort talent for dette spillet og Hans er en utrolig dårlig taper! Stakkars dekksgutt, han har fått mye kjeft av kapteinen!
Avsluttet turen som heiagjeng for Arvid og Anne Grete med mannskap i den årlige regattaturneringen. De fikk først og fremst premie for vikingkostymene, men ellers seilte de inn til en god sjette plass. Bjarne og Henny var blant mannskapet i år også. På seilerklubben på kvelden dukket det opp flotte musikanter og artister fra uilke verdensdeler De seilte rundt i en båt, stoppet i havner og sjonglerte, spilte og danset på brygga, skikkelig god stemning!
Utrolig nok da vi skulle dra opp dreggen for siste etappe mot Parga, var det ikke noe anker i enden av kjettingen! Godt vi ikke opplevde dette da vi lå på svai i sterk vind! Sikkert en mening med at det var på tide å komme seg hjem igjen.
Veldig hyggelig å komme hjem i Grekerbua igjen hvor Vigdis og Jarle stod i porten og tok i mot oss. De hadde passet bua siste uka. Fikk heldigvis et par dager sammen før de dro på mandag. Rakk en tur til Acheron. Ann Mari og Arild seilte sammen med Hans til Preveza hvor båten ble satt på land onsdag. Nå er tollpapirene levert inn og båten skal stå på land i 6 måneder. Vemodig! Disse siste dagene er det opprydding og pakking i Grekerbua. Takk til Liv og Stein Erik som sjekket bua etter at Serbia-gjestene hadde forlatt huset. De reidde opp senger og vannet blomster, kjekt med arbeidende feriegjester i Parga!
Good bye for denne gang til hele Parga og plutselig er vi tilbake i april neste år!
På Sakis og spiser lammeskank. Ann Mari, Jarle, Hans, Arild og Vigdis.Artistene på brygga i Lefkas-
Deltakere i regattaen, vikinglaget. Anne Grete, Henny og Arvid
Her kjøres det regatta. Rart å ikke være ombord i denne skuta.
Amalia. Butikkinnehaver og kunster. Her skal hun bygge mer butikk …
… morsomme malte steiner i butikken.
Dette er i Katacolon. Hjemme på besøk hos bonden hvor vi kjøpte grønnsaker og vin. 5 rom til leie, rent og pent.Mor, far og sønn
Solnedgang og god stemning….
Hans har dradd frem trekkspillet, vant backgammon den kvelden!
Ann Mari ser på de svære cruiseskipene som ankommer havnen
Slik går no dagan ….

REISE TIL MYONMAR 15.02. – 02.03.2017

Hans og Bjørg Nesbø.

Onsdag 15.02: Avreise Oslo – London, London – HongKong, HongKong – Yangon

Ankomst torsdag natt: Yangon kl 2410 på natta. Vi hadde på forhånd bestilt hotellrom for 3 netter på Queen Park Hotel. Første dagen slappet vi bare av på hotellet og sov ut etter en lang reise. Ruslet litt rundt iområdet rundt hotellet og klimatiserte oss. Hyggelige mennesker i resepsjonen og vi ble informert om hva som burde sees og hvor vi kunne spise.

Fredag 17. februar Yangon: Tok drosje til Shwedagon Pagode som er den største og mest imponerende pagoden i Myonmar. Dette er byens stolthet og varetegn. Tempelet er mer enn 2500 år gammelt. Som i alle andre templer vi besøkte etter hvert, måtte vi ta av oss skoene og gå barbent inn. I Yangon bor det ca. 7 mill. mennesker og de fattigste folkene bor langs jernbanene. På kvelden spiste vi nydelig mat påMoonsoon Restaurant som lå like rundt hjørnet av hotellet.

Lørdag 18. februar Yangon:
Fant et reisebyrå og bestilte flybillett til Loikaw. Så besøkte vi et marked i Yangon hvor Hans kjøpte seg en rød shorts. Mannen i butikken lo hjertelig da han så hvilke stor størrelse han trengte! Vi fant en pizzarestaurant og spiste steinpizza + cola, smakte sånn passe.

Søndag 19. februar Loikow:
Tidlig opp og spiste frokost på taket av hotellet i Yangon. Ikke imponerende frokost, det er pasta og sursøt + ris. Men vi spiste toasts og jam. Fikk også noen inntørkede stekte egg. Dårligste frokosten på hele turen fikk vi på dette hotellet. Flyet gikk 0730 og tok en time. Drosje til hotellet i Loikow som vi hadde funnet på nettet, Nowaday Hotel som lå i sentrum. Blir litt irritert når de prøver å lure deg og ta høyere pris enn det som det egentlig koster. Mannen i resepsjonen skulle ha 60 $ pr natt, men på nettet stod det en annen pris. Vi sa at vi ikke ville ha det og ville gå. Da gjør de helomvending og tar vanlig pris som er 45$. Vi ruslet rundt i landsbyen og gikk alle trappene opp i Taung Kwe Pagoden. Dette tempelet er bygd opp etter en fjellknaus, flott utsikt over hele området rundt. På veien tilbake fant vi også et blekkskur hvor det stod travel agency og hilste på en hyggelig fyr. Han hjalp oss å kjøpe billetter til elvebåten neste dag. Dette kostet 50 000 kyats for halve turen og så måtte vi betale ytterligere 50 000 kyats til båtføreren for resten av turen. Vi ble forklart at vi skulle ta buss til busstasjonen og gå på en buss der som tok oss til sørspissen av Inle Lake.

Mandag 20. februar Loikow:
Det er bursdagen min!! 66 år og jeg gjør som jeg vil! Tidlig opp på hotellet vårt i Loikaw. Frokost på taket, bananomelett som vi ikke rakk å spise da vi måtte skynde oss å rekke frem til busstasjonen kl 0800. Taxi til bussholdeplassen og mens vi stod der og ventet på bussen, kommer en ellevill taxisjåfør som snakket engelsk og sa at bussen var alltid forsinket og vi ville ikke rekke frem til Inlesjøen til kl 0900 hvis vi tok den. Vi ble nok egentlig lurt trill rundt, men mannen var sjarmerende og forlangte 20 000 kyats for kjøreturen til laken. Det tok jo nesten en time, men likevel var dette mye ifht andre taxier. Kom oss til Phil Khone og sjåføren pratet hele veien, hyggelig det. Båten var klar da vi kom frem og vi gikk rett om bord i en elvebåt med sjåfør. Redningsvest og 2 stoler med puter i og en bråkete motor og en båtmann som ikke kunne et ord engelsk. Vi stoppet etter ca 3 timer i Sa Khan og spurte etter rom. Dette var et lite sted på veien og det var spesielt. Men det var svindyrt og veldig enkelt. Han skulle ha 100$ pr natt og det var det virkelig ikke verdt, så da ba vi båtmannen ta oss helt til Nyaung Shwe. Det tok 5 timer! Ble solbrent. Gikk i land og tok inn på et hotell ved laken til 30$ pr natt. Dette var helt ok hotell. Underveis på båtturen hadde vi et stopp hvor vi gikk i land og fikk se hvordan en dame og datter laget keramikk krukker og figurer. Kjøpte noen småfigurer til 3000 kyats. Det som imponerte mest på denne elveturen, var å se alle husene som var bygd på pæler ute i laken. Hvordan komme seg over til naboen eller på land i dagliglivet, hvordan lever barna her? Underlig. Men svalt og kjølig er det nok i disse husene, men jammen må de miste masse i laken som går tapt. På kvelden spiste vi på restaurant Golden Kite, pork in sour & sweet.

Tirsdag 21. februar Nyaung Shwe:
Vi har sovet på Inle Star Hotel i Nyaung Shwe. Frokost på taket og skuet utover alle båtene på laken. Det var kaldt, burde hatt på jakke. Ikke spesielt god frokost, de spiser disse nudlene i saus og nei …. Ikke særlig godt. Gikk en tur i byen og tok en øl på kafeen langs laken og så på båtlivet. Her er det masse turister. Leidde sykler for 1500 kyats pr stk og syklet i 40 minutter til Red Mountain Estate og Winery. Veldig bra tur, så solnedgangen og tok et glass rødvin. Fikk en hyggelig prat med en finsk og engelsk dame. Syklet tilbake og nådde frem rett før mørket falt på. Leverte syklene og gikk rett over gaten og spiste god mat på Nyaung Shwee Restarant. Ruslet hjem og så på nattelivet i byen. Har kjøpt bussbillett til 8000 kyats pr person til Kalaw i morgen. Bussen plukker oss opp på hotellet. På kvelden hørte jeg musikk fra bryggene på Laken og jeg gikk ut på en veranda for å se. Utrolig stemning. Det sitter folk på bryggene på begge sider av laken og spilte og sang sammen i mørket, utrolig stemningsfullt! Dette gikk Hans glipp av for han hadde lagt seg….

Onsdag 22. februar Kalaw:
Bursdagen til Amalie. Busstur fra Nyaung Shwe til Kalaw. Startet kl 0830 i en kranglete lokalbuss som plukket oss opp utenfor hotellet. To engelske damer satt og skravlet hele veien. Etter 1 ½ time var vi fremme i Kalaw. Vi så Vinner Hotel fra bussen og tok inn der. Kostet 40$ pr natt. Dette er et sted hvor engelske kolonister bodde og de har bygd annerledes hus enn andre steder i Myanmar. Vi oppsøkte reiseselskapet «Ever Smile» som ligger like bak bussholdeplassen. Dette var lurt, vi møtte ei hyggelig dame som fortalte hvordan vi skulle tilbringe dagen i byen. Først gikk vi på marked hvor de solgte alt mulig fra fisk til grønnsaker og klær. Så gikk vi til Thein Taung Pagoda som er nord for Union Highway og besøkte et monastry. Her var det som vanlig flotte Buddha figurer som ønsket oss velkommen i all sin prakt. Så møtte vi to canadiske damer og og de sa vi måtte bare gå videre inn i tempelet og da kom vi inn i caven. Men da vi kom inn i monastriet, kunne vi fortsette inn i en grotte hvor det var et helt landskap med Buddhaer. Skjønner ikke hvordan de har klart å lage alle disse Buddhaene inne i grotten, der var utrolig trangt og så vidt Hans greidde å passere enkelte plasser. Trangt og glatte steiner. Etterpå gikk vi en lang vei tilbake til sentrum av Kalaw, misset et tempel laget av bambusstenger, gikk visst litt feil. Tok en øl før vi slappet av på hotellet og så dro vi på trekking. Dette var egentlig alt for sent, men vi startet trekkingen med friskt mot. Først opp en masse trappetrinn, så videre oppover bakkene. Vi gikk fortere og fortere for vi skjønte at mørket kom snart på oss og det var jo ikke noe lys ut i bushen. Vi så målet på neste bakketopp, en svær pagode som lå vakkert i solnedgangen. Egentlig var det flott å se den nedenfra, men enda finere hadde det vært med utsikten på toppen. Men vi måtte snu for det begynte å mørkne og det kom fort på. Iallfall fikk vi vakker solnedgang på vei nedover. Men jammen ble det stupmørkt før vi var nede. Ble anbefalt å spise mat på Gloria Restaurant. Sikkert en bra restaurant, men for et bråk med kanadiske studenter på tur. De hoiet og skrek og bestilte alle mulige slags innviklede drinker. Stakkars kelnere, de løp og løp. Langt om lenge fikk vi maten vår, den var god den selv om Hans syns det var en snau porsjon Carbonara.

Torsdag 23. februar: Til Mandalay
Stod opp til frokost kl 0800 og ble for første gang servert frokost ved bordet på Winner Hotel. Bussen vår til Mandalay skulle gå 1030. Men kl 1000 ringer deg på rommet og sier det står en mann og sier at vi må komme med en gang for bussen vi skal med, er kommet. Det var mannen vi kjøpte billetter av dagen før. Det ble hei og hå og utsjekking i en fart og rett på bussen. Fikk de to bakerste setene i minibussen sammen med en far og sønn fra Tyskland. De var kjempehyggelige og vi utvekslet en masse reiseerfaring. Sønnen hadde bodd et år i India og faren var sivilingeniør og de hadde bodd rundt omkring i mange land gjennom alle år. Sønnen skulle nå reise verden rundt. Ved siden av oss satt en muslimsk dame og hund spanderte en flaske med vann på oss og ved busstoppet kjøpte hun druer som hun villig delte med oss alle. Men første del av veien fra Kalaw var utrolig humpete og bussen skranglet, men det ble bedre etter hvert og etter 6 timer var vi i Mandalay. Vi ble sluppet av ved SMART Hotel som vi hadde funnet på internett. Ble anbefalt en restaurant like rundt hjørnet av hotellet, ikke spesielt god mat. Men vi møtte en sjåfør med bil som lurte på hva vi skulle gjøre neste dag. Da bestilte vi ham like godt til dagen etter med sightseeing i Mandalay og områdene rundt. Dette tok han 35$ for. I resepsjonen skulle de ha 40$, så det lønner seg å fikse ting på egen hånd.

Fredag 24. februar Mandalay:
Tidlig opp denne morgenen kl 0630 med deilig frokost på taket. Kl 0800 traff vi sjåføren vår og vi startet sightseeingen. Første stopp var et verksted hvor lagde papir av bambu. Denne prosessen ble vist fra de hogde trærne til de banket ut flakene. Fascinerende! Neste stopp var et verksted hvor de sydde utrolige sting på silke og lagde brudekjoler, helt vanvittig mye jobb. Det var fantastisk å se nøyaktigheten i dette og så mange damer som satt i samme stilling og sydde hele dagen. Inne var det vever, hvor de i stor fart dro veven og laget vakre tepper og stoff med gulltråder i. For en tålmodighetsjobb – jeg trodde strikkerne i Norge var tålmodige …., men kan ikke sammenlignes! Deretter dro vi videre med vår sjarmerende sjåfør. Han hadde forøvrig 5 barn i alderen 1 – 24 år. Han var tydelig stolt av den ett-årige datteren og viste oss bilder av henne. Selv kom han fra en fattig familie med 3 søstre og 2 brødre. De hadde vokst opp ved elvebredden og det er der de fattigste bor. Han hadde lært seg engelsk ved å snakke med turister. Han eide ikke drosjebilen, men kjørte for et company. Selv hadde han en motorsykkel. Så altså – dro vi til et av mange pagoder. Dette var stort og var laget i teak. Der lager de bronse Buddhaer og det het visst Mahamuni-tempelet eller noe sånt. Klokken 1000 dro vi til et stort kloster for å se oppsamlingene av hundrevis av munker som var på vei inn i spisesalen til lunsj. Munkene spiser bare 2 måltider for dagen, ris når de står opp kl 0400 og mat fra allmenheten kl 1000. Ikke noe allright seanse dette. Det var som et fesjå hvor turistene stakk kameraene helt opp i fjestet på de alvorlige munkeansiktene. Gale turister. Så dro vi videre ut av byen for å besøke de 3 historiske stedene Sagaing, Inwa og Amarapura. Vi kjørte til toppen av en åsside og ble sluppet av utenfor en pagoda og gikk massevis av trappetrinn til toppen. Fantastisk utsikt over landskapet og elva Irrawady. Vi begynte å bli sultne og sjåføren vår tok oss med til en lokal restaurant som noen venner av ham drev. Fikk servert tradisjonell myanmarsk mat med massevis av småskåler av alt mulig rart og ris. Hyggelige folk og vertskap. Billig, måltidet kostet 8000 kyat. Deretter dro vi til Inwa, hvor vi først tok en båt over elven og deretter leide hest og kjerre for å komme oss innover til et arkeologisk tempel. Problemet her var veldig pågående selgere. Men kjerreturen var en opplevelse med kvinnelig kusk og en ustyrlig hest. Vi humpet og ristet noe helt forferdelig og damekusken hoiet og skrek. Ingen andre hadde så vill hest om oss. Vi stoppet og så på et par pagodaer underveis, men nå var vi begynt å bli mettet på templer og pagoder. Båt tilbake til sjåføren vår som ventet på andre siden av elven. MEN, jeg glemte at før dette kjørte vi og såg på broen Ubein i Amarapura. Verdens lengste bro i teak, ca 1200 meter. Viktig bindeledd mellom landsbyene i gammel tid. Litt skummelt å gå på den, spiker og løse planker. Det siste vi gjorde denne dagen var å stoppe i et gammelt hus hvor vi fikk kjøpt billetter til Bagan. En gammel mann ordnet dette på vegne av datteren sin. De lå og sov alle sammen i huset sitt, da sjåføren vår vekket dem og sa vi bare kunne komme inn. Det var et privat hus, men vi fikk billetter og en flaske vann i hånda da vi gikk. Båtbillettene kostet 42$ pr person, så det var ganske dyrt. Hyggelige folk. Stuptrøtte kom vi oss tilbake til hotellet, sa adjø til vår hyggelige sjåfør med løfte om at han skulle plukke oss opp på hotellet søndags morgen kl 0600 og ta oss til båthavnen. I morgen skal vi bare slappe av!

Lørdag 25. februar: Mandalay.
Denne dagen tok vi det med ro. Las i bok og strikket og ruslet en tur til sentrum av byen. Tenkte å handle, men det var ingenting å handle. Fant et stort shoppingsenter, men det var ingen kunder i butikkene, bare råflotte butikker med importerte varer og knalldyrt. Det var ingen steder å sette seg ned å ta en kaffekopp, det var i det hele tatt veldig lite kaffebarer og små restauranter. De stod på gatene og lagde mat og hadde små plaststoler hvor de satt og spiste. Dette var helt naturlig for dem, men vi er jo ikke vandt til dette og uffer oss kanskje litt over hygienen og alt støv og dritt fra trafikken.

Søndag 26. februar båttur Mandalay – Bagan.
Vi dro med en ganske stor båt fra Mandalay. Dessverre fikk vi ikke vår gamle sjåfør, men en sjåfør som var morragretten og fant ikke stedet hvor båten gikk fra. Derfor kom vi for sent inn på båten for å finne oss en fin sitteplass. Nå dro vi av gårde på en 10 timers båttur på elva Irrawaddy eller Ayeyarwaddy som den også er kalt. Dette er den lengste elven i Myanmar med en lengde på 2000 km. Elva starter ide tibetanske fjellene i Kina. Før var dette eneste vei til Mandalay før veier og jernbaner ble bygd. Templer og pagoder ligger spredt på \åassidene. Etter hvert flater landskapet seg utog det ersom å være på et åpent hav. Møter mange lastebåter og passasjerbåter på turen. Var fremm kl 1700 i Bagan. Litt småslitne tok vi drosje sammen med et ungt engelsk par og ble kjørt til Bagan Emarald Hotel. Dette hadde vi bestilt på forhånd for 3 dager. Hotellet ligger et stykke fra sentrum, men det var deilig og fredelig med basseng og god komfort. Kostet 40$ pr natt inkl deilig frokost. Koste oss på hotellet på kvelden, tok et kveldsbad i bassenget og så på olnedgangen. Kjøpte oss cuba libre ved bassengkanten, las bok og strikket.

Mandag 27. februar Mount Popa:
Ca en times kjøring fra Bagan ligger Mount Popa, som er en utdødd vulkan og som sies å være bolig for de gamle åndene nat. Ruinene av Bagan dekker 42 kvadratmeter og har over 2000 monumenter. Her er 3000 templer, pagoder og stupaer. Viktig kultursenter i landet. På fjelltoppen Popa finnes kloster, pagodaer og andre helligdommer. Det var 777 trappetrinn opp til toppen og herfra kunne vi skue utover slettene i Bagan med alle sine pagoder. På veien opp var det massevis av trappevaskere som ba om penger. Går ut fra at hvis du var snill og ga penger, ville vi ble belønnet av de gode åndene nat og få et godt liv. I tillegg fløy det rundt apekatter som rappet sjokolade fra de små barna, skikkelig frekke! Hvis du ikke holder deg inne med natgudene, vil det gå deg ille. På veien hjem stoppet vår ikke engelsktalende sjåfør på et marked hvor de laget sjokolade, olje med bambusstenger i, sesamfrø, peanøtter og hjemmebrent, der stod sats og skummet på kannene. Veldig artig å se og måtte jo kjøpe noen smaksprøver. Dro hjem etterpå og koste oss på hotellet med svømming og happy hour. I kveld ble det en spennende drink som jeg ikke husker navnet på.

Tirsdag 28. februar Bagan, Emeralda hotell.
Deilig frokost i 2. etasje med utsikt over et ganske stusselig og tørt landskap. Plutselig ser vi mange varmluftsballonger som stiger opp i horisonten. Bagan er jo helt flatt landskap. En populær måte for turister å se området på er med varmluftsballong. Disse starter om morgenen, ved soloppgang, og før heten slår til. Varmluftsballongene drev med vinden innover sletten. Vi så gassbrennere som tentes for å justere høyden. Etter frokost bestilte vi en bil med engelsktalende sjåfør en halv dag sightseeing. Dette kostet 25000 kyats. Dro av gårde og besø synes jeg alle disse er like. Det er svære gullbelagte buddhaer og folk stikker pengesedler i hendene på disse buddhaene som om de tror at de kan kjøpe seg goodwill av gudene. Ble litt lei av alle som ville selge ting og tang, det være seg rubiner, malerier, suvenirer og små yndige barn som selger tegninger de selv har laget. Det var jordskjelv i Bagan i august 2016 og mange templer ble lagt i ruiner. De er nå i full gang med å bygge disse opp igjen. Sjåføren spurte oss: Do you want to climb? Og vi svarte ja og dermed slapp han oss av utenfor en pagode der det var stupbratte smale trappetrinn rett opp. Jeg turte ikke å se meg tilbake, men bare klatret rett opp og håpet jeg ikke skulle bli svimmel og miste fotefestet. Kom oss til toppen og ble belønnet med en fantastisk utsikt, men vaklevorent var det på toppen uten noe gelender eller sikring. Hadde jeg ramlet ned disse trappetrinnene, hadde det gått lukt til helvete, men vi hadde vel med oss noen gode ånder fra natgudene. Etter diverse besøk i templer i varmen, sa jeg fra til drosjesjåføren at nå ville jeg se hvordan de lever og bor i et vanlig hjem i Bagan. Dermed tok han oss med ut på landsbygda og vi fikk besøke en familie og så hvordan de levde i bambushusene sine, bar vann på skuldrene, vevde og spant og sanket peanøtter og andre korn. Jeg syns de var veldig godt organisert og det var en ro og fred. En dame smurte meg inn i ansiktet med denne gule sausen som de kliner i ansiktet . Dette skal være godt for huden og verne mot sterk sol. Samtidig er det litt stas for burmafolket at vi turister vil gå med det. De lo da jeg hadde fått malt dette i ansiktet og drosjesjåføren sa at nå var jeg en av dem. Da jeg kom tilbake til hotellet, reagerte alle i resepsjonen på dette, smilte og sa at nå var jeg akseptert som en virkelig venn. Koste oss igjen ved bassenget om kvelden. Etter en liten diskusjon, gikk Hans med på å ta buss fra Bagan til Yangon. Han ville helst ta fly, men det kostet utrolig masse i forhold til bussen. Dessuten får vi sett mye av Myanmar når vi kjører. Bussturen kostet 13000 kyats pr person. Skulle vi tatt fly villet det kostet 42$ pr pers.

Onsdag 1. mars: Buss til Yangon
Bussen var helt ok. Gode seter og veiene var helt greie. Hadde et stopp. Så en militærbil på veien, den så skummel ut. Hadde en lang reise foran oss. Kom til Yangon kl 1800 og dro fra Bagan kl 0800, altså en 10 timers busstur. Så drosje til flyplassen fra bussholdeplassen. Kranglet med en ekkel sjåfør med råtne tenner som skulle ha altfor mye for å kjøre oss. Nå begynner vi å kjenne prisene her og lar oss ikke lure så lett. Fikk til slutt en trivelig sjåfør. Ventet til kl 0100 på natta før flyet gikk til HongKong. Deretter var det 6 timers venting i HK og så 12 timers flyreise til London. Der gikk det kjapt videre til flyet til Oslo. Landet kl 2305 på Gardermoen hvor Ida hentet oss. Ganske slitne da!

SNIPP SNAPP SNUTE SÅ VAR DET EVENTYRET UTE!

Så er vi hjemme og hverdagen har innhentet oss. Hva er det egentlig som har festet seg i hodet mitt etter denne turen?

* Jo, først og fremst det faste blikket til folket og smilet.

* Så de gulmalte ansiktene til både damer og barn.

* Æsj, de røde leppene og svarte råtne tennene til menn som spyttet rødt og tygde betel.

* Pagoder, templer og kloster i massevis. Svære gullbelagte buddhaer.

* Turen til landsbyen hvor de bodde i bambushus og levde sitt hverdagsliv.

* Solnedgangen på trekkingen, ved bassenget og på vingården

* Husene bygd på pæler i Inle laken

VERDT Å VITE OM MYANMAR

Høydepunkter på en reise til Myanmar/Burma

Høydepunktene står i kø på reisen til Myanmar, et land med en fascinerende historie, der den tradisjonelle, buddhistiske kulturen fremdeles delvis har lykkes i å motstå mange påvirkninger utenfra. Over Yangons hustak hever Shewadagon-pagodens gylne spir seg mot kveldshimmelen mens pilgrimmer valfarter for å ofre til Buddha. På Inle-sjøens speilblanke vann ror fiskere med føttene mellom landsbyer på pæler, og på Bagans tørre sletter ligger tusenvis av imponerende templer.
Helt andre opplevelser venter i deg i livlige Mandalay, en by med fargerike markeder og mange historiske templer. Det er også nær Mandalay at du finner den fantastiske teakbroen, tempelbyen Monywa, der tiden har stått stille, og de fantastiske gamle kongebyene Amarapura, Mingun, Ava og Sagaing. Hvis du reiser enda lengre ut på landet, inviterer tempelfjellet Mount Popa, huletemplet ved Pindaya og de små etniske landsbyene rundt Kalaw til flere eventyr. På en avsluttende badeferie ved Ngapalis vidunderlige tropestrender kan du slappe av og fordøye feriens mange opplevelser. Yangon og Swedagon. Yangon er i dag en stor by med over 5 millioner innbyggere. Men den minner ikke mye om andre asiatiske storbyer. Her er det ingen trendy kaffebarer eller neonopplyste shoppingsentre. For Yangons sentrum er preget av vakre kolonitidsbygninger, og travle forretningsfolk er avløst av rødkledte munker underveis mellom byens utallige templer. Yangons ubestridte grønne lunge er den store parken Kandawgyi, der lokalbefolkningen samles for å hygge seg sammen mens de nyter utsikten over sjøen og Swedagon-pagoden som hever seg høyt over byen. Swedagon er Myanmars helligste tempel og et av de vakreste templene i hele Asia. Det høye forgylte spiret med en topp prydet av tusenvis av edelsteiner sies å inneholde åtte hår fra Buddha. Rundt bygningen ligger det hundrevis av mindre helligdommer dit pilgrimmer kommer for å ofre. Der er alltid en fantastisk stemning ved Swedagon. Spesielt imponerende er helligdommen sent på ettermiddagen når det myke lyset får det forgylte tempelet til å gløde.

Ruinbyen Bagan
Bagan er et fantastisk syn. Ikke minst i soloppgangens skjær fra toppen av en pagode der du har fritt ut Ayeyarwaddy-elven. Bagans storhetstid startet for nesten 1.000 år siden, og over en periode på 230 år ble ikke mindre enn 4.400 templer reist til ære for Buddha. Men alt dette sluttet brått i år 1287, da byen ble erobret av den mongolske hæren. Til tross for dette var Marco Polo meget imponert da han besøkte Bagan 12 år senere, og han beskrev byen som: ”…dekket av gull så tykt som en finger … et av de verdens flotteste syn”. Gullet er forsvunnet i dag, men de rundt 2.000 gjenstående templene utgjør fremdeles en av verdens mest imponerende ruinbyer. Men Bagan er ikke bare et museum. Området er levende, med små landsbyer og fargerike markeder, og du kan ofte se oksekjerrene trille på de støvete hjulsporene mellom templene.

Mount Popa
Helligdommen Mount Popa ligger dramatisk på toppen av en 737 meter høy utdødd vulkan og er viet Myanmars eldgamle religion: nat. Nat er ånder som lever i naturen, og hvis du holder deg inne med åndene gjennom ofringer, kan de hjelpe deg med alle slags store og små ting i hverdagen. Men blir du uvenner med en nat-ånd, kan de virkelig gjøre livet surt for deg. Åndene kan til og med besette deg og få deg til å gjøre ting offentlig som kan føre til at du blir utstøtt av samfunnet. Nat-ndene ved Mount Popa liker for eksempel ikke røde eller svarte klær og stoffer. De liker heller ikke svinekjøtt eller folk som banner og snakker stygt om andre. Så husk på det når du besøker stedet. Mange burmesere tror på både Buddha og nat-åndene, for de fokuserer på to helt forskjellige ting. Buddhismen handler om reinkarnasjon og det neste liv, mens nat-åndene kan hjelpe deg i dette livet.

Mandalay
Mandalay er i dag en travel handelsby full av markeder, rickshaws og små verksteder der tradisjonelt håndverk holdes i hevd. Men Mandalay er også meget rik på historie. Byen var Myanmars siste kongelige hovedstad, og utallige aktive templer og klostre ligger spredt rundt i de travle gatene. Deriblant det prektige tretempelet Shwenandaw Kyaung som er den eneste gjenværende bygningen fra byens opprinnelige kongepalass. Pilgrimmer valfarter også til Mahamuni Paya med landets helligste Buddha-statue og Kuthodaw Paya med sine 729 steintavler med inngraveringer som er kjent som ”Verdens største bok”. Det beste overblikket over palass og templer har du fra åsen Mandalay Hill, der det også ligger flotte templer.

Kongebyer rundt Mandalay
Rundt Mandalay ligger det fire gamle kongebyer som alle kan by på spennende opplevelser. Amarapura er berømt for sine aktive munkeklostre og den vakre 1,2 kilometer lange teakbroen.
Sagaing har også mange templer og klostre, og den stemningsfulle turen med hest og vogn mellom Avas gamle ruiner gir ro i sjelen. Mingun når du enklest med båt fra Mandalay, og allerede på lang avstand kan du se den enorme stupa-basen som ville blitt en av verdens største stupaer, hvis ikke kongens død i 1819 hadde satt en stopper for byggeprosjektet.

Inle-sjøen
Synet av Inle-sjøen er imponerende. Den vakre, speilblanke sjøen ligger omgitt av lave fjell og danner et eventyrlig, flytende landskap som er hjemstedet til intha-folket og en rekke andre etniske minoriteter. Landsbyene står på pæler, markedene flyter på vannet og fiskerne ror med føttene. Langs bredden samles folk fra nær og fjern for å handle på de daglige markedene, og i de små landsbyene fremtrylles alt fra vakre tekstiler til hjemmerullede sigarer. Inle-sjøen ligner ingen andre steder i Myanmar, og det er vanskelige å ikke la seg begeistre av de flotte landskapene og den eksotiske stemningen.

Badeferie ved Ngapali
Ta av deg skoene og finn det perfekte stedet langs Ngapalis lange, hvite tropestrand som flankeres av vaiende palmer på den ene siden og turkisblått vann på den andre. Til tross for at den ca. 3 kilometer lange stranden er blant de beste i Myanmar, kommer det forbausende få turister hit. Så her kan du virkelig slappe av og tenke tilbake på alle de flotte ferieopplevelsene dine mens du nyter synet over havet og de lokale oksekjerrene som av og til triller forbi. Nær stranden ligger flere små landsbyer, og herfra seiler de lokale fiskerne hver morgen ut på havet for å fange den fisken som tilbys på menyene i Ngapali senere på dagen.

Mange flere høydepunkter i Myanmar:
De stedene vi har nevnt her er bare noen få av Myanmars mange høydepunkter. Du kan også vandre mellom små landsbyer ved Kalaw, besøke huletemplet ved Pindaya og la deg imponere av synet av de rundt 2.500 stupaer som står side ved side ved Kakku. Tempelentusiaster bør også få med seg byen Monywa, dit turistene sjelden kommer, som prydes av flere hundre tusen Buddhaer. Noen av dem er blant verdens største. Helt andre opplevelser venter i kolonitidsbyen Pyin Oo Lwin, omgitt av bølgende åser og frodige marker. Eller reis til vanns og opplev livet langs Ayeyarwaddy-elven fra en elvebåt som stille og rolig beveger seg gjennom solskimrende landskap.

* Hovedstad Naypyidaw

* Styreform Republikk

* President Htin Kyaw

* Visepresidenter Myint Swe, Henry Van Thio

* Offisielt språk Burmesisk

* Uavhengighet fra Storbritannia fra 4. januar 1948

* Valuta Burmesisk kyat (MMK)

* Nasjonaldag 4. januar

* Nasjonalsang Gba Majay Bma

Grenser mot Bangladesh og India i vest, Kina i nordøst, Laos i øst og Thailand i sørøst. Landet har over 2 000 km kystlinje mot Andamanhavet og Bengalbukta. Fra 1962 til 2011 ble landet styrt av en militærjunta, under sterk internasjonal kritikk. Det første valget i Burma på 20 år ble avholdt i november 2010. Til tross for at landets nye parlament og regjering av januar 2011 er dominert av representanter med bakgrunn fra militærjuntaen, har de i løpet av 2011 gjennomført en rekke reformer som har ledet landet i en mer demokratisk retning. Hovedstaden ble flyttet til Naypyidaw fra Rangoon 7. november 2005.

Navnene Burma og Myanmar er begge romaniseringer av statens navn på burmesisk og ifølge daværende miljøvernminister sa Erik Solheim i 2012 at Burma forbindes av noen innbyggere med det britiske koloniherredømmet.[1] Begge navnene er i dag brukt hyppig til å fremme politiske budskap, blant annet ved å benytte Burma for å vise opposisjon til det nåværende militærdiktaturet, som offisielt har tatt navnet Myanmar. Det er ulikt hvorvidt stater har anerkjent navnbyttet, og enkelte benytter Union of Burma eller Union of Myanma. Fullt offisielt navn på burmesisk er Pyidaunzu Thanm?da My?ma Nainngandaw og dets kortform er Myanmar Naingngandaw.[4]

* Myanmars lengste og viktigste elv er Irrawaddy som er nesten 2 170 km lang. Majoriteten av Myanmars befolkning bor langs elven. Den største innsjøen er Indawgyi. Landets kystlinje er 1 930 km lang.

Det finnes mer enn hundre etniske grupper og undergrupper i Myanmar, hvorav de syv mest folkerike er: burmanere (som utgjør ca. 60 prosent av befolkningen), fulgt av shan-, karen-, chin-, kachin-, karenni-, mon- og arakan-(rakhine-)folkene. Disse syv etniske gruppene har hver sin (del)stat («fylke»).

* Religion: Legg merke til at ordet burmaner refererer til en av de etniske gruppene, mens betegnelsen burmeser tidligere ble brukt om alle borgere av Burma. Burmaner handler altså om etnisitet og burmeser om nasjonalitet. De etniske minoritetene kalles derfor ofte ikke-burmanere. Mens 80-90 prosent av befolkningen i landet er buddhister, tilhører store deler av de etniske minoritetene kristendommen, islam eller hinduismen. 89 % er buddhister, 4 % kristne, 4 % muslimer og resten utgjør under to prosent.[4]

* Det har bodd folk i den delen av Asia som vi i dag kjenner som Myanmar i mer en 11 000 år, men den første omkring 5000–3500 år siden, da Monfolket begynte å migrere dit. De dannet sitt første kongedømme (Suwannaphum) der (i et område som trolig tilsvarer dagens Tanintharyi) omkring år 300 f.Kr. Fra midten av 800-tallet dominerte Monfolket hele den sørlige delen av dagens Burma, samtidig som det i det nordlige Burma ble dannet løselige koalisjonsgrupper i form av småkongedømmer (småstater).

* Burma var et uavhengig kongedømme helt til landet ble okkupert av britene og innlemmet i Britisk India i to omganger. Nedre Burma (kystområdene med byen Yangon) på 1850-tallet, mens de indre delene av Burma med hovedstaden Mandalay fortsatte som eget kongedømme under sin siste konge, Thibaw i 3 Kongen ble avsatt og deportert til eksil i India og hele landet ble formelt en del av britisk India. Japan okkuperte landet under andre verdenskrig, men Storbritannia tok det tilbake i 1945. Etter krigen var det et stort ønske i Burma om uavhengighet fra Storbritannia. General Aung San (far til Aung San Suu Kyi) hadde under krigen fått en sterk posisjon både som geriljaleder og politisk leder, og ledet forhandlingene med Storbritannia. Aung San hadde lyktes både med uavhengighetsforhandlingene, og landets mange politiske og etniske grupper hadde blitt enige om en konstitusjon. Like før uavhengigheten, under et regjeringsmøte ble Aung San drept i et attentat. Landet ble uavhengig i 1948, da som Unionen Burma med U Nu som statsminister. Økonomisk så situasjonen lys ut, med et BNP som ett av de sterkeste i Asia. Politisk var situasjonen mer ustabil. Store deler av landet var enten kontrollert av kommunistgeriljaen eller ulike etniske grupper som ønsket løsrivelse fra unionen. Et militærkupp ledet av general Ne Win i 1962 gjorde slutt på det demokratiske Burma.

Ne Win ledet landet i 26 år, men i 1990 ble demokratiske valg gjennomført. Aung San Suu Kyi og hennes parti . I 1989 endret regimet landets offisielle navn fra Burma til Myanmar, samtidig som navnet på mange byer ble endret, som f.eks. hovedstaden som endret navn fra Rangoon til Yangon. Navneskiftet er omstridt, og bruken av Myanmar er fortsatt begrenset de fleste steder i verden. I norsk presse og dagligtale kalles landet normalt Burma, mens UD bruker Myanmar. I november 2005 annonserte militærjuntaen at landets hovedstad skulle flyttes fra Yangon til

* Militærstyret 1962–2011

Burma var under militærstyre fra 1962 til 2011, fra 1988 til 2011 ledet av Det statlige rådet for gjenopp utviklingsrådet (SPDC).

* Regimet ble kraftig anklaget for ikke å respektere menneskerettighetene. Motstand og politisk opposisjon mot regimet blir ikke tolerert. Aung San Suu Kyi ble valgt som statsminister i 1990, men ble nektet å tiltre stillingen av militæret. Både hun og nestlederen i hennes parti, Tin Oo, har siden den gang tilbragt mesteparten av sin tid i husarrest. Aung San Suu Kyi satt sammenhengende i husarrest fra mai 2003 og frem til 13 november 2010 -da hun ble løslatt. Siden slutten av 1980- tallet har hun sittet i husarrest eller fengsel i til sammen 13 år.

* I 2005 ble det utgitt to fyldige rapporter om de vanskelige forholdene for Burmas rundt hundre ulike etniske minoriteter. Den britiske menneskerettighetsforskeren Guy Horton publiserte i mai den 600 sider tykke rapporten Dying Alive, som bl.a. kartlegger tallrike og systematiske overgrep mot minoritetsfolkene som lever på flukt fra regjeringssoldater i grenseområdene mot Thailand. Denne rapporten dannet deler av grunnlaget for en annen viktig rapport, fra Václav Havel og biskop Desmond Tutu, og tilsammen bidro disse rapportene til at Burma for første gang ble formelt diskutert i FNs sikkerhetsråd høsten 2005. Det ble forøvrig ikke vedtatt noen FN-resolusjon overfor militærjuntaen.

Så var vi tilbake på plass i Grekerbua. En måned hjemme går fort. Først passet vi barnebarn på Ottestad og deretter dro vi til Svelgen. Aslaug kom hjem fra Os og som alltid er det artig å gå på Kopen (COOP) og møte gamle kjente. Noen kjenner vi igjen og andre kjenner oss igjen. Årene går … Det ble krabbelag på bua og vi fråtset i nyraka krabber. Peren og Tore hadde hatt en eventyrlig kveld på sjøen og rakte en haug med krabber.

Siste to ukene «ferierte» vi på Siggerud. Det første Hans gjorde da vi kom hjem, var å kjøpe seg ny bil. En Mercedes stasjonsvogn og selgeren var Laila på Tynset. Laila leverte bilen på døra i Hyttengveien, god service! Synes vi rakk å møte mange venner på disse dagene. Avsluttet med et gourmetmåltid hos Line i Hyttengveien sammen med gode venner.

Tirsdag i forrige uke dro vi med Apollon charter til Zakynthos. Dette fordi det var restplass og billig. Artig med nye reiseruter, men dette ble både morsomt og lang tur. Først buss, så ferje, så buss til Patra, her ble det et langt stopp, så buss videre til Rio og skifte buss der til Preveza. Egentlig ble vi bare forvirret av en overhjelpsom mann som ledet oss helt på ville veier. Vi kom oss til flyplassen i Preveza hvor gamle Nissan stod nedstøvet og ventet på oss. Den startet og gikk som en klokke til Parga! Langt på natt og i mørket kunne vi krabbe om bord i båten vår. Grekerbua var fortsatt utleid til Beverly med familie som vi neste dag kunne vinke farvel til og vi flyttet inn igjen. De hadde passet godt på huset og hadde stortrivdes, men alle blomstene var stein død.

Nå har vi hilst på alle naboene igjen. Alle var litt fortvilet fordi den sinte naboen vår som rev ned gjerdet vårt, har begynt å restaurere huset sitt og sier hun vil flytte tilbake. Det varsler ikke godt når hun har kastet en svær haug med søppel der hvor gjerdet vårt stod og nå er det nesten ikke passasje for oss å komme inn. Uff og uff. Men naboene trøster oss og sier de alle er på vår side og da får vi ta det som kommer.

I helgen dro vi på seiltur. Godt å svømme igjen og nyte den vakre solnedgangen. Fortsatt mange turister i Parga, men på langt nær så mange som i august. I går kom en gjeng med nordmenn og da ble det ouzo på Johnny’s Bar og en tur innom fotballpuben. Men der gikk vi fort ut igjen, vi ble jo rundjult av tyskerne! I kveld blir det middag på Sakis med Britt og Leif fra Sarpsborg. Så nå er alt som det skal være! Til helgen drar vi på et par ukers seiltur sørøver langs Peloponnes sammen med våre båtvenner Ann-Mari og Arild. Gleder oss masse til å se nye steder.

Nyt høstfargene der hjemme, her er det bare brunt og tørt, har ikke regnet siden juni!

På Sande – Per, Aslaug og Kari. Alltid masse god mat og kaker!

Forbereder buafesten, her knuses krabbeklørne …
… og her spises de på bua i godt lag. Roald og Ragnhild kom også.

Tilbake på Siggerud. Erik, Henny og Gustav mater endene.
På Mjær med hatt og fjær. Chris, Fred og Wenche, en flott dag!

Så er vi kommet til siste kvelden på Siggerud. Line inviterte på havlaks fra Sørøya. Kjempegodt! Line, Vidar, Hans, Heidi og Grete.
… og dette kom vi hjem igjen til i Parga! Lurer på når dette blir fjernet…. Var da penere å ha et gjerde der!

Tiden flyr og vi er snart inne i siste sommermåneden! Det har vært mye liv og røre i Grekerbua siste tiden. Store og små har kommet og gått både sent og tidlig. Noen drar på badestranda, andre på båttur og noen på biltur. På kveldene er det kort vei til restaurantbesøk eller kanskje en ouzo på Borgen. På veien hjem passerer vi restauranten Sakis og da blir vi vinket inn til en ouzo der også. Så slik går no dagan, late dager uten klokke, det er vel det som er ferie.
Pål og alle tre trollungene har vært her i 4 – 5 uker og i morgen er det hjemreise for hele gjengen, DA blir det stille i bua! Tante Ida har vært her vel en uke og vi savner smoothien hennes! Spinat, agurk, banan, sitron, havregryn og eplesaft i en blender, kjernesunt og kjempegodt! Ida reiste videre til Kroatia fra Thessaloniki. Ungene er blitt godt kjent i Parga etterhvert og farter nå rundt på egen hånd. Gregers går til Sofie og handler og betaler med euro og på kjøpet får Elsa en kjærlighet på pinne fra Sofie.
Det har vært varme dager de siste ukene og Parga er stappfull av turister. Det er nesten som å gå i kø på promenaden på kvelden. Blir godt å reise hjem til Norge snart. Vi drar hjem 3. august og blir hjemme en hel måned. Grekerbua leies ut til en hyggelig britisk familie. Det er fint at det bor folk i huset.
Ellers kom Asbjørn tilbake fra fiske i Finnmark med røkelaks og kongekrabbe og vi ble invitert til et herremåltid ombord i Snowbird, smakte fortreffelig! Ida var med oss til Metsovon en dag, hvor jeg igjen fikk møte min gode venninne Effi, som var gresklæreren min da vi bodde i Hellas. En flott dag. Et annet kjempehyggelig besøk vi har hatt, er Rigmor Arnøy, hennes sønn Sondre med kone og 3 døtre. Rigmor med familie var en av 5 norske familier som bodde i Metsovon på 80-tallet. Sondre og Pål var lekekamerater og i dag er de 40 år og har 3 barn hver! Åra går …
En rar liten hendelse: Pål har funnet en sjelevenn! Blant alle de hundrevis av badende på Valtos Beach, var det Pål som ble plukket ut og fikk en trofast beundrer. Denne bikkja fulgte etter ham hvor han enn gikk og var med helt hjem i Grekerbua. Vi prøvde å få han til å gå tilbake hvor han enn kom fra ved å stenge ham ute ved porten, men på et blunk hadde han løpt rundt kvartalet og inn bakdøra og stod og logret med halen og ventet på Pål. Han la seg ned ved stolen hans og nektet å forlate ham. Ingen vet hvor han hører hjemme, men han hadde halsbånd. Amalie ville ha ham med hjem til Norge og lå våken hele natta og tenkte på hunden. Han svømte til og med ut på brettet til Pål! Etter mye styr fikk Pål lurt han ned igjen til Valtos Beach og greidde å snike seg bort og opp noen trapper og siden har ingen sett denne sjarmøren.

Nå skal det bli godt å komme hjem til brunosten og kjølige netter! See you!
Amalie og Gregers ror til lands …
Bestemor har alltid god hjelp av Elsa på kjøkkenet!
Vi tok oss fri fra de små barna og hadde en fredelig middag på Sakis!
… og Ida var på flørtern med Evangeli!
Lunsj ombord på Snowbird, Asbjørn hadde medbragt laks og kongekrabbe fra Finnmark, herlig!
Sjøliv! Nyter livet!
Rigmor og Effi i Metsovon
Pål og Sondre med alle barna sine!
Kongen på kongestolen!
Pål med sin beundrer!
Her skulle han være!

Det er varmt i Hellas! I går viste gradestokken 40 varme og det er heftig for en nordboer! Mange som misunte oss seilbåten i går, folk trippet rundt i den varme sanden mens vi seilte fornøyde ut i havet med god bris fra nord og vind i seilene.
Vi har vært på en ukes seilas sørøver og i løpet av denne uka, kom virkelig sommervarmen for fullt. Vi hadde ikke noe mål eller mening med turen og lot vinden bestemme hvor vi skulle. Endte opp i Meganisi. Ved innseiling her, ser vi på AIS’en at Aurora ligger i havn med sitt mannskap Henny og Bjarne. Fikk en hyggelig middag sammen på Vathi. Alltid hyggelig å møte nordmenn og spesielt stryninger og vi blir alle litt breie i språket når det lir utpå. Det var SantHans også mens vi lå der og vi hørte rykter om at svenskene er gode på denne feiringa. Vi ble tipset om at det var en samling av våre landsmenn i øst på en strand som blant skandinavere kalles Midtsommerbukta. Vi rusla over heia og fant svenskene. Men det var tamme greier, vi spiste vår medbrakte mat og ruslet til Vathi og endte opp i Aurora-båten igjen hvor det ble servert GT og Henny deklamerte dikt. Mye hyggeligere. Plutselig dukket seilbåten Leikaren opp i bukta. Skipper Helge og Turid fra Stavanger var hos oss i Grekerbua for et par uker siden. Dette maritime miljøet pulserer og vi er aldri alene på tur. Søndag vendte vi nesen mot Preveza hvor vi tok i mot Amalie. Hun var blitt kjent med et annet søskenpar som reiste alene, og det er nok ikke siste gangen denne jenta reiser alene til Hellas. Siste uka har vi kost oss sammen. Det har blitt mye bading og yougurt-is. Hun har malt nisser og fugler og vært på plommeslang med bestefar. Torsdag kom neste pulje med Norwegian. Hans hentet Wibeke, Kåre, Pål og Gregers på flyet. Nå er det liv og røre i bua igjen. Vi hadde en knall dag i two Rocks Bay i går. Ungene hopper fra båten og er som fisker i vann. Morro. Og mer morro skal det bli utover sommeren …
Dette er vel starten på første fellesferieuka for de som fortsatt jobber, gled dere og nyt sommeren!
Hans Gregers maler fugler
og Amalie maler nisser og fugler
Fangsten etter at bestefar og Amalie var på plommeslang
Helge og Turid fra båten LeikarenSankt Hqans feiring sammen med svenskene i Midtsommerbukta
Henny og Bjarne fra seilbåten Aurora
Two Rocks Bay – slappe dager ….
Fyller vann på stranda i Parga
Amalie og Gregers på båttur
Han tar sjanser – gamle mannen – nå rives tuppen av muren og Hans sitter på toppen. Jeg nektet å se på …..

En liten oppdatering av Parga-livet før vi legger ut på en ukes seilas sydover. Grekerbua leies ut til et hyggelig par fra Sandnes, de var her en uke i fjor sommer og ønsket seg tilbake til Parga i år også.

Varmen har kommet til Hellas. I natt hadde vi på aircondition for første gang i år. Gradestokken ligger i underkant av 30 grader og svetten renner når vi går i solsteiken midt på dagen. Nå er turistene på plass og det er liv og røre overalt. Vi kjenner etterhvert mange seilerfolk og plutselig dukker det opp gamle kjente i havna. Forrige uke kom Sigbjørn og Hilde med et vennepar fra Fredrikstad og vi endte opp på Valtos Beach til gresk aften med sang og musikk. Gamlemor danset på bordet i år som i fjor, spreke dama!
Så har grandniese Margrete og kjæresten Kristian vært i Parga en uke og vi fikk en fin tur med båten til Two Rocks Bay hvor ungdommen snorklet og koste seg. Liv og Stein Erik, svigerforeldrene til Erik, har åpnet sesongen sin i Parga, vet ikke hvor mange ganger de har feriert her, men det er mange og det er alltid like hyggelig og treffes. Denne gangen tok vi båttur til Lakka, nordspissen av Paxos, et hyggelig lite sted. Fikk også en flott tur opp i fjellene rundt Parga, kjørte med bil et stykke og gikk på nye stier. Det rare er at alle stiene ender opp i en kirke, skjønner ikke at de bygger alle disse kirkene langt ut i hutiheia. Ble både svette og varme og det var godt å sette seg i bilen med aircondition og kjøre til Acheron hvor vi fikk kjølt oss ned i elva. Flott tur.
For tiden ligger Johanne og Asbjørn med sin catamaran i havna og i kveld blir det middag på Sakis. Ellers støpes det nisser og fugler og blomsterpotter i Acropolis, jeg maler og koser meg.

Håper sommeren har kommet til dere der hjemme også. Om en uke kommer Amalie og vi seiler til Preveza og plukker henne opp på flyet der. Tøffe Amalie skal reise alene med fly! Gleder oss masse!
Gresk aften på Valtos Beach sammen med Hilde og Sigbjørn + venner.
Kristian og Margrete ombord i Ranja på Two Rock Bays
Det er «bade-Liv» i Lakka. Liv bader for første gang fra båten og det ga mersmak!
To fornøyde kjekke karer etter at de har fått lunsj i Lakka.
Vi venter på carbonaraen på restauranten ved elvebredden i Acheron
Fjelltur – flott utsikt!
Denne skilpadden møtte vi på veien.

… og her sitter nissene i vinduskarmen og tørker seg.